Du er her

  • Hjem
  • /
    NYHETER
  • /
    Lønnsom omlasting underveis til kunder i distriktene

Lønnsom omlasting underveis til kunder i distriktene

For pakkedistribusjon i Norge har det flere fordeler å opprette omlastingspunkter mellom hovedterminal og kunder i distriktene, viser en avhandling basert på studier av Posten Norge.

 

Av Otto von Münchow (tekst og foto)
Frilansjournalist, Bergen

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

I en doktoravhandling gjennomført ved Norges Handelshøyskole har Seyed Mostafa Mirhedayatian sett på viktige ruteplanleggingsproblemer knyttet til distribusjon av pakker.

– Oppgaven min tar for seg varedistribusjon med fokus på logistikk. Jeg har sett på forhold fra virkeligheten, sier Mirhedayatian.

Første del av avhandlingen introduserer en ny modell knyttet til lokalisering av omlastingspunkter for distribusjon utenfor byene. Dette er avhandlingens hoveddel, der Mirhedayatian ser på ulike matematiske formuleringer og løsningsmetodikk.

Den andre delen tar for seg bruken av ruteplanleggingsmodeller og hvordan de kan utnytte elbilens fordeler.

Utfordringer

Mirhedayatian har brukt Posten Norge-eide Posten og Bring som utgangspunkt for studien. Posten Norge distribuerer sine pakker fra terminaler lokalisert over hele landet. Der blir pakker sortert og deretter sendt ut til kundene.

– Hovedfokuset for Posten Norge er å kunne betjene kundene på en tidsmessig måte samtidig som selskapets ressurser blir brukt mest mulig effektivt.

Ifølge Mirhedayatian er det største hinderet for å nå et slikt mål den norske geografien med kunder spredt utover knauser og fjell. Rundt hver terminal til Posten Norge finnes det et kjerneområde med kunder som enkelt blir betjent direkte fra terminalen, men Mirhedayatian sier:

– Utfordringen er kunder som er lokalisert utenfor kjerneområdet, hovedsaklig i distriktene. Det gjelder uansett om de betjenes med store eller mindre kjøretøy.

Mirhedayatian peker på at store kjøretøy har problemer med å komme seg frem på kronglete og smale veier, mens små kjøretøy har liten lastekapasitet. Utfordringene knytter seg også til at kundene har et gitt tidsintervall det er mulig å levere eller hente pakker i.

For store kjøretøy er det vanskelig å kombinere høy lastekapasitet med tidsintervallet for kundene. Dersom en velger å betjene utkantkunder med små kjøretøy, gir det økte kostnader samtidig som de har mer begrenset utkjøringshastighet.

Koordinering

En løsning på denne utfordringen – i følge Mirhedayatian – er å etablere et mellomliggende anlegg, et omlastingspunkt, mellom hovedterminalen og kunder utenfor kjerneområdene. Da kan en kombinere store kjøretøy for transport mellom terminal og slike omlastingspunkt med små kjøretøy fra omlastingspunktet og ut til kundene.

– Dette gir en mer effektiv utkjørsel av pakker. Fordelen ved å skifte fra direkte utkjøring til utkjøring via et omlastingspunkt er en reduksjon i distribusjonskostnadene. Samtidig gir det mindre trafikkmengde, sier Mirhedayatian.

Ved å etablere omlastingspunkt får en dermed også redusert forurensningen. Det er altså en mer miljøvennlig løsning.

Det kritiske, ifølge Mirhedayatian, er hvor en velger å lokalisere omlastingspunktene. Valget kan ha stor betydning for de totale distribusjonskostnadene.

Det andre hovedanliggendet ved å ta i bruk omlastingspunkt går på hvordan en koordinerer bruken av store lastebiler til omlastingspunktene med små biler ut til kundene. For ved disse omlastingspunktene er det begrenset lagerplass samtidig som en må ta hensyn til det nevnte tidsintervallet for kundene. Koordinering er derfor helt avgjørende for en slik modell.

Forskjell på by og land

I avhandlingen har Seyed Mostafa Mirhedayatian utformet en modell for optimalisering av denne koordineringen, basert på matematiske algoritmer. I denne modellen tas det inn kjøredistanse, transport- og omlastingskostnader, lokalisering av omlastingspunktene og også rutevalg.

– Virkeligheten er kompleks, så her snakker vi både om strategiske avgjørelser som må tas, så vel som operasjonelle beslutninger.

Mirhedayatian trekker frem at distribusjon i distriktene er spesielt krevende i forhold til tidsaspektet. Det går på når store kjøretøy skal kjøre fra terminalene og at dette må samordnes med tidsintervallet for kundene.           

Hans modell er ikke bare anvendelig for pakkedistribusjon i distriktene, men også for utforming av rammeverket for større bylogistikk. Det betyr hele infrastrukturen av transport innenfor en by.

– Det er forskjell på logistikk i distriktene og i byene. I distriktene kan kjøretøyene vente lengre ved omlastingspunktene enn i byene. Det betyr at koordineringen i byene må være raskere, sier Mirhedayatian.

– Et annet moment er lastekapasitet i bylogistikken, som må brukes mest mulig effektivt. Den har mindre betydning i distriktene.

I andre del av studien så Seyed Mostafa Mirhedayatian på en modell for optimalisering av elkjøretøy. I denne delen har han trukket på data fra litteraturen og ikke gjort egne studier i felt. Mirhedayatian understreker at dette er en innledning til senere studier på temaet.

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS