Statens vegvesen er allerede godt i gang med elektrifisering av fergesambandene i Sogn og Fjordane. Nå vil fylkeskommunen i tillegg få fortgang i en satsing på hydrogen som fremtidens energibærer.
Sogn og Fjordane fylkeskommune har tatt mål av seg å gjøre regionen ledende innen utvikling og bruk av hydrogenteknologi, blant annet i samferdselssektoren. I første omgang er det spesielt hydrogenbaserte hurtigbåter fylket vil ha satt i drift.
Beregninger gjort av samferdselsavdelingen i fylkeskommunen viser at dersom de dieseldrevne hurtigbåtene i fylket byttes ut med hydrogenframdrift eller annen nullutslippsteknologi, vil de samlede klimautslippene fra kollektivtransporten mer enn halveres.
– Fylkeskommunen har satt i gang et prosjekt som skal stimulere til utviklingen av lokale, hydrogenbaserte verdikjeder, der næringslivet skal mobiliseres og der vi ønsker å utløse ulike tjenester rundt en slik verdikjede, sier prosjektleder Elisabet Kjerstad Bøe.
– Hydrogen er en av flere mulige energibærere som må fases inn for å kunne nå et mål om nullutslipp, spesielt innen transportsektoren.
Halvering av utslippene
Bøe legger til at fylkeskommunen ønsker å følge opp signaler fra nasjonalt hold og tenker energiomstilling i vid forstand. Sogn og Fjordane er allerede store på vannkraft. Halvparten av strømmen går til eksport. Nå ønsker fylkeskommunen at mer av kraften skal utnyttes av et lokalbasert næringsliv.
– Vi har et stort kraftoverskudd av fornybar vannenergi. Det gir oss de beste forutsetningene for å lykkes med hydrogenbasert transport, sier hun.
Hydrogen er en ren energibærer, men kan ikke benyttes direkte. Den må først utvinnes ved at vann spaltes til hydrogen og oksygen. Det er en kostbar prosess og krever mye elektrisk energi, noe som det altså finnes mye av i Sogn og Fjordane.
For fylkeskommunen er det naturlig å satse på det maritime. Det er en stor næring i Sogn og Fjordane. Bøe viser til at maritimt hydrogen får mye oppmerksomhet. Der ligger den norske satsingen langt fremme i et internasjonalt perspektiv.
Til Samferdsel sier Bøe at fylkeskommunen har valgt å ta tak i de områdene der det er mest å hente. Det betyr blant annet å støtte opp under et utviklingsprosjekt med hydrogendrevne hurtigbåter i regi av lokale næringsaktører.
– Hvis en ser på kollektivtransporten i Sogn og Fjordane, kommer 55 prosent av utslippene fra hurtigbåtene.
Lokale aktører
Driften av hurtigbåter er energikrevende prosesser som sluker diesel. Sogn og Fjordane er sammen med Nordland de to fylkene som har det høyeste dieselforbruket fra hurtigbåter i Norge. Dersom en kan klare å få nullutslipp fra hurtigbåtene, ville det vises igjen på klimaregnskapet.
– Det er grunnen til at vi har gitt økonomisk støtte til et pilotprosjekt for hydrogendrevne hurtigbåter. Det er der det er mest å hente, sier Bøe.
Ved siden av Sogn og Fjordane fylkeskommune, har Innovasjon Norge støttet hydrogenbåtprosjektet. Det er Maritim Forening Sogn og Fjordane som leder prosjektet. Med på laget er lokale aktører som skipsverftet Brødrene Aa, som er verdensledende på lettvekts katamaranbåter i karbonfiber, Mancraft, som levere fremdriftssystemer for hurtiggående passasjerbåter, og rederiet Florø skyssbåt.
– Med disse lokale aktørene slipper vi i stor grad å leie inn ekstern ekspertise. Vi har i hovedsak de ressursene vi trenger for å utvikle en hydrogendrevet hurtigbåt, forteller Trond Strømgren, seniorrådgiver i Maritim Forening Sogn og Fjordane.
– Vår målsetting er å ha båten klar i 2021.
Strømgren legger til at den største utfordringen for kommersiell drift av fremtidens hydrogenbåt, er prisen på hydrogen. Med dagens prisnivå er det ikke mulig å konkurrere med diesel. Prisen på hydrogen er nemlig vesentlig høyere enn den er for diesel.
En revolusjon
Prosjekter som dette trenger derfor en oppstartskompensasjon, ifølge Strømgren. Staten må ta initiativ som legger til rette for innføring av maritim hydrogenteknologi. Det kan skje gjennom fritak for elektrisitetsavgifter, og fritak for havneavgift og avgifter til klassing.
Og så må det innføres det Strømgren kaller et suksesshonorar for hver hydrogendreven båt som settes i rute og ut i fra hvor lange ruter og hvor mange passasjer som en hydrogendrevet båt betjener.
– Disse incentivordningene må inn på statsbudsjettet i 2019, sier Strømgren.
Han sammenlikner det med statens satsing på elbiler og med den revolusjon som det har vært innen batteridrevne elferger, som over to år har skutt skikkelig fart.
– Dagens hurtigbåter er en energiversting, og overgangen til hydrogen vil bli en like stor revolusjon som den vi ser i dag innen fergedrift. Maritim hydrogenteknologi er en gavepakke for å få redusert utslippene fra kollektivtransporten.
Omstillingen til elferger som Strømgren viser til, har virkelig skutt fart etter at den første helelektriske bilfergen MF Ampere ble satt inn i sambandet Lavik-Oppedal for to år siden.
Fergeselskapet Fjord1har i dag 16 nye elektriske ferger under bygging, i tillegg til ytterligere 3 elferger i bestilling. Samtidig er fire dieseldrevne ferger under ombygging for å bli elektrifisert.
For å støtte utviklingen av den første hydrogendrevne hurtigbåten har Sogn og Fjordane fylkeskommune gitt 400 000 kroner i støtte til prosjektet. Prosjektet inngår i DNV GL sitt pilotprosjekt Grønn Kystfartprogram.
Elisabet Kjerstad Bøe tror at hydrogensatsingen på sikt kan gi store ringvirkninger for hele den maritime sektor. Hvis – eller når – cruisenæringen går inn for hydrogen, er det snakk om så store volum at det vil gi en enorm reduksjon av klimautslippene. Bøe peker på at det er en næring som har en helt annen tyngde og større flåter en for eksempel de lokale hurtigbåtrutene.
Bred satsing
Bøe tror at et skifte kan komme veldig fort. Også hun viser til hvor fort elektrifiseringen av ferger har gått. Innen 2020 regner Statens Vegvesen med at rundt 50 av 130 ferger vil være elektrifisert i Norge. Mye av det samme vil skje innen hydrogen, mener hun.
– Vi kaller prosjektet vårt for et verdikjedeprosjekt fordi vi jobber med hele verdikjeden. Vi prøver å delta i så mange ledd som mulig, fra energiproduksjon og infrastruktur til brukergrupper og regelverk, sier Bøe.
– Hydrogenbaserte båter trenger selvsagt hydrogenfylling. Det er derfor viktig å koordinere prosjektene, slik at de ulike leddene i verdikjedene finner hverandre. I Florø har hurtigbåtprosjektet for eksempel en god dialog med Saga Fjordbase, som planlegger produksjon av hydrogen ved kaien.
Hydrogen Region Sogn og Fjordane presser ikke bare på for å få hydrogenbaserte hurtigbåter til å erstatte dagens dieseldrevne forurensere. Fylkeskommunen har mange jern i ilden. Det er etablert et samarbeid med åtte av kommunene i fylket. Det er tatt initiativ til å etablere et hydrogennettverk blant fylkeskommunene blant annet med tanke på å koordinere innkjøp og utrulling av infrastruktur. Det satses på en egen kompetansestrategi der det blant annet skal gjøres en kartlegging av næringslivets behov for hydrogenkompetanse i årene fremover.
Sammen med de tre andre vestlandsfylkene skal Sogn og Fjordane legge frem en hydrogenstrategi for Vestlandsrådet.
Til våren skal Hydrogen Region Sogn og Fjordane legge frem en sluttrapport om hvordan fylket skal satse videre på hydrogen.
DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!
Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.
Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen