Fornuftig med billigere kjøring i distriktene

Veiprising har vært på den politiske agendaen en rekke ganger de siste årene. I fjor fremmet Kristelig folkeparti og Arbeiderpartiet et forslag om veiprising som ble nedstemt av Stortingets transportkomité.

Men etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjeringen, melder mediene at veiprising igjen er blitt en aktuell sak for samferdselsministeren. I tillegg foreslår EU endringer som kan vri bilavgiftene i retning av veiprising, også i Norge.

Hva er veiprising?

Tanken er at forurenser skal betale: Selv om transport er viktig for at samfunnet skal fungere, har den også sine ulemper, såkalte eksterne kostnader, som helseskader ved luftforurensing, støy og ulykker og kostnader knyttet til kø og veislitasje.

Disse kostnadene er betydelige, noe som er dokumentert i en ny forskningsrapport (Eksterne kostnader ved transport i Norge; TØI-rapport 1704/2019).

Men på to områder er kostnadene redusert de senere årene: Tryggere biler, bilister og veier har gjort at ulykkeskostnadene har falt. Mer drivstoffeffektive biler og nullutslippsbiler har også bidratt til lavere utslippskostnader per kilometer.

Forskjell i kostnader mellom by og land

Dersom bilavgiftene skal innrettes slik at forurenser betaler, må de variere med type kjøretøy og etter hvor og når kjøringen finner sted. Her går det et viktig skille mellom by og land.

I byen kan en ekstra bil bidra til mer kø og forsinkelse for hundrevis av biler, samt at tusenvis av mennesker puster inn den ekstra mengden med NO_X og svevestøv bilen forårsaker. I grisgrendte strøk er problemene mindre, da kjøringen påvirker betydelig færre personer.

Dagens bilavgifter er i liten grad innrettet for at forurenser skal betale. Det nærmeste vi kommer er drivstoffavgiftene, men heller ikke de skiller på tid og sted.

Figuren viser hvilke kostnader biltrafikken påfører samfunnet per kilometer avhengig av hva slags kjøretøy det er snakk om og hvor og når kjøringen finner sted, sammenholdt med dagens drivstoffavgifter. 

Tre viktige lærdommer

Figuren viser for det første at det er særlig store samfunnsmessige kostnader knyttet til kjøring i store byer, og da særlig i rushtiden når køkostnadene og forurensningskostnadene er høye. Kostnadene per kilometer er om lag 20 ganger så høye om du kjører i rushtiden i en storby sammenliknet med om du kjører på landsbygda.

For det andre har elbiler/nullutslippsbiler store samfunnsmessige kostnader som de i liten grad belastes for gjennom dagens avgiftssystem. Dette gjelder ikke minst køkostnadene (gul søyle i figuren), som er de samme enten man kjører en elbil eller en bil med forbrenningsmotor. 

For det tredje er gjeldende drivstoffavgifter for lave i byer og tettsteder og for høye i distriktene for å være tuftet på forurenser-betaler-prinsippet. Den sorte linjen markerer dagens avgiftsnivå.

Store gevinster ved et nytt avgiftssystem

Dersom man ønsker å bruke avgiftssystemet til å korrigere for de eksterne kostnadene, er drivstoffavgiftene temmelig upresise.

I flere av storbyene blir treffsikkerheten noe høyere med bomringer med prisdifferensiering utfra hensyn til kø og miljø. Det kan redusere noe av avstanden mellom betalte avgifter og påførte samfunnskostnader, men det er ikke sikkert.

Hvem som betaler og hvor stor bompengesatsen blir per kilometer fra en gitt tur avhenger av hvor lang turen er og hvorvidt man må passere et bomsnitt. Denne vilkårligheten kan man redusere ved å gå over til et distansebasert veiprisingssystem.

Det kan være store samfunnsmessige gevinster ved å gå over til et veiprisingssystem hvor man betaler utfra kilometere kjørt og beregnet ulempekostnad, og vekk fra dagens system med veibruksavgifter på drivstoff og bompenger.

Da vil bilbruken effektiviseres og reduseres der det er samfunnsmessig dyrt og hvor man har tilgang til alternativ transport, nemlig i byen. Samtidig er man friere til å dra nytte av bilkjøring der hvor det er billig, nemlig i distriktene.

I fjor fremmet Senterpartiet et forslag om å utrede et avgiftssystem som gjør det billigere for folk i distriktene å kjøre bil. Våre beregninger tyder på at veiprising nettopp vil dra i denne retningen.

Faglig sett er det viktig å komme raskt i gang med utredning av et nytt veiprisingssystem som kan erstatte det nåværende avgiftsregimet, som uansett ikke vil fungere når en stadig større andel av bilparken bli elektrifisert.

Aktuell lesing:

Allmenn veiprising – en nødvendig revolusjon

En folkets tommel opp for veiprising

Veiprising i Norge – slik bør prisene reguleres

Satellittbasert veiprising må utredes

Veiprising er tingen!

Vegprising kan spare Norge for mange penger og store nærmiljøinngrep

Bruk søkeordet "veiprising" for å finne mer.