Samferdselsbudsjettet øker noe mer enn prisstigningen

I alt øker Samferdselsdepartementets budsjett fra 73 milliarder kroner i 2019 til 75,4 milliarder i 2020, ifølge regjeringens forslag. Justert for prisstigning, som i budsjettforslaget er anslått til 1,9 prosent, betyr dette en reel økning på 1,4 prosent.

Vi ser at økningen i samferdselssatsingen som vi har hatt de siste 10 årene fortsetter, men med noe avdempet takt. Det er også verdt å merke seg at det tar noe lengre tid å gjennomføre store satsinger på jernbane enn vi er blitt forespeilet i NTP.

Mer bompenger enn før, men mindre enn det kunne vært

Budsjettforslaget inneholder ikke anslag på hva bilistene skal betale i bompenger i 2020, ei heller for 2019. Vi finner imidlertid en prognose for hvor mye som brukes til investeringer i 2019 som senere skal betales ned med bompenger, og et anslag på disse tallene for 2020.

For riksvegene anslås en økning på vel 1,1 milliarder kroner til 9,8 milliarder. For fylkesveg, som inkluderer kollektivtiltak i byområdene, er det anslått en reduksjon fra 7 milliarder kroner i 2019 til 5,2 milliarder i 2020.

Disse tallene har imidlertid en lei tendens til å bli adskillig større enn prognoser og anslag i budsjettet. For 2019 ble det i budsjettet som ble lagt fram for et år siden, gjort et anslag på 5,3 milliarder kroner til riksveg, mens prognosen nå er 8,7 milliarder. For fylkenes tiltak ble det anslått 5,1 milliarder kroner i bompengebidrag i 2019, mens prognosen nå er 7 milliarder.

Dette er resultat av et ønsket høyt tempo i utbygging av riksveger og utviklingen av byenes transportsystemer, men bidrar til vedvarende økning i bompengegjelda, som vi må betale ned i åra som kommer.

Den svært godt kjente bompengeavtalen som regjeringspartiene inngikk før valget, materialiserer seg med en økning på 870 millioner kroner til reduserte takster utenfor byområdene.

De som trafikkerer E18 Tvedestrand–Arendal, E6 Hålogalandsbrua, E136 Tresfjordbua/Vågstrandtunnelen og Riksveg 13 Hardangerbrua kan glede seg over «betydelige reduksjoner» i bompengetakstene.

Hva resultatet blir i byene gjenstår å se, siden det her er snakk om inngåtte avtaler om planer der både bykommuner og fylker er parter i tillegg til staten.

Om det blir jubel i by og land over at bompengebelastningen blir lavere enn den ellers ville vært, gjenstår å se. Men vi er noe tvilende til det, gitt at omfanget totalt sett fortsatt er på en økende trend.

En økning her, en reduksjon der …

Regjeringen øker CO2-avgiften med 5 % fra dagens nivå på ca. 500 kr per tonn, eller kr 1,18 per liter bensin og kr 1,35 per liter diesel, til hhv. kr 1,26 og 1,45 per liter. En økning her er i tråd med regjeringserklæringen fra Granavolden, men langt i fra nok om en skal følge anbefalinger fra IPPC om opptrapping av CO2-prisen.

Et middels anslag her tilsier at en skal opp i ca. 2200 kr per tonn i 2030. For de som bruker bilbensin eller autodiesel betyr dette imidlertid null og niks – alle 8–10-ørene i økt CO2- avgift blir nemlig mer enn oppveid av reduksjon i veibruksavgiften, som reduseres fra kr 5,25 til kr 4,91 for bilbensin og fra kr 3,81 til kr 3,62 per liter autodiesel.

Fram og tilbake er som kjent like langt – bilistene vurderer neppe om litt veibruksavgift er byttet ut med CO2-avgift når de handler drivstoff til pumpepriser på 16-17 kroner per liter.

Øvrige avgifter på bilkjøp og -bruk prisjusteres med forventet prisstigning på 1,9 prosent. WLTP-normen innføres som grunnlag for å fastsette CO2-komponenten i kjøpsavgiftene for personbiler. Dette gir utvilsomt riktigere engangsavgift enn den gamle NEDC-normen, som var basert på en kjøresyklus som undervurderte drivstoff-forbruk i virkelig trafikk.