Du er her

  • Hjem
  • /
    NYHETER
  • /
    Bergens vannflater bedrer luftkvaliteten

Bergens vannflater bedrer luftkvaliteten

Store vannflater rundt bykjerner reduserer luftforurensningen på kalde dager med såkalt inversjon. En studie gjennomført i Bergen av forskere ved Nansensenteret viser at dette er en effekt som Vestlandets hovedstad nyter godt av.

Av Otto von Münchow (tekst og foto)
Frilansjournalist, Bergen

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

– Vi ser for eksempel at nitrogenoksider fra trafikken blir ført bort av trekken som de store vannflatene skaper, forteller Tobias Wolf-Grosse, forsker ved Nansensenteret. Han har studert effekten av større vannflater på forurenset luft i et bymiljø.

Bergen sentrum ligger som en gryte mellom sine sju fjell. Om vinteren når luften står stille, blir forurensningen stengt inne i gryten. Spesielt ille blir det under perioder med inversjon, det vil si når temperaturen langs bakken er lavere enn den høyere opp i luften. I Bergen vil da typisk luften holde høyest temperatur på rundt 250 meters høyde.

Forsker Tobias Wolf-Grosse (t.v.) og markedskontakt Lasse Pettersson, begge ved Nansensenteret, har studert hvordan store vannflater kan bidra til å redusere luftforurensningen i Bergen.

En slik omvendt temperaturgradient hindre sirkulasjon av luften nær bakken. Dermed blir heller ikke luftforurensningen fra for eksempel biltrafikk, oppfyring og skip som ligger til kai med hjelpemotorer i gang, flyttet bort fra kildene. Men da er det altså at de store vannflatene rundt Bergen kan bidra til å bedre luftkvaliteten.

Trekk gjennom dalen

Forurensningen kan enkelte dager legge seg som et giftlokk over byen. På spesielt ille dager har Bergen måttet innføre datokjøring og tidsdifferensierte bompengetakster, med opptil en femdobling av bompengene inn til sentrum, for å begrense trafikken.

Bergenserne kan likevel trøste seg med at luftforurensningen ville ha vært enda verre om ikke byen hadde ligget omgitt av store, åpne vannflater. Ifølge Tobias Wolf-Grosse skaper de sirkulasjon og reduserer dermed luftforurensningen.

– Under en inversjon vil den kaldere luften langs bakken ha høyere tetthet enn luften høyere opp. Det minker turbulensen og hindrer utskifting av luften i dette luftlaget. Derfor får vi en dårlig luftkvalitet nær bakken, forteller Wolf-Grosse til Samferdsel.

Han forklarer at temperaturen over vannflater normalt vil være høyere enn over land om vinteren når det er inversjon. Det fører til at luften over vann stiger opp og drar med seg luften fra de kaldere områdene over land. Gjennom Bergensdalen får en dermed en trekk nedover særlig mot Byfjorden, men også mot Puddefjorden og Store Lungegårdsvannet.

– Dette er grunnen til at det nesten alltid er vind eller en trekk ned dalen ved inversjon, påpeker Wolf-Grosse.

Effekten ikke kvantifisert

Disse funnene er et resultat av Wolf-Grosse sin doktorgradsstudie, finansiert av GC Rieber og et forskningsprosjekt som Nansensenteret gjorde i forbindelse med en studie av Bergen havn.

Forskerne skulle finne ut hvor mye supplybåtene i havnen bidrar til forurensningen i perioder med inversjon. Og de fant da altså samtidig at temperaturforskjellen mellom land og vannflatene var viktige for å redusere luftforurensningen.

På spørsmål om hvor mye denne trekken faktisk reduserer forurensningen, svarer Tobias Wolf-Grosse at det har en ikke noe svar på.

– Det har vi ikke analysert. Det var ikke nødvendig for å gjennomføre prosjektet og er derfor ikke inkludert i rapporten. Men vi vet fra andre områder uten store vannflater som dem rundt Bergen, at luftsirkulasjonen kan være vesentlig mindre, sier han.

Han trekker frem Glattalpen i Sveits, Meteor Crater i Arizona og Nesbyen i Norge som eksempler på gryter der en eventuell forurensning akkumuleres på grunn av mindre luftsirkulasjon.

Om luftkvaliteten faktisk blir dårligere under en inversjon, er avhengig av om det skjer utslipp og i hvor stor grad. Bergen har ganske lange perioder med inversjon på grunn av en lang mørketid der det ikke er nok sol til å heve overflatetemperaturen, men ofte «reddes» luftkvaliteten av mye nedbør og vind.

Bybanen vil gi redusert vannflate

Som en følge av studien til Nansensenteret har det i lokale medier vært pekt på et paradoks når neste trinn av Bybanen skal bygges ut. Da må nemlig deler av Store Lungegårdsvannet fylles i for å gjøre plass til den nye traseen og en park utenfor der igjen.

Det blir hevdet at denne utfyllingen vil begrense sirkulasjonen som skapes av varmere vannflater. Dermed skulle Bybanen, som skal være et miljøtiltak, kunne komme til å redusere luftkvaliteten.

Ifølge Lasse Pettersson, markedskontakt ved Nansensenteret og også han engasjert i denne studien, er det imidlertid ikke grunnlag for å hevde noe slikt.

– Vi har ikke simulert en slik situasjon. Effektene på luftkvaliteten av en påfylling langs den ene bredden vil være begrenset. Ja, hvis du fyller hele Store Lungegårdsvannet, vil det ha en effekt på sirkulasjon, sier Pettersson.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Webmaster/nettredaktør: Are Wormnes. Telefon mobil: 911 47 978. Epost: awo@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS