Du er her

  • Hjem
  • /
    Kollektivtransporten – i den store helheten

Kollektivtransporten – i den store helheten

LITT AV HVERT: Veksten vi har sett i kollektivtransporten viser at utviklingen går i riktig retning, poengterte samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen da han for femte året på rad gjestet Kollektivforums årskonferanse.

Av Julie Runde Krogstad og Oddrun Helen Hagen
Forskere, Transportøkonomisk institutt (TØI)

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Omtrent 100 deltagere hadde funnet veien til årets konferanse, som fokuserte på kollektivtransport sett fra ulike tematiske vinklinger.

I år var hovedtemaet «mobil uten egen bil». Konferansen tok blant annet opp temaer knyttet til smart mobilitet, virkemidler og kostnadsvekst i kollektivtransporten, kollektivtransport som en integrert del av byutviklingen, kollektivtransport og areal i transportmodellene og smarte byer.

Solvik-Olsen argumenterte for at dersom kollektivselskapene tar eierskap til autonome kjøretøy, vil ikke folk i byene synes det er nødvendig å eie sin egen bil.

Samferdselsministeren kan med dette plasseres blant optimistene, som mener at smart mobilitet i hovedsak vil gi fordeler.

Gamle styringsverktøy utfordres

Claus Hedegaard Sørensen, som er forskningsleder på K2, det svenske kunnskapssenteret for kollektivtransport, poengterte i sitt innlegg at det vil være viktig med politisk styring av smart mobilitet og at de tradisjonelle styringsverktøyene utfordres av ny teknologi og nye tjenesteleverandører. 

Alberte Ruud fra Vegdirektoratet presenterte byutredningene, som viser at det er mulig å nå nullvekstmålet i byene dersom restriktive virkemidler kombineres med andre tiltak. Utredningene sier blant annet at arealutvikling er et viktig virkemiddel.

Eksempelet Nedre Glomma viste at dersom kommunene følger opp foreliggende planer for arealutvikling i praksis, vil de være på god vei til å nå nullvekstmålet.

Det gjøres nå et arbeid for å tallfeste effektene av arealtiltak i transportmodellene. I det hele tatt vil nye datakilder kunne gi oss et bedre datagrunnlag i transportmodellene.

Håndbøker kontra virkelighet

Samspillet mellom kollektivtransport og byutvikling er ikke alltid like lett. Vegvesenets veinormaler er i liten grad tilpasset byområder hvor gatene ikke alltid kan være så brede som normalene tilsier.

Prosjektleder for bussveien i Rogaland fylkeskommune, Vegard Thise, ga oss et innblikk i noen av utfordringene som kommer opp når man planlegger et kollektivprosjekt som bussveien utenfor vegvesenets håndbøker.

For eksempel er det ikke alltid mulig med full bredde, og man bør unngå at denne type tiltak skaper en ny motorvei gjennom byen.

Den utfordrende Hovinbyen

Konferansens første dag ble avsluttet med en befaring hvor vi gikk fra Økern T-banestasjon og avsluttet med middag på Løren. Jørn Roar Moe fra Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune var vår guide. Blant annet gikk vi forbi det relativt nye veisystemet på Økern som ble åpnet i 2013.

Dette er et eksempel på et veinett som i liten grad er tilpasset utviklingen av en ny bydel: Tre nye rundkjøringer og nye veier utgjør det nye lokalveisystemet, mens hovedveiene er lagt i tunnel, med portaler som skaper store inngrep i området. Det er vanskelig å forestille seg den nye Hovinbyen som er planlagt å vokse frem her, midt i veikrysset (kart under artikkelen).

Det er planer om at Hovinbyen skal betjenes med trikk i tillegg til dagens T-banestasjoner. Imidlertid settes det ikke av tilstrekkelig areal til kollektivløsningene i denne type byutviklingsområder, og utredninger av kollektivprosjektene i området er blitt nedprioritert.

Det er vanskelig å spå om fremtiden: Dersom optimistene får rett, trenger man kanskje ikke et så omfattende veisystem når vi alle deler selvkjørende kjøretøy booket via kollektivselskapene. Dersom pessimistene får rett, blir det kanskje ikke nødvendig med kollektivtransport, da vi uansett kjører rundt i egen, autonom bil.

 

Kart: Statens vegvesen.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS