![]() |
Norges Taxiforbund har kritiske bemerk-ninger til Forbrukerrådets debattinnlegg i forrige utgave av Samferdsel |
Innsenderne er hhv direktør og kommunikasjonssjef i Norges Taxiforbund |
AV LARS HJELMENG OG ATLE HAGTUN
Det skyldes at konklusjonene om at «konkurransen ikke fungerer» og at «organiseringen er feil» var trukket på forhånd. Forbrukerrådets Anne Haabeth Rygg og Janne Pedersen skriver i Samferdsel nr. 5/2013 at «dagens system er modent for revisjon», men det er svært uklart hvor de vil. Det er vel derfor de konkluderer med at samferdselsministeren må sette i gang en ny, stor gjennomgang av drosjepolitikken.
Etter vårt syn er det helt unødvendig. Kunnskapen finnes i stort mon, og til syvende og sist er det et politisk valg om det er tilgjengelighet overalt, alltid, eller konkurranse om de lønnsomme deler av markedet som er viktigst. Da må Forbrukerrådet forstå at dagens lov er der av hensyn til forbrukerne, ikke til drosjenæringen. Rapporten sier klart at det er tilgjengeligheten som er viktigst for kundene, og at dette fungerer godt i dagens system.
For å begrunne sin reformiver, tyr Forbrukerrådet til juks med fakta. Det er ikke noe saklig grunnlag for å si at det er lav kvalitet i dagens norske drosjenæring. Det kjøres over 33 millioner turer i året. Antall klager kan telles i desimaler av promille. Å ta vår kundeundersøkelse fra 2011 til inntekt for en slik påstand er ganske freidig. Det samme gjelder SIFO-undersøkelsen fra 2008. I tillegg kommer noen anekdotiske innspill fra fylkeskommuner, som er uten statistisk belegg. Norsk drosjenæring fungerer generelt godt. Unntakene – stort sett konsentrert til Oslo – er det mulig å gjøre noe med, om departementet vil gjennomføre mindre tiltak som både Forbrukerrådet, Oslo bystyre og Norges Taxiforbund er enige om.
Forbrukerrådets fokus i flere år har vært priskonkurransen i de større byene, og en åpenbar fortvilelse over at den ikke har ført til lavere priser. Her konkluderer rapporten slik en rekke tidligere analyser gjør: «Drosjemarkedet fungerer ikke som andre markeder». I stedet for å ta denne etablerte kunnskapen innover seg, og forstå hvorfor det er slik, er det plutselig organiseringen i enkeltmannsløyver og drosjeeier-eide sentraler som er problemet. Dette henger ikke på greip. Den ene sentralen i Oslo som selv eide mange løyver, var den dyreste og gikk nylig konkurs.
Når markedet ikke kan regulere seg selv, er behovsprøving valgt for å sikre forbrukerne et transporttilbud i hele landet, døgnet rundt. Uavhengig av etterspørsel og lønnsomhet. Kjøreplikten kan selvsagt ikke opprettholdes uten den beskyttelsen som antallsregulering gir. Enten er det fri etableringsrett, dermed frihet til å finne sin egen vei til lønnsomhet, eller det er regulering med plikter og rettigheter. Vi liker å kalle loven en samfunnskontrakt, og den ene delen kan ikke sies opp uten konsekvenser for den andre.
I forbindelse med at Samferdselsdepartementet i 2011 varslet høring om endringer i Yrkestransportlov og tilhørende forskrift, har taxiforbundet lagt inn forslag til endringer som tar fatt i de viktigste utfordringene næringen og samfunnet har, for å sikre tilbudet til forbrukerne:
1: Innstramming av løyvepolitikken, med krav om reell behovsprøving i alle fylker. Priser, kvalitet, lønnsomhet, rekruttering henger sammen med en balanse i markedet. Den må altså styres – fordi den ikke styrer seg selv. Byrådet i Oslo har nå innsett dette, og har vedtatt en årlig, faglig basert behovsprøving. Rogaland og Vestfold har en svært uklar holdning så langt. Vi mener nye løyver uten dokumentert grunnlag, men basert på «politisk skjønn», er brudd med loven og en sabotering av målet om en sunn bransje.
2: Helseforetakenes anbudspraksis truer med å utradere drosjetilbudet i distriktene. Det er ropt alarm fra tre fylkeskommuner siste år, og sju stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet sendte i juni et varsko til tre statsråder. Saken sto i Soria Moria-erklæringen i 2005, men ingenting er gjort fra regjeringens side på åtte år. Bare mangelen på konkurranse har reddet drosjene de fleste steder, men det er tidsspørsmål før det raser. Når turbiler kan få dagkjøringen uten andre forpliktelser, forsvinner grunnlaget for drosjenes døgndrift. Forbrukerrådet berører dette med harelabb i rapporten, og deler bekymringen (sies det). Det er her den store trusselen mot landets forbrukere ligger.
3: Ingen underslår at det kan være enkelte kvalitetsproblemer i drosjenæringen. De oppstår først og fremst der konkurranse blir hovedideologi og behovsprøvingen saboteres. Menon Economics konkluderte med at drosjepolitikken i Oslo gjennom de siste 10–12 årene har vært «mislykket sett fra forbrukernes ståsted». Likevel er Forbrukerrådets fokus enda mer konkurranse. Basert på en respekt for loven hva angår antallsreguleringen, er det fullt mulig å øke kvaliteten gjennom å gi sentralene økt styringsrett og få kontroll med at alle som får løyve er kvalifisert for det, gjennom en offentlig kontrollert eksamen.
Samferdselsminister Torild Skogsholm gjennomførte i 2004 en høring om lovgivningen, og la saken bort året etter. Det er unødvendig å bruke flere år på enda en full utredning av hele drosjepolitikken. TØI har et helt bibliotek av utredninger som gir den nødvendige kunnskap.
Til syvende og siste handler det om et politisk valg: Enten er drosjene en del av en offentlig transportpolitikk, hvor tilgjengeligheten «overalt, alltid» er fundamentet. Eller det er en vanlig, privat næring, med fri etableringsrett, frie priser, frihet til å holde åpent når man vil (når det lønner seg). Ulike myndigheter drar i hver sin retning, og det er det som skaper problemer, ikke systemet som sådan. Forbrukerrådet bidrar dessverre til forvirringen med gale påstander, og ved ikke å forstå det deres egen rapport (og en rekke andre) sier om markeder og konkurranse.
Nylig vedtok en enstemmig transportkomité at drosjene er «en viktig del av kollektivtrafikken» (Budsjettinnstillingen for 2013). Samtlige partier sier det skal være taxi overalt, alltid, i Norge, også når det ikke er lønnsomt. Hvis alle forstår konsekvensene av dette, kan debatten bli mer fokusert.
DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!
Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.
Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen