Du er her

  • Hjem
  • /
    FORSKNING
  • /
    Til dels store avvik mellom avtalt pris og sluttsum

Veg-entreprisekontrakter:

Til dels store avvik mellom avtalt pris og sluttsum

Selv om kostnadskontrollen i vegprosjekter er rimelig god, kan styringen av de ulike kontraktene som prosjektene består av by på utfordringer.

Av MORTEN WELDE
Welde arbeider som forsker i forskningsprogrammet Concept på NTNU

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Flere studier har dokumentert at kostnadskontrollen i gjennomføringsfasen til statlige investeringsprosjekter er rimelig god. Det er likevel rom for forbedring. Andelen overskridelser er fortsatt større enn ønskelig.

Mange av overskridelsene i bygg- og anleggsprosjekter har sitt opphav i økte kostnader for inngåtte entreprisekontrakter. Hvis estimerte mengder ikke stemmer med virkeligheten eller omfanget må endres undervegs, kan dette gi kostnadsøkninger, føre til uenighet og konflikt, samt påvirke fremdrift og måloppnåelse.

Styring av entreprisekontrakter er en sentral del av effektiv prosjektgjennomføring. En ny studie har sett nærmere på kostnadsstyringen i slike kontrakter (Welde m.fl., 2018).

Et viktig grunnlag for god prosjektstyring

En entreprisekontrakt er en avtale om utførelse av et bygg- eller anleggsarbeid mellom en byggherre og en entreprenør. Store prosjekter består ofte av flere kontrakter. Da disse kontraktene står for de største kostnadene i et anleggsprosjekt, har kostnadsutviklingen i disse stor betydning for om prosjektet opplever en overskridelse eller ikke.

Avvik mellom inngått kontraktssum og sluttkostnad i kontrakter kan føre til kostnadsoverskridelser på prosjektnivå. Kostnadsøkninger i kontrakter kan ha ulike årsaker. Det kan skyldes bristende forutsetninger eller mangler i beskrivelsen av kontraktsomfanget som resulterer i endringer og tillegg i forhold til det som opprinnelig var avtalt. Det kan også være et resultat av uforutsette eksterne forhold som må hensyntas og kompenseres, eller et resultat av at byggherre ønsker endringer i avtalt omfang for å oppnå en tiltenkt funksjon.

Økte kostnader i entreprisekontraktene håndteres normalt av prosjektets usikkerhetsavsetning. Det er derfor fullt mulig at sluttsummen i kontraktene blir høyere enn opprinnelig avtalt, og at man likevel oppnår et akseptabelt resultat på prosjektnivå.

Selv om målet for prosjektgjennomføringen er å sluttføre prosjektet innenfor avtalte resultatmål for tid, kostnad og kvalitet, og selv om et visst volum tilleggskrav og mengdeavvik er noe som må påregnes, kan store tillegg til kontrakten også vitne om manglende styring.

Mange tilleggskrav og store mengdeavvik indikerer ofte at kontraktsgrunnlaget har vært mangelfullt, og at kontrollen med og styringen av prosjektet og kostnadene har vært mindre god. Store endringer fra oppdragsgiver kan også gi utfordringer med hensyn på blant annet bemanning, fremdrift og kostnader, for både byggherre og entreprenør. Dette gir igjen lavere kostnadseffektivitet, og det er enighet i bransjen om at dette er noe man ønsker å unngå. Endringer i entreprisekontrakter kan medføre endringer i arbeidsomfanget, krav om ekstra betaling eller forlenget tidsfrist.

For å holde orden og skille utbetaling av tilleggskrav fra betaling av øvrige kontraktsarbeider, faktureres gjerne tilleggskravene på separate fakturaer («T-nota»).

De aller fleste anleggskontrakter i offentlig regi har flere poster som er regulerbare og gjøres opp etter medgåtte mengder basert på avtalte enhetspriser. Dette kan være poster med stor usikkerhet i eksempelvis fysiske mengder eller timeforbruk, eller hvor det oppfattes som uheldig å gi entreprenøren et insentiv for å presse kostnadene ned, slik som for eksempel til bruk av sikkerhetsmannskap. Kontraktene kan også ha poster som omfatter arbeider eller tjenester som i utgangspunktet ikke skal komme til utførelse, men som byggherre finner det formålstjenlig å ha med i kontrakten slik at det enkelt kan bestilles dersom det blir behov for det i prosjektet.

Betaling for arbeider på regulerbare poster regnes som en del av den opprinnelige kontrakten, og faktureres derfor på vanlige avdragsnota («A-nota»).

Både tilleggskrav og mengdeøkninger skyldes utslag av usikkerhet som følger enhver kontrakt og ethvert prosjekt. At byggherre bestiller endringer er heller ikke nødvendigvis et onde. Slike endringer kan initieres for å skape et bedre prosjektresultat, og de kan derfor være regningssvarende i et nytte-kostnadsperspektiv.

En studie av over 700 kontrakter

Datagrunnlaget for studien ble hentet fra Statens vegvesen og inkluderte 712 ulike kontrakter inngått mellom 2009 og 2014 og avsluttet mellom 2012 og 2016. Statens vegvesen legger vekt på å systematisere erfaringsdata fra de prosjektene de er ansvarlige for og stiller disse til rådighet for forskning. Erfaring fra tidligere gjennomførte prosjekter er et nyttig verktøy i planlegging av nye prosjekter.

Hensikten med studien var å undersøke i hvilken grad opprinnelig kontraktssum avviker fra endelig sluttsum i entreprisekontrakter, hvilke faktorer som påvirker kostnadsstyringen, samt peke på eventuelle tiltak som kan forbedre planlegging og styring av fremtidige prosjekter.

Vi gjennomførte også intervjuer med 15 representanter for ulike aktører i bransjen for å få en dypere forståelse av årsaker til avvik.

Både Vegvesenet og andre offentlige byggherrer tar i økende grad i bruk kontraktsformer som i ulik grad involverer entreprenør i planlegging og prosjektering. Tradisjonelt har imidlertid enhetspriskontrakter der byggherre i detalj spesifiserer det entreprenør skal levere vært den dominerende kontraktsformen. Vår studie var i sin helhet basert på enhetspriskontrakter.

Et flertall av kontraktene opplever overskridelser

Tabell 1 viser avvik mellom endelig utbetalt sum og opprinnelig kontraktsum for prosjektene i utvalget.

 

Tabell 1: Beskrivende statistikk – avvik mellom kontraktsum og sluttkostnad

 

Statistikk

Antall kontrakter

712

Gjennomsnittlig avvik

17,1 %

Median

10,4 %

Standardavvik

31,2 %

Minimum (største underforbruk)

-45,9 %

Maksimum (største overforbruk)

185,2 %

Andel med sluttsum over kontrakt

72 %

Andel med sluttsum >10 % over kontrakt

50 %

 

I gjennomsnitt blir kontraktene som Statens vegvesen har ansvaret for om lag 17 prosent dyrere enn lagt til grunn på avtaletidspunktet. Det inkluderer både betaling for arbeider på regulerbare poster, A-nota, og betaling for tilleggskrav og endringer til kontrakten, T-nota.

Hele 72 prosent av kontraktene i utvalget fikk en sluttsum over den som var avtalt i kontrakten. Spredningen var stor, med variasjoner fra -46 prosent til 185 prosent over avtalt kontraktsum. Blant kontraktene der sluttsummen ble høyere enn avtalt, var overskridelsen 29 prosent.

Halvparten av kontraktene i utvalget opplevde avvik på mer enn 10 prosent. Dette tar Statens vegvesen til dels høyde for gjennom prosjektenes usikkerhetsavsetning, men blir avvikene på kontraktsnivå for store, kan det føre til kostnadsoverskridelser på prosjektnivå.

I gjennomsnitt opplever vegprosjekter en kostnadsoverskridelse på rundt 5 prosent (Statens vegvesen, 2017). De relativt store avvikene på kontraktsnivå kan være noe av årsaken til disse overskridelsene.

Figur 1 viser hvordan sluttsummen i kontraktene fordeler seg i forhold til opprinnelig avtalt kontraktssum. Som indikert av Tabell 1 så er det en klar høyreskjevhet i utvalget.

 

Figur 1: Fordeling av avvik (y-akse, antall prosjekt; x-akse, prosent andel avvik (0,5 = 50 %))

 

Årsaker til avvik

For å analysere hvilke faktorer som påvirker sannsynligheten for og størrelsen på avvik mellom kontraktssum og utført kostnad, så vi på både prosjektbestemte (endogene) faktorer og faktorer som ligger utenfor entreprenørs og byggherres kontroll (eksogene faktorer).

Det er krevende å estimere modeller som forklarer mer enn 20–25 prosent av variasjonen i de observerte avvikene. De kvantitative analysene avdekket imidlertid to forhold man bør være oppmerksom på under planleggingen av utbyggingsprosjekt:

For det første er det en sammenheng mellom entreprisens kompleksitet på den ene siden og sannsynligheten for, og volumet av, tilleggskrav på den andre. Entrepriser i byområder opplever oftere tillegg, og tilleggene er gjerne større enn i entrepriser utført i mer rurale områder av landet.

I intervjuene med representanter for byggherre-, rådgiver- og entreprenørsiden ble i tillegg følgende forhold trukket frem som viktige underliggende faktorer for mengden tilleggskrav:

  • Prispress i konkurransen om entreprisekontrakter utfordrer entreprenørenes lønnsomhet, noe som gjør krav om tillegg nødvendig for å sikre en tilstrekkelig margin. Prispresset hevdes også å kunne medføre taktisk prising, hvor lønnsomhet i kontraktene planlegges oppnådd gjennom tilleggskrav. Dette gir entreprenørene sterke insentiver til å fremme krav, og øker konfliktnivået med byggherre.

  • Byggherrens og rådgiverens tekniske kompetanse og kunnskap om praktisk anleggsgjennomføring er i enkelte tilfeller for lav. Dette antas å blant annet grunne i høy aktivitet i anleggsmarkedet med påfølgende knapphet på kompetente ressurser. Manglende kontinuitet som en følge av mye bruk av innleide ressurser og en rendyrking av byggherrerollen, hvor teknisk kompetanse blir mindre vektlagt, pekes også på som forklaringer.

  • Byggherrens og entreprenørens evne og vilje til samarbeid om gjennomføringen av entreprisene er et gjennomgående tema. Partenes representanter sin personlighet, kommunikasjonsform og «personkjemi» fremheves som avgjørende faktorer for hvorvidt det oppstår konflikter om ansvarsdeling, løsninger og kompensasjon, med påfølgende ineffektiv drift, forsinkelser, eskalering av mengden krav og motkrav.

  • Håndteringen av kostnadsdrivende uforutsette forhold under gjennomføringen som ingen av partene har direkte «skyld» i, kan i mange tilfeller resultere i konflikt. Her nevnes både uenighet om hvilken kompensasjon entreprenøren er berettiget til, men også om hvordan situasjonen skal håndteres for å redusere kostnadskonsekvensene.

  • Byggherre inngår kontrakter til tross for at det foreligger uavklarte forhold knyttet til behov, løsninger eller omgivelsene, med byggherreinitierte endringer undervegs i gjennomføringen som konsekvens.

Avsluttende merknader

Statens vegvesen er Norges største landbaserte byggherre og gjennomfører et betydelig antall prosjekter per år. I løpet av de siste tiårene har man gjort store fremskritt når det gjelder kostnadsestimering, usikkerhetsanalyse og prosjektstyring, men som vi har sett så kan det være stor gjenstående usikkerhet også etter kontraktsignering.

Som jeg har vært inne på i denne artikkelen kan manglende kostnadseffektivitet og kostnadsstyring ha et sammensatt årsaksbilde. For å unngå og redusere unødige tilleggskrav samt oppnå bedre kontroll med kostnadsutviklingen i entreprisekontrakter, peker studien på følgende faktorer:

  • Tilrettelegge for godt samarbeid mellom entreprenør og byggherre.

  • Insentiver i anskaffelsesprosesser og kontrakter bør være utformet for å sikre best mulig kvalitet, løsninger og gjennomføring, snarere enn lavest mulig tilbudspris.

  • Ansvar og risiko bør være hensiktsmessig plassert i kontrakten, og delingen må være vel forstått mellom partene.

  • Tilstrekkelig kompetanse i de ulike organisatoriske nivåene fra byggherre til entreprenør.

  • Et modent og tydelig beskrevet kontraktsgrunnlag.

Til sist vil jeg nevne realistisk budsjettering. Byggherre bør ha en stor nok usikkerhetsavsetning til å håndtere gjenstående usikkerhet etter kontrahering og undervegs i kontraktsgjennomføringen. Denne studien viser at avsetningen må være av en viss størrelse, og tilpasset usikkerheten i det enkelte prosjekt.

 

Referanser

Statens vegvesen, 2017. Samledokumentasjon 2016. Statens vegvesens rapporter nr. 377. Oslo: Statens vegvesen Vegdirektoratet.

Welde, M., Dahl, R.E., Torp, O. og Aass, T., 2018. Kostnadsstyring i entreprisekontrakter. Concept rapport nr. 55. Trondheim: Ex ante akademisk forlag.

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS