Du er her

Dyre broer i vest:

Kanskje for dyre for bilister flest

Det dyreste av de påtenkte veiprosjektene i Bergensregionen, byggingen av Hordfast, er blitt 20 milliarder kroner dyrere enn beregnet for tre år siden. Med det som foreløpig foreligger av finansiering, vil en bompassering her kunne koste 400 kroner.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Vil de store veiprosjektene rundt Bergen bli for dyre for folk flest? Det er i hvert fall hva mange pendlere og lokale politikere i regionen frykter.

Det skyldes dels signaler fra arbeidet med den nye Nasjonal transportplan (NTP) og hvordan de blir tolket, dels det faktum at trafikkgrunnlaget på enkelte veiprosjekter har falt til dels dramatisk de siste årene.

Skrekkeksempelet – i manges øyne – på det første, er den planlagte broen over Bjørnefjorden: Kostnadene for byggingen av Hordfast, som broen inngår som en del av, har steget fra 19 milliarder til 39 milliarder kroner siden 2013.

En viktig årsak til det er samferdselsminister Ketil Solvik-Olsens økte krav til standard. Om dette skal finansieres med bompenger uten ytterligere finansiering fra staten, viser beregninger at en passering kan komme til å koste 400 kroner.

For høy standard?

I den andre enden finner en bomsystemet på Askøy, som skal finansiere prosjekter i det som kalles Askøypakken. Der har det vært en inntektssvikt i bompengeinnkrevingen. Det skyldes en kombinasjon av en generell nedgang i antall passerende biler og et skifte som mange bileiere har gjort fra fossilt brennstoff til elbiler, som er fritatt for bompenger.

For å kompensere for inntektstapet innstiller kommunen på en 25 prosents økning i passeringsprisen.

Skisse ny SotrabruEt tredje eksempel er Sotrabroen. Dagens bro mellom Sotra og Bergen er planlagt supplert med en ny bro med fire kjørefelt. Også for dette prosjektet har prisanslaget økt, her fra 2,1 milliarder til 8,9 milliarder kroner.

På Sotra og øyene utenfor frykter folk konsekvensene av at kostnadsøkningen foreløpig ikke har blitt møtt med signaler om ytterligere bevilgninger i den kommende NTP-en.

Vil kostnadssprekken føre til at en bompassering i verste fall kan komme til å stige til 90 kroner? Det er en av spekulasjonene. Mange pendler daglig fra kommunene på Sotra og Øygarden til Bergen, og merkostnadene gjør disse pendlerne urolige.

Ordfører Marianne Bjorøy i Fjell kommune, som ligger på Sotra, konstaterer at det er en smertegrense for hvor mye folk er villige til å betale i bompenger. Ifølge henne ligger den rundt 50 kroner. Konkret for den nye Sotrabroen ønsker hun seg 45 kroner per passering.

– Jeg har ikke så store forventninger, men veldig store forhåpninger, sier Bjorøy.

– Vi trenger ny bro. Men vi må også vurdere det hensiktsmessige. For oss er dagens standard på veiprosjekter en utfordring. Den er blitt veldig høy, og det er ikke sikkert at vi ser nødvendigheten av dette på landet, særlig ikke på tilførselsveier.

Fortsatt på planleggingsstadiet

Helge Oddvin Sandvik, rådgiver i Statens vegvesen, kan berolige trafikanter og politikere i Bergensregionen med at ingenting er fastspikret ennå. Dette er en tidlig fase for både Sotrabroen og Bjørnefjordsbroen. Det at konkrete penger – eller økning – ikke ligger inne i forslaget til den nye NTP-en, betyr ikke at de statlige bevilgningen er fastlåst på dagens nivå.

– Vi vil lage en skisse for innkreving av bompenger for disse prosjektene. Der ser vi på pris per kilometer og tar med i regnestykket hva dagens fergetakst ligger på. Deretter vil det foregå en lokal prosess for å konkretisere takstene, forteller Sandvik til Samferdsel.

– Den endelig formen må være lokalt forankret. Skal vi lykkes med disse prosjektene, er den lokale tilslutningen svært viktig.

Sandvik peker videre på at de nevnte bompengeinnkrevingene har ulike prosesser. Sotrabroen er for eksempel et OPS-prosjekt, det vil si et offentlig-privat samarbeid. Det vil delvis bli finansiert med offentlige midler, private krefter og bompenger. Broen over Bjørnefjorden er et offentlig veiprosjekt.

Den siste inngår i den planlagte oppgraderingen av E39, den såkalte Kyststamveien, til en fergefri forbindelse mellom Kristiansand og Trondheim.

Fallende trafikk – og ikke-betalende elbiler

– Alle berørte parter i de ulike veiprosjektene vil ha sin pakke. Men vi må også se på den totale belastningen, og hva som er den øvre grensen, sier Sandvik og heller litt malurt i begeret:

– Til nå har konjunkturene gått opp, og vi har kunnet ha en tilnærming til store veiprosjekt med at "det ordner seg nok". Men hva skjer nå når konjunkturene har snudd?

Han legger til at hver tredje bil på Askøy nå er en elbil. Elbil er blitt et virkemiddel for å unngå bompenger, noe som betyr at belastningen øker på de andre. Regningen blir sendt til de andre trafikantene.

Akkurat det at trafikkgrunnlaget faktisk faller, er for Nils Tore Skogland, daglig leder i Naturvernforbundet Hordaland, et paradoks og viser ifølge ham hvordan satsingen på å bygge ut veikapasitet er helt feil.

– Bompenger må heller brukes på å støtte alternativ transport. Istedenfor å bygge infrastruktur, bør det satset på kollektivtransport og sykkelfremkommelighet, sier Skogland til Samferdsel. Han vil ikke at Bjørnefjordsbroen skal bygges i det hele tatt, både av hensyn til trafikkgenereringen og naturskader.

Vil du abonnere på Samferdsels nyhetsbrev? Klikk her

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS