Av ROSS OWEN PHILLIPW, TOR-OLAV NÆVESTAD, BEATE ELVEBAKK og TORKEL BJØRNSKAU
Alle er forskere ved Transportøkonomisk institutt (TØI).
rph@toi.no - ton@toi.no - bel@toi.no - tbj@toi.no
Arbeidsmiljøloven forplikter arbeidsgivere til å fremme sikkerhet for sine ansatte gjennom arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS). Som forskere ser vi at mange transportrelaterte ulykker – ikke bare på veiene, men også til sjøs og i luften – kan klassifiseres som arbeidsrelaterte ulykker, og at dette reiser noen spørsmål:
- Hva er årsakene til transportulykker der yrkesførere er involvert?
- Hvilke tiltak kan forhindre slike ulykker?
- Hva gjør arbeidsgivere i praksis for å fremme transportsikkerheten, og er det godt nok?
- Styrer myndighetene dette arbeidet på en god måte?
- Er regelverket tydelig nok?
Disse er bare noen av spørsmålene vi prøver å finne svar på i et nytt forskningsprosjekt; «Arbeidsrelaterte ulykker i veg, sjø- og lufttransport: omfang, årsaker og tiltak». Formålet er å skape en kunnskapsbase som grunnlag for effektive sikkerhetstiltak rettet mot arbeidsrelaterte transportulykker.
Prosjektet fokuserer på tre transportgreiner – vei-, sjø- og lufttransport (lette helikoptre i innenrikstrafikk) – og gjennomføres av Transportøkonomisk institutt (TØI) i samarbeid med konsulentfirmaet SAFETEC og Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur (TIK) ved Universitetet i Oslo.
Ansatte i veitrafikkulykker
En viktig begrunnelse for prosjektet er at vi vet lite om sammenhengene mellom transportulykker på den ene siden og arbeidsrelaterte risikofaktorer og arbeidsgivernes forebyggingsarbeid på den andre.
I mange trafikkulykker rammes personer som er på jobb. Dette gjelder naturligvis yrkessjåfører, men også svært mange andre. I en rekke jobber er kjøring til og fra klienter en del av hverdagen, for eksempel i hjemmetjenesten, blant håndverkere og selgere. Mange arbeidstakere kjører også sporadisk til og fra ulike møter og arrangementer.
En kartlegging TØI gjennomførte i 2012, viste at fire av ti dødsulykker på norske veier involverte minst én bilfører som kjørte i forbindelse med jobb. Hvert år i perioden 2005 til 2011 ble ca. 70 personer som kjørte i jobb innblandet i en dødsulykke på veiene. Dette tyder på at et par tusen personer i Norge hvert år rammes av trafikkulykker i sin arbeidstid.
En kartlegging TØI gjennomførte i 2013 viste at yrkessjåfører var involvert i 30 prosent av dødsulykkene på norske veier. Av de involverte yrkessjåførene var 35 prosent førere av det «utløsende» kjøretøyet, med fart, kjørestil og manglende beltebruk identifisert som viktige risikofaktorer.
Disse tallene er tankevekkende, og reiser et mer overordnet spørsmål: Hvem har egentlig ansvaret for transportsikkerheten for dem som kjører i arbeidstiden?
Arbeidsgiverens uklare ansvar
Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiveren et hovedansvar for de ansattes sikkerhet og helse, og vi vet generelt at arbeidsgiver har stor innflytelse på ansattes muligheter og ønsker når det gjelder å prioritere sikkerhet i det daglige arbeidet. Forskning på sikkerhetskultur, også i transportbransjen, viser tydelig at ledelsens prioritering av sikkerhet gjennom egne holdninger og handlinger er av stor betydning for de ansattes prioritering av sikkerhet.
Vi vet at noen transportbedrifter prioriterer sikkerhet meget høyt både gjennom rekruttering, opplæring, lønnssystemer, kjøretøytekniske tiltak (fartssperre, bilbeltevarsler), kjørerute, risikovurderinger og prosedyrer, «sikkerhetsledelse» og sikkerhetskultur. Men vi vet lite om hvor mange transportbedrifter som er opptatt av sikkerhet og som tar i bruk slike tiltak.
Sjåfører har også plikter når det gjelder HMS, ifølge Arbeidsmiljøloven. Dessuten pålegger Vegtrafikkloven sjåføren et ansvar for å overholde fartsgrensene, bruke bilbelte, overholde kjøre- og hviletidsbestemmelser og sikre last. Dessverre kan det virke som om mange bedrifter benytter sjåførens lovfestede ansvar til å rettferdiggjøre at man overlater hensynet til sikkerhet til den enkelte sjåfør.
Som et mulig mottiltak har det blant annet blitt foreslått å legge et større ansvar for transportsikkerheten på kunder og speditører, for eksempel ved at de ikke skal stille krav som innebærer at man må kjøre over fartsgrensen eller på andre måter opptre på bekostning av sikkerheten.
Risiko, arbeidsgiver, regulering
Bildet som fremkommer i transportsektoren viser at vi trenger mer kunnskap om aktørenes oppfatninger av roller og ansvar når det gjelder transportsikkerhet i arbeidslivet.
Hensikten med TØIs nye forskningsprosjekt er nettopp å tydeliggjøre både disse oppfatningene og atferden som er knyttet til dem, samtidig som vi vil samle inn mer konkrete data om omfang av, årsaker til og regulatoriske og organisatoriske kontekster for transportulykker, både i vei-, sjø- og luft-(helikopter-)sektorene. I luftfart vil vi for eksempel undersøke om slike regulatoriske forskjeller kan forklare hvorfor lette innlandshelikoptre ser ut til å være mer ulykkesutsatt enn offshore-helikoptre.
Ved å forstå hvordan de regulatoriske rammebetingelser kan påvirke ulike aktørers oppfatninger og atferd, og hvordan dette påvirker ulykker, vil vi kunne identifisere tiltak – både for arbeidsgivere og myndigheter – som kan føre til sikrere transportsystemer.
For å lære om omfang av ulykker og risikofaktorer, vil prosjektet basere seg på eksisterende datakilder – som databaser, ulykkesrapporter og offentlige dokumenter. Informasjon om forståelsen av roller og ansvar vil vi innhente gjennom spørreundersøkelser og kvalitative intervjuer.
Sikkerhet på tvers
Av særlig interesse i prosjektet er om det finnes felles organisatoriske årsaker til ulykker i veitransport, sjøfart og luftfart. En annen problemstilling vi vil se nærmere på, er om det finnes felles reguleringsproblematikk i de ulike sektorene.
Prosjektet vil bli gjennomført i nært samarbeid med berørte aktører, for å sikre at prosjektresultatene når de aktuelle målgruppene. Blant annet er det nedsatt en referansegruppe med medlemmer fra Samferdselsdepartementet, Vegdirektoratet, Arbeidstilsynet, Havarikommisjonen, Kystverket, Gard, Avinor, Luftfartstilsynet, Sjøfartsdirektoratet og den svenske Transportstyrelsen.
Prosjektet er finansiert av TRANSIKK-programmet i Norges forskningsråd og løper i perioden 1. mars 2014 til 1. mars 2017.
DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!
Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.
Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen