Du er her

LEDER:

Godt presenterte forskningsresultater

At forskningsresultater kan vekke interesse også blant andre enn dem som til daglig er opptatt av det aktuelle saksområdet, så vi nye eksempler på under feiringen av TØIs 50-årsjubileum like før sommerferien.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

En av programpostene besto i at en håndfull av forskerne på TØI (Transportøkonomisk institutt) i tur og orden inntok podiet – foran noen titalls kolleger og inviterte gjester – og leverte raske smakebiter av hva de driver med. Dette ble tydeligvis godt mottatt.

Det var som om det ble klart for både den ene og den andre tilhøreren at forskere ikke bare kan levere samfunnsmessig nyttig stoff, men at de også kan gjøre stoffet ekstra attraktivt gjennom måten det presenteres på.

En ting er raskt og uformelt å redegjøre for hva man driver med, så å si som man kunne tenkes å gjøre det i en prat med naboen; en annen ting er å skrive en rapport der det skal redegjøres for både det ene og det andre – hva det er blitt forsket på, hvem som er oppdragsgiver, hvordan forskningen er blitt utført, hva som er fremkommet av resultater …

Når en slik rapport skrives, skal altså mye være med og mange hensyn ivaretas, og nettopp her kan mye av forklaringen finnes på at mange rundt omkring i samfunnet ser på forskningsrapporter generelt som trøtte og vanskelig tilgjengelige trykksaker (for all del, det finnes mange unntak).

Vanskelig tilgjengelige … Behøver det være slik? Nei. En oppdrags­giver som betaler for et stykke forskningsarbeid vil naturligvis være ute etter saklighet, grundighet, seriøsitet, troverdig stoff – kort sagt kvalitet – fremfor billig underholdning, men dermed er det ikke sagt at oppdrags­giveren ikke ønsker seg kvalitetsarbeidet servert på en attraktiv måte, altså kvalitet også i selve presentasjonen.

Det er i stor grad med forskningsresultater som med andre produkter, de skal selges til kunder som gjerne vil føle at de får valuta for pengene. Det er ikke uten grunn at produsenter av sjokolade, vaskepulver, fiskeboller og nær sagt all verdens øvrige varer legger mye omtanke i innpakningen 

En godt skrevet og redigert forskningsrapport – en som gir smak av at utgiveren har hatt leseren (oppdragsgiveren, i neste omgang kanskje det store publikum) i tankene –  kan innholdsmessig være like spekket av kvalitet og seriøsitet som en mindre godt presentert rapport.

Heldigvis har det lenge kunnet sees mange tegn på at forskningsleverandører innen ulike felt – inklusive TØI og andre i samferdselssektoren – arbeider med saken. Det lover godt, både for deres egen konkurransedyktighet og for mottagerne av deres forskningsresultater. 

Det kan tenkes å være nyttig for forskere å være seg bevisst en gammel læresetning blant dagspressejournalister: Skal du raskt finne ut om en forskningsrapport inneholder noe virkelig nytt og spennende, noe å bringe videre til det store publikum, så begynn med å lese rapporten bakfra, for det er neppe i rapporttittelen eller i innledningen du vil finne svaret.

En gammel læresetning, altså. Litt om litt blir den kanskje for avleggs å regne.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI
ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE
ABONNERE
TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Webmaster/nettredaktør: Are Wormnes. Telefon mobil: 911 47 978. Epost: awo@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS