”Dersom målsettingen er å øke brukernes nytte av fergetilbudet, bør en forbedre de faktorer som er viktigst og som brukerne samtidig er lite tilfredse med,” skriver artikkel-forfatterne. |
Solvoll og Mathisen er hhv forskningsleder og seniorforsker ved Handelshøgskolen i Bodø (HHB) |
AV GISLE SOLVOLL OG TERJE MATHISEN
I forslag til Nasjonal transportplan (NTP) 2010-2019 blir fergedriftsstandarden gjennomgått. Ut fra standarden skal fergenes frekvens og sambandets åpningstid fastsettes ut fra trafikkgrunnlaget og sambandets lengde. Frekvensen skal økes og åpningstiden utvides ved økt trafikk.
Eksempelvis skal forbindelser med en ÅDT (årsdøgntrafikk) på over 2 500 PBE (personbilenheter) ha døgnkontinuerlig drift. For alle riksvegfergesamband er målet et servicenivå på 98 % (andel kjøretøy som kommer med ønsket avgang).
I forvaltningsreformen, der oppgaver skal overføres til fylkeskommunene, fremgår det at 78 av dagens 95 riksvegfergesamband vil bli overført til fylkeskommunene fra 1. januar 2010. Med utgangspunkt i dette, og de ressurser som brukes til kjøp av fergetjenester (ca. 1,8 mrd. kr årlig), er det behov for systematisk informasjon om brukernes verdsetting av tilbudet. I dag får staten tilbakemeldinger fra fergebrukerne via direkte henvendelser, presse, politikere etc. Tilbakemeldingene gir et visst grunnlag for å vite hva trafikantene verdsetter, men de er tilfeldige og således ikke representative.
Med dette som utgangspunkt har Handelshøgskolen i Bodø, på oppdrag for Samferdselsdepartementet, undersøkt hvordan fergebrukerne vurderer ulike serviceelementer ved tilbudet. Resultatene er grundig dokumentert i Jørgensen m.fl. (2008).
Sentrale serviceelementer
I Jørgensen m.fl. (2007) ble blant annet betydningen for passasjerene av ulike serviceelementer ved fergetilbudet drøftet. Sammen med takstene er forbindelsens åpningstid, frekvens, regularitet og hastighet samt andel gjenstående kjøretøy viktige elementer i tilbudet.
Takstene øker med avstand og er, sammen med rabattordningene, like for alle samband. Reduserte takster øker antall reiser. Isolert sett er dette en fordel for brukerne dersom det er ledig kapasitet, slik at andel gjenstående kjøretøy ikke øker.
Åpningstiden varierer normalt fra 12 til 24 timer pr. døgn. Hvis ønsket reiseaktivitet er relativt stor (liten) utenfor åpningstiden, vil lengre åpningstid har stor (liten) betydning for befolkningen og næringslivet.
Økt frekvens i åpningstiden øker tilbudt kapasitet og derigjennom sannsynligheten for å komme med ønsket avgang. Samtidig reduserer dette de reisendes ”skjulte” ventetidskostnader. Dette er ulempene ved å ikke kunne reise når en selv ønsker. En frekvensøkning gir størst nytte for brukerne desto lavere frekvensen er i utgangspunktet.
Regularitet kan enten knyttes til hvor stor andel av planlagte avganger som blir realisert (pålitelighet) eller hvor stor andel av oppsatte avganger som ikke er forsinket (punktlighet).
Hyppige kanselleringer av avganger (dårlig pålitelighet) skaper usikkerhet blant fergebrukerne og gjør at de kanskje garderer seg og tar avganger tidligere enn strengt tatt nødvendig. Jo lavere frekvensen på fergene er, desto viktigere er påliteligheten. Mindre variasjoner i fergens avgangtider (bedre punktlighet) reduserer usikkerhet i reisetiden. Når en kjenner rutetabellen, reduseres også forventet ventetid på fergekaiene og dermed den totale reisetiden.
Hastighet. Høyere marsjfart reduserer overfartstiden. Økt hastighet på fergene vil gi større nytte for de reisende jo lavere hastigheten er i utgangspunktet, jo lengre fergestrekningen er, jo høyere tidskostnader den reisende har.
Gjenstående kjøretøy. Andel gjenstående kjøretøy sier noe om sannsynligheten for at en tilfeldig reisende ikke skal få den tjenesten han/hun er forespeilet ut fra ruteplanen. Dette er et viktig servicemål. Økt sannsynlighet for å komme med fergen gjør den totale reisetiden mer sikker, slik at forventet total reisetid reduseres siden de reisende vil møte senere opp på fergekaiene.
I tillegg til andel gjenstående kjøretøy, vil gjennomsnittlig ventetid for dem som ikke kommer med ønsket avgang være et viktig serviceelement. Denne ventetiden vil reduseres når frekvensen på et fergesamband økes. I likhet med de andre servicemålene omtalt ovenfor, er derfor frekvens og andel gjenstående kjøretøy delvis substituerbare servicemål; når frekvensen øker vil ventetiden pr. kjøretøy reduseres. Dermed avtar den positive effekten av å redusere andel gjenstående kjøretøy.
Hva er viktigst for næringslivet?
I en web-basert spørreundersøkelse, utført i oktober 2008 og besvart av 1 089 bedrifter fra Finnmark i nord til Vest-Agder i sør, har vi fått dokumentert hvor viktig næringslivet mener de ovenstående og andre serviceelementer ved fergetilbudet er, samt hvor tilfredse de er med dagens kvalitet på disse. Respondentene ble blant annet bedt om å prioritere de 4 viktigste serviceelementene. Se figur 1.
Figur 1: Næringslivets prioritering av ulike serviceelementer i fergetilbudet
Vi ser at frekvens skiller seg ut som det klart mest prioriterte serviceelementet. I alt har 672 bedrifter prioritert frekvens, hvorav 432 på førsteplass og 144 på andreplass. På de tre neste plassene følger tilbudets pålitelighet, sambandets åpningstid og rabattordningene. Innvendig renhold og rute- og takstopplysninger på fergeleiene rangeres av svært få som et av de 4 viktigste serviceelementene. På lange fergestrekninger (over 20 km) er rutetidene, tilbudets pålitelighet, fergenes komfort og mattilbudet ombord viktigere enn på de korte strekningene.
Viktighet og tilfredshet
I tillegg til å svare på viktigheten av ulike serviceelementer (på en femdelt skala fra ”svært viktig” til ”svært lite viktig”), ble bedriftene bedt om å tilkjennegi hvor tilfreds de er med de samme elementene (på en femdelt skala fra ”svært fornøyd” til ”svært misfornøyd”). I figur 2 vises gjennomsnittlig viktighet og tilfredshet for serviceelementene.
Figur 2: Næringslivets vurdering av viktighet og tilfredshet med ulike serviceelementer ved riksvegferjetilbudet i 2008.
Noe forenklet kan vi tolke elementer i boks A som servicefaktorer med høy viktighet og lav tilfredshet. Elementene i boks B har da liten viktighet og lav tilfredshet, mens elementer i boks C har liten viktighet og høy tilfredshet. Boks D består av elementer med både høy viktighet og tilfredshet. Dersom målsettingen er å øke brukernes nytte av fergetilbudet, bør en forbedre de faktorer som er viktigst og som brukerne samtidig er lite tilfredse med.
Vi ser at næringslivet mener at alle elementer ved fergetilbudet er rimelig viktige, mens tilfredsheten varierer mer. Brukerne er lite tilfredse med kjøretøytakstene, men disse vurderes samtidig som mindre viktig enn flere av de andre serviceelementene. Generelt er bedriftene mer tilfreds med de viktigste serviceelementene på korte enn på lange fergestrekninger.
Sluttmerknader
Vi har også gjennomført en postal spørreundersøkelse blant 661 privatpersoner bosatt langs kysten. Vurderingen av viktigheten av og tilfredsheten med serviceelementene er stort sett sammenfallende med næringslivets vurderinger, med unntak av åpningstiden og frekvensen, som vurderes som litt mindre viktig når reisene er av rent privat karakter.
I spørreundersøkelsen spurte vi også respondentene om deres betalingsvillighet for spesifikke serviceforbedringer. Betalingsvilligheten sier noe om nytten av økt service (eksempelvis en frekvensøkning). Når nytten av forbedringen sammenholdes med kostnadene for denne, kan det gis et anslag på samfunnsøkonomisk lønnsomhet av forbedringen.
Resultatet av spørreundersøkelsene vil, sammen med prinsipielle vurderinger av ulike serviceelementers betydning, være viktig når myndighetenes skal fastsette fergedriftsstandarden. Regelmessige undersøkelser vil kunne gi myndighetene direkte tilbakemeldinger på endringer i fergebrukernes vurderinger av det tilbudet de blir stilt overfor. Dersom myndighetene ved gitte tiltak, eksempelvis investeringer i nye og moderne ferger, har en forventning om at brukernes velferd skal øke gjennom at tilfredsheten med tilbudet øker, vil den typen spørreundersøkelser som vi har gjennomført gi en direkte tilbakemelding på om tiltaket har den ønskede effekt eller ikke.
Referanser:
Jørgensen, F, Mathisen, T og Solvoll, G (2007). Kapasitet i fergesektoren. SIB-rapport 1/2007. Handelshøgskolen i Bodø.
Jørgensen, F, Mathisen, T og Solvoll, G (2008). Verdsetting av fergetilbudet i Norge. SIB-rapport 4/2008. Handelshøgskolen i Bodø.
DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!
Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.
Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen