Du er her

  • Hjem
  • /
    FORSKNING
  • /
    Flyets store betydning for desentralisert utdanning

Flyets store betydning for desentralisert utdanning

Flyets betydning for universitets- og høgskolesektoren er seks ganger større i Nord-Norge enn på Østlandet og nesten dobbelt så stor i Nord-Norge som i Trøndelag samt på Vestlandet og Sørlandet, viser en studie fra Handelshøgskolen, Nord universitet.

Av Gisle Solvoll og Thor-Erik Sandberg Hanssen
Solvoll og Hanssen er førsteamanuenser ved Nord universitet, Handelshøgskolen

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Undersøkelsen er gjennomført som en del av et prosjekt om luftfartens samfunnsnytte, finansiert av Avinor.

Generelt er et godt flyrutetilbud en viktig forutsetning for at den desentraliserte universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) i Norge skal fungere.

Norge har en desentralisert UH-sektor. I 2018 har NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga) registrert 33 akkrediterte institusjoner, hvorav 10 universitet, 9 vitenskapelige høgskoler og 14 høgskoler.

Mange av institusjonene har avdelinger på flere steder, slik at antall studiesteder er betydelig høyere enn 33. Eksempelvis har Nord universitet 9 campuser, fra Stjørdal i sør til Stokmarknes i nord.

Studier viser at en desentralisert UH-sektor gjør at flere ungdommer i distriktene velger å ta utdanning og jobbe der.

Å få flere ungdommer til å studere ved et universitet eller en høgskole utenfor de største byene, kan derfor bidra til at bedrifter og offentlige institusjoner i distriktene lettere kan skaffe seg nødvendig kompetanse.

En spredt UH-struktur gir imidlertid transportutfordringer både for studentene, administrativt og faglig ansatte og tilreisende gjeste­forelesere. I et land som Norge betyr dette at flyrutetilbudet påvirker attraktiviteten til en institusjon.   

Formålet med denne artikkelen er å anslå luftfartens betydning for en desentralisert UH-sektor i Norge ved å beregne luftfartens velferdsvirkninger for denne sektoren i henholdsvis Nord-Norge, Trøndelag, Vestlandet, Østlandet og Sørlandet. Artikkelen bygger på Solvoll & Hanssen (2018).

Beregningsmetode

Anta at ansatte og studenter ved en utdanningsinstitusjon gjennomfører X0 reiser, mens gjennomsnittlig billettpris er P0. Da vet vi at etterspørselskurven for flyreiser for ansatte og studenter går gjennom punktet (X0,P0), slik det illustreres i figur 1.

Trekanten øverst er konsumentoverskuddet (KO), som vi tolker som velferdsvirkningen flyrutetilbudet har for utdanningsinstitusjonen. Summen av KO for alle UH-institusjonene gir da flyrutetilbudets samlede velferdsvirkning for sektoren.

I tillegg til å være avhengig av antall flyreiser (X0) og billettpris (P0), avhenger KO også av formen på etterspørsels­kurven; jo brattere kurve, desto større blir KO. En bratt etterspørselskurve (prisuelastisk etter­spørsel) indikerer at brukerne er svært avhengig av flyrutetilbudet, og at tilbudet har stor velferds­messig betydning.

I vår analyse er det forutsatt at etterspørselskurven er lineær, slik figuren viser.

Datakilder

Antall reiser gjennomført av ansatte ved de enkelte UH-institusjoner er hentet fra Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi). Data er fra 2012. Antall studentreiser med fly er beregnet ut fra en spørreundersøkelse gjennomført ved Universitetet i Nordland (UIN, nå Nord universitet) og Høgskolen i Molde (HIM) i 2013.

Ved de øvrige institusjonene er det forutsatt at forholdet mellom studentenes og de ansattes flyreise­aktivitet er den samme som ved UIN og HIM.

 

Figur 1. Luftfartens velferdsmessige betydning ().

 

Gjennomsnittlige billettpriser betalt av ansatte og studenter ved UH-institusjonene er beregnet ved data fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen på fly (Denstadli og Rideng, 2012). Metoden for å differensiere priser mellom UH-institusjonene er redegjort for i Solvoll & Hanssen (2018).

Regional fordeling av antall flyreiser og billettpriser er vist i tabell 1.

 

Tabell 1. Antall ansatte, studenter, årlige flyreiser og billettutgifter ved norske UH-institusjoner i 2012, fordelt på regioner.

Som det fremgår av tabell 1, reiser studenter og ansatte ved UH-institusjonene på Østlandet betydelig mindre med fly enn studenter og ansatte i resten av landet. Ikke overraskende er billettutgiftene pr. person spesielt høye ved UH-institusjonene i nord og vest.

Priselastisiteter

Valg av priselastisiteter er avgjørende for størrelsen på KO. Vi har anvendt priselastisiteter for lufthavnene som de ulike UH-institusjonene sokner til med utgangspunkt i en litteraturgjennomgang av priselastisiteter ved flyreiser.

Så har vi foretatt en tilpasning til norske forhold gjennom en vurdering av alternative transportmuligheter til/fra de ulike lufthavnene. I tillegg har vi differensiert priselastisiteten mellom ansatte og studenter ved å anta at studentene har samme prisfølsomhet som fritidsreisende og at ansatte har samme priselastisitet som forretningsreisende.

Litteraturgjennomgangen viser da at forretningsreisende har en priselastisitet som er vel 50 % lavere enn «gjennomsnittselastisiteten» og fritidsreisende en priselastisitet som er om lag 30 % høyere.

 

Tabell 2. Priselastisiteter for ansatte og studenter ved lufthavnene UH-institusjonene sokner til.

Resultat

Når vi beregner samlet KO av flyreisene til ansatte og studenter ved UH-institusjonene, finner vi årlige totale velferdsvirkninger på vel 690 mill. kr., fordelt på 266 mill. kr. for ansatte og 425 mill. kr. for studenter (se tabell 3).

 

Tabell 3: Regionale velferdseffekter av luftfarten for ansatte og studenter i UH-sektoren i Norge i 2012.

Vi ser av tabellen at de samlede velferdsvirkningene er størst på Vestlandet og i Nord-Norge og klart minst på Sørlandet. Hvis vi ser på velferdsvirkningene pr. student og pr. ansatt, er disse klart størst i Nord-Norge mens de er minst på Østlandet. For de andre landsdelene er tallene relativt like.

Når det gjelder størrelsen på KO er denne som nevnt følsom for valg av priselastisitet (helningen på etterspørsels­kurven). En reduksjon i priselastisiteten på 20 % (i tallverdi) medfører en økning av KO på 25 %. Den relative forskjellen i KO mellom regioner endres imidlertid ikke av en prosentvis lik endring i priselastisitetene.

Konklusjon og avsluttende kommentarer

Analysen viser at antall flyreiser pr. ansatt og pr. student er høyest i regionene som ligger lengst fra hovedstaden. Det samme gjelder for velferdseffektene av flyrutetilbudet.

Dette viser hvor viktig flyrutetilbudet er for utdanningsinstitusjonene i distriktene og dermed indirekte for målsettingen om å øke kompetansen i distriktene, og dermed bidra til en positiv regional utvikling.

Vår undersøkelse bygger på en rekke forutsetninger som kan diskuteres. Både valg av etterspørselsfunksjon og priselastisiteter er basert på rimelige forutsetninger og ikke spesifikke undersøkelser ved den enkelte lufthavn. I tillegg er antall flyreiser for studentene ved UH-institusjonene usikre i og med at de er beregnet ut fra forholdet mellom antall flyreiser pr. ansatt og pr. student ved kun to institusjoner.

På tross av dette gir analysen resultater som er i henhold til aksepterte teorier og sunn fornuft.

Metoden som benyttes kan også tilpasses undersøkelser i andre sektorer der en har tilgang på tilsvarende data som de vi har benyttet på UH-sektoren.

 

Referanser

Denstadli, J. M. og Rideng, A. (2012). Reisevaner på fly 2011. TØI-rapport 1209/2012. Transportøkonomisk institutt, Oslo.

Jørgensen, F., Mathisen, T. A. & Solvoll, G. (2011). Lufthavnavgifter i Norge – Takstsystemets struktur og betydning for tilbud og etterspørsel. SIB-rapport nr. 2. Handelshøgskolen i Bodø.

Solvoll, G. & Hanssen, T.E. S. Hanssen (2018). Importance of aviation in higher education. Journal of Air Transport Management 72, 47-55.

 

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS