Du er her

  • Hjem
  • /
    FORSKNING
  • /
    Jobbsykling mer vanlig vest i Oslo enn på østkanten

Jobbsykling mer vanlig vest i Oslo enn på østkanten

Vår studie av arbeidsreiser i Oslo viser et klart skille mellom øst og vest når det gjelder bruk av bil og sykkel. I vest er det en større andel som sykler og en mindre andel som bruker bil enn i øst. Dette til tross for at arbeidsreisene til befolkningen i vest og øst ikke er spesielt ulike når det gjelder reiselengde, kvalitet på kollektivtilbudet og tilgang på parkeringsplass.

Av Erik Bjørnson Lunke og Susanne T. Dale Nordbakke
Artikkelforfatterne er forskere ved Transportøkonomisk institutt (TØI)

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Transportinfrastrukturen i Oslo blir gjerne ansett som demokratisk og inkluderende[1]. T-banenettet er godt utviklet, buss- og trikkelinjer er jevnt fordelt i store deler av byen, og sykkelinfrastruktur er godt utbygget i alle bydeler.

Samtidig viser tall fra Den nasjonale reisevaneundersøkelsen (RVU) at transportmiddelbruk på arbeidsreiser varierer betydelig mellom ulike deler av byen (tabell 1 og figur 1–4):

I ytre øst og ytre sør er andelen som kjører bil til jobb høyere enn i resten av byen. Mens sykkelbruk er vesentlig vanligere blant de som bor i ytre vest og ytre nord (tabell 1). Bruk av kollektivtransport er mer jevnt fordelt, mens det er flere fotgjengere og færre bilister i de indre bydelene.

 

Tabell 1. Transportmiddel brukt på den lengste strekningen i forbindelse med arbeidsreisen (reisekjeden[2]) etter bydel respondenter bor i. Prosent. N=2440

 

Figur 1–4. Andel som bruker ulike transportmidler på arbeidsreisen (reisekjede), fordelt på bosted (bydel). Kilde: RVU 2013/14

 

Vi ser altså at transportmiddelbruken varierer mellom øst og vest i Oslo, en skillelinje som også preges av andre ulikheter, som inntekts- og utdanningsnivå og boligpriser (se for eksempel Ljunggren 2017).

Hva kan forklare disse forskjellene, primært i bil- og sykkelbruk, blant Oslos befolkning? I denne artikkelen ser vi nærmere på kjennetegn ved befolkningens arbeidsreiser for å forsøke å finne svar på dette spørsmålet.

Arbeidet er gjennomført som en del av forskningsprosjektet COMMUTE[3], der vi studerer reisevaner og tiltak for å redusere bilbruken på arbeidsreiser.

Liten forskjell i reiselengde mellom bydelene

En mulig forklaring på de geografiske forskjellene i reisevaner kunne vært at befolkningen i de ulike bydelene har forskjellig reiseavstand til arbeidsstedet. Fra RVU vet vi at bilandelen øker, og bruken av sykkel og gange minker, jo lenger reisene er.

Imidlertid finner vi ingen tydelige forskjeller mellom bydelene når det gjelder lengden de bosatte tilbakelegger på arbeidsreisene. I Oslo som helhet er gjennomsnittlig reisevei mellom bosted og arbeidssted på 11,5 kilometer.

I både Ullern og Vestre Aker – der sykkelandelen er høy – er gjennomsnittlig reiseavstand faktisk lengre enn i Oslo sett under ett. Samtidig ser vi at flere bydeler med høy bilandel – som Bjerke, Alna og Østensjø – har gjennomsnittlig kortere reiselengde enn snittet i Oslo.

Transportmiddelbruk avhenger mye av arbeidsreisenes retning

Vi har også sett nærmere på hvordan transportmiddelbruken varierer ut fra retningen på arbeidsreisene.

Vi finner at en vesentlig større andel kjører bil på arbeidsreiser ut av Oslo enn på arbeidsreiser inn til Oslo (tabell 2).

Blant pendlere som bor i Oslo og arbeider i Akershus er bilandelen på 62 prosent, mens den er på bare 43 prosent blant de som reiser motsatt vei, fra Akershus til arbeidssted i Oslo. Personer som ikke har fast oppmøtested på arbeid (ca. 8 prosent) er ikke inkludert i de påfølgende analysene.

 

Tabell 2. Transportmiddel brukt på den lengste strekningen i forbindelse med arbeidsreisen (reisekjeden) etter hvor man bor og hvor man jobber. Prosent.

 

Også på reiser internt i Oslo er det store variasjoner avhengig av retning på arbeidsreisen.

De høyeste bilandelene ser vi blant de som både bor og jobber i ytre by. De som bor og jobber i samme ytre bydel bruker også i stor grad sykkel, sammenlignet med de andre kategoriene.

Høyest kollektivandel finner vi blant de som bor i ytre by og reiser til arbeidssteder i indre by (62 prosent), noe som tyder på at kollektivtilbudet er bedre inn mot sentrum enn mellom de ytre bydelene.

Videre ser vi nærmere på de som bor i de ytre bydelene, og vi undersøker om det er noen variasjon mellom respondentenes bosted (bydel) og i hvilken retning arbeidsreisene deres går (tabell 3), for å undersøke om dette kan forklare forskjellene i transportmiddelbruk mellom bydelene. 

 

Tabell 3. Retning på arbeidsreise (reisekjede) blant bosatte i ytre by. Etter bosted (bydel). Prosent.

 

Tabell 3 viser at det er flere som pendler mellom to ytre bydeler i enkelte av bydelene i øst (Bjerke, Grorud) og sør (Østensjø, Nordstrand og Søndre Nordstrand) enn i nord og vest. Det er også flere av de som bor i Ullern og Vestre Aker bydel som pendler inn til indre by enn blant de som bor i de andre ytre bydelene.

Disse forskjellene er ikke signifikante, men viser en tendens som til en viss grad forklarer hvorfor bilandelen er høyere i ytre sør og ytre øst enn i de andre delene av ytre by.

Kollektivtilbudet varierer mellom bydelene

Også kollektivtilbud er en viktig faktor for hvilket transportmiddel man bruker. Tabell 4 viser hvor godt kollektivtilbudet er der man bor, ut fra noen kriterier om avgangsfrekvens og avstand til holdeplass, fordelt på respondentenes bosted (kriteriene er definert i Hjorthol mfl. 2014).

Vi ser at kollektivtilbudet generelt er svært godt i Oslo: Hele 97 prosent av befolkningen har enten god eller svært god tilgang på kollektivtransport der de bor.

Til sammenligning er tilsvarende andeler blant bosatte i Akershus vesentlig lavere: 85 prosent i Asker/Bærum, 81 prosent på det sentrale Romerike og kun 52 prosent i Follo.

 

Tabell 4. Kollektivtilbud ved bosted, etter bydel. Prosent.

 

Det er samtidig noen forskjeller mellom bydelene i Oslo som delvis henger sammen med forskjellene i transportmiddelbruk. Selv om tilbudet er relativt godt i alle bydelene, er det en større andel i ytre øst og ytre sør som har «middels godt», «dårlig» eller «svært dårlig» tilbud sammenlignet med ytre nord, ytre vest og indre by.

Vi ser også at andelen som har «god» tilgang og ikke «svært god» er større flere steder i øst og sør enn i vest og nord.

Til slutt har vi også undersøkt hvor stor andel av de bosatte i hver bydel som har mulighet til å parkere på arbeidsstedet sitt (Tabell 5). Også her finner vi en viss sammenheng med forskjellene i transportmiddelbruk.

Respondenter bosatt i ytre sør og deler av ytre øst har bedre parkeringstilgang på arbeidsstedet enn respondenter bosatt i bydelene i indre by og i Ullern og Vestre Aker.

 

Tabell 5. Andel som har mulighet til å parkere på parkeringsplass som arbeidsgiver disponerer, etter bosted (bydel). Prosent.

 

Kan det være andre forklaringer på forskjellene?

Våre analyser viser altså at det er flere faktorer som delvis forklarer forskjellene i transportmiddelbruk i de ulike bydelene i Oslo. Samtidig er det ingen av våre funn som entydig forklarer forskjellene.

En faktor vi ikke har undersøkt er befolkningens holdninger knyttet til for eksempel folkehelse.

Flere studier har vist at fokusering på helse og fysisk aktivitet varierer med sosioøkonomisk status (Dahl mfl. 2014, Breivik og Rafoss 2017). Samtidig vet vi at sosioøkonomisk status varierer mellom bydelene i Oslo, spesielt mellom bydeler i øst og vest (Ljunggren mfl. 2017), noe som tilsier at dette kan være en forklaring på forskjellene vi har identifisert.

Et annet aspekt som vi ikke har undersøkt, er hvor godt kollektivtilbudet er på respondentenes arbeidssted.

Vi fant ut at kollektivtilbudet ved bostedet hadde en viss sammenheng med transportmiddelbruk, men trolig er det like viktig – om ikke viktigere – hvordan tilbudet er ved arbeidsstedet. Vi kan til en viss grad si noe om dette. For det første vet vi at bilandelen er vesentlig høyere på arbeidsreiser som går ut av Oslo enn på de som går inn til Oslo. Samtidig viser RVU at kollektivtilbudet ved bosted er betydelig bedre for respondenter bosatt i Oslo enn for de som er bosatt i Akershus. Det er grunn til å anta at det samme mønsteret også gjelder for arbeidsplassers lokalisering, noe som igjen tyder på at dette er en viktig faktor.

 

Referanser

Breivik, G. & Rafoss, K. (2017). Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet. Helsedirektoratet.

Dahl. E., Bergsli, H., van der Wel, K. A. (2014). Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt. Sosialforsk, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hjorthol, R., Engebretsen, Ø., & Uteng, T. P. (2014). Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 - nøkkelrapport. Transportøkonomisk institutt, Oslo, Rapport 1383/2014.

Ljunggren, J. (red.) (2017). Oslo. Ulikhetenes by. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

 

 

[2] Reisekjede er her definert som hele reisen (med ett eller flere transportmidler) mellom bosted og arbeidssted.

[3] Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og avsluttes i 2019. Les mer: https://www.toi.no/nfr-prosjekt-commute/category1672.html

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS