Her fremstår det som påtrengende viktig å gjøre de riktige valgene – valg som, til tross for en vedvarende flom av nye løsninger, helst bør kunne sees som smarte i opptil noen tiår etter at de er tatt.
At de nye elsparkesyklene nå undergraver bysyklene, er ikke for dramatisk å regne i den store sammenheng, for bysyklene representerer ingen stor investering.
Mer dramatisk vil det være hvis eksempelvis dagens milliardkrevende nysatsing på trikken i Oslo fremstår som lite smart når bare 15–20 nye år er tilbakelagt – lite smart i lys av nye løsninger som da måtte være kommet på banen.
Men verden kunne gå aldeles i stå hvis alle utsatte og utsatte beslutningene i påvente av nye løsninger, neste års modell. Så hva med vedvarende storsatsing på jernbanen eller ikke? Hva med hyppige elferge-avganger fremfor avanserte broer og tunneler langs E39? Hva med en tredje rullebane eller ikke på Gardermoen? Hva med veiprising?
Rekken av spørsmål knyttet til satsing innen samferdselssektoren, stort og smått inkludert, er veldig lang.
Det dreier seg om å skape attraktive transporttilbud for mennesker og gods, effektiv varedistribusjon i menneskevennlige byer, skånsom arealutnyttelse i distriktene … det hele innenfor gitte økonomiske rammer og med hensyntagen til miljø, klima og sikkerhet.
Oppslutningen om Mobilitet 2020, en konferanse som åpnet i Oslo i går og avsluttes i dag, kan sees som dokumentasjon på at mange er profesjonelt engasjert i det som skjer og skal skje i samferdselssektoren.
Konferansearrangørene, anført av Transportøkonomisk institutt (TØI) og Opplysningskontoret for veitrafikken (OFV), melder om rundt 400 deltagere og dermed fullt hus – dessuten om en fyldig venteliste; det ble ikke plass til alle som ønsket å være med.
Forskere, politikere, byråkrater, næringslivsaktører er blant deltagerne i Mobilitet 2020. Konferansen har høstet godt med lovord underveis og kan ha lagt lesten for tilsvarende storkonferanser i årene fremover.
Mobilitet 2020 byr på foredrag og meningsutveksling, den gir folk anledning til å bli kjent med hverandre og inspirere hverandre. I beste fall vil den, og eventuelle oppfølgende konferanser, bidra til at de smarteste valgene blir gjort.
Underveis til nye beslutninger kan det gi en viss ro å bli minnet om at utviklingen ikke alltid går så lynraskt som noen på et gitt tidspunkt så for seg.
En artikkel i The New York Times for et drøyt halvår siden poengterte at amerikanske bilprodusenter og teknologimiljøer bare et år tidligere så for seg tusener av selvkjørende drosjer på veiene allerede i 2019 – men at deres optimisme nå var kraftig dempet.
Forklaringen var at det under testkjøring hadde oppstått mange situasjoner som bilene ikke taklet; optimismen var blitt spesielt hardt rammet da en testdrosje i Arizona kjørte på og drepte en kvinne som krysset veien med en sykkel ved sin side.
Aktuell lesing:
Allmenn veiprising – en nødvendig revolusjon
Nord-Norgebanen bør aldri bygges
Fergefri E39 presser ut andre veiprosjekt
Sett foten ned for tredje rullebane
Magasin for formidling av forskning fra TØI
DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!
Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.
Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen