Når turistene velter i land, skapes det som betegnes som «people polution» på fagspråket – på norsk noe som kan kalles menneskelig forurensning. Både næringsliv og lokalbefolkning opplever det som en utfordring, og fra stadig flere instanser reises det krav om at cruisenæringen må reguleres.

– På enkelte dager har vi krysset en grense for hvor mange cruiseskip og cruiseturister byen kan håndtere, mener daglig leder Steinar Kristoffersen i Bergen Sentrum AS, et selskap som jobber for å fremme kommersielle og kulturelle tilbud i Vestlandets hovedstad.

I Bergen, som er Norges største cruisehavn, ligger antall cruiseanløp på jevnt over 300 i løpet av et år. I fjor betydde det at over 442 000 cruisepassasjerer ble sluppet ut i byens trange og ofte vanskelig fremkommelige gatenett. Spesielt med tre eller flere cruiseanløp på samme dag, merkes det i trafikkbildet, både i form av økt eksos, mer trafikk og til dels kødannelse.

La dem ta bena fatt …

Et enkelt cruiseskip kan gjerne befordre 3000 passasjerer. Når passasjerene fra flere slike skip skal besøke byens turistattraksjoner, blir et betydelig antall busser satt inn. På de mest hektiske dagene kan det være snakk om opp mot 70 busser i skytteltrafikk.

Steinar Kristoffersen har irritert seg over disse bussene. De hindrer annen ferdsel i tillegg til at de skjemmer byens utseende.

– Altfor mye blir skjult av store, høye busser som farter omkring og står parkert her og der. Byen lever ikke av bussene, men av menneskene, understreker han.

Kristoffersen mener at turistene bør gå mer. Han peker på at Bergen er en liten by der mange av attraksjonene ligger innen gangavstand. For ham handler det både om å stille krav til cruisenæringen og om å legge til rette for at cruisepassasjerene kan ta i bruk apostlenes hester.

Reiselivsdirektør Ole Warberg i Bergen Reiselivslag ser at det enkelte dager kan bli trangt med flere tusener cruiseturister og erkjenner at byen har en del utfordringer. Ikke desto mindre opplever han cruisetrafikken som positivt for Bergen – selv om cruiseturister legger mindre igjen lokalt enn andre turister.

– Skal cruisetrafikken oppleves positivt for Bergen i årene som kommer, må vi i større grad se på felles og nye interesser slik at det ikke oppstår konflikter mellom cruisetrafikken og andre i lokalsamfunnet, sier Warberg.

– Vi ønsker å skape en by som er bra å bo i – for bergenserne. Det vil også gjøre byen bra for dem som kommer tilreisende. Vi ønsker at reiselivet skal være noe bergenserne kan være stolt av. Bergenserne har alltid vært stolt av at Bergen er en internasjonal by.

Et ønske om regulering og betaling

Hotelldirektør Kjetil Smørås, som eier og driver de to tradisjonsrike hotellene Grand Terminus og Augustin, opplever selvsagt cruisenæringen som en direkte konkurrent til landbasert turisme, der den kommer med sine flytende hoteller.

Smørås ser imidlertid utover det. Cruiseskipene fører med seg store miljøutslipp når de ligger i havn og skaper store transportutfordringer og til dels trafikkork på utvalgte steder, slik han ser det. Han er enig med Steinar Kristoffersen om at cruisenæringen må reguleres.

– Jeg mener at myndighetene må regulere antall skip som får legge til kai, slik at cruiseanløpene fordeles over årets dager. I tillegg bør det innføres et destinasjonsbidrag til havnen slik at cruiseturistene legger noe igjen til vedlikehold av infrastruktur og til det lokale næringslivet.

I Bergen er det European Cruise Service som tar seg av cruiseturistene. Hovedeier Arthur Kordt sier kort og godt at det ikke er noen problemer mellom cruisenæringen og lokalsamfunnet. Det er ifølge ham et oppkonstruert problem.

– Cruisenæringen gir en fin verdiskapning lokalt uten å legge igjen noe avtrykk, avfeier Kordt diskusjonen med.

Den protesterende bonden

Det er ikke bare i Bergen at cruisenæringen møter motstand. Det skjer ved de fleste andre store cruisedestinasjonene. Mest ekstremt var kanskje det som skjedde i Flåm i fjor sommer. Der protesterte grunneier og bonde Anders Fretheim ved å sette opp rundballer på jordet vendt mot fjorden der han hadde skrevet «NO CRUISE SHIPS» med store bokstaver.

– Dette var en slags reaksjon på år med frustrasjon. Vi har prøvd å komme i dialog med kommunen og havnevesenet i 15 år, men har aldri fått noe svar, sier Fretheim.

Flåm er Norges femte største cruisedestinasjon målt i antall cruisepassasjerer. I fjor besøkte 203 874 cruiseturister den lille bygden innerst i Aurlandsfjorden, en sidegren til Sognefjorden. Lokalmiljøet, med bare 300 fastboende, blir massivt preget av cruiseturistene. Og, altså, i manges øyne ikke bare til det positive.

– Flåm er en veldig liten plass der cruisetrafikken ikke gagner bygden. Det er total mangel på styring, og det gjelder bare om å få flest mulig anløp, sier Anders Fretheim til Samferdsel.

Fretheim, som selv lever av turister, legger til at han skjønner at cruisetrafikken er kommet for å bli, men han er klar på at den må reguleres kraftig. I tillegg til rundballeprotesten i fjor satte han også opp et protestbanner over en bro til Fretheim, noe han senere ble bøtelagt for fordi kommunen anså banneret for å være trafikkfarlig.

Rutebuss kontra turistbuss

I Bergen blir ikke turistene et like overveldende innslag i bybildet. Men det massive innrykket fra flere tusen cruiseturister på dager med mange cruiseanløp gjør likevel sitt til at det blir trangt om plassen i byens gater. Turistbussene som frakter cruisepassasjerene til de ulike attraksjonene kan føre til forsinkelser for den ordinære kollektivtrafikken. Det hender også at rutebusser må kjøre forbi busstopp fordi andre tar opp plassen deres.

Skyss er ansvarlig for å tilrettelegge kollektivtransporten i Hordaland og dermed også Bergen. Kommunikasjonsrådgiver i Skyss, Ingrid Dreyer, konstaterer at det enkelte dager kan bli trangt om plassen.

– Skyss ser på kapasitet generelt i Bergen sentrum som en utfordring med tanke på å videreutvikle busstilbudet i bergensområdet. Holdeplasskapasiteten og veikapasiteten for rutebusser som passerer gjennom eller starter/ender i sentrum, er allerede utnyttet tilnærmet maksimalt. I turistsesongen kommer turbusser i tillegg til den ordinære rutetrafikken, noe som skaper ytterligere utfordringer, konstaterer Dreyer.

Hun viser til at konsulentselskapet COWI har laget en utredning om bussbevegelser i Bergen sentrum på oppdrag for Skyss. Den kom ut i 2013 og belyser omfang og kapasitet for bussbevegelser i Bergen sentrum. Den har hovedvekt på den offentlige rutetrafikken, men peker også på at turistbusstrafikk skaper ytterligere trengsel og plassmangel.

Delte meninger

I utredningen står det blant annet: «Bussene er i høy grad tilpasset etterspørselen fra turister med båt, og har derfor lange venteperioder i den sentrale del av Bergen, hvor de bl.a. opptar kapasitet på stoppestedene for den kollektive trafikken bl.a. ved Torget og Festplassen.» Videre står det at «dette medfører dårlig fremkommelighet og forsinkelser for den kollektive trafikken på et av de sentrale stoppestedene i Bergen og bør derfor adresseres nærmere.»

En del av løsningen, slik Steinar Kristoffersen i Bergen Sentrum AS ser det, er altså å få cruisepassasjerene til å gå mer. Han innser at enkelte med begrenset førlighet har behov for transport, men folk flest må kunne forventes å gå for eksempel til Fløybanen.

– Hvis ikke fullt førlige folk er villige til å gå de få meterne i sentrum som det er snakk om, da får de velge vekk Bergen og ta et annet cruise, sier Kristoffersen til Samferdsel.

Ole Warberg i Bergen Reiselivslag peker på at mange allerede går. Men det vil alltid være behov for busser til attraksjoner som for eksempel Troldhaugen, Gamle Bergen og Ulriken. Warberg peker også på at mange bergensere drar på ferie i sammen periode der cruiseskipene anløper Bergen. Det reduserer trafikkbildet.

– Jeg oppfatter ikke turistbussene som hindrer kollektivtransporten som et problem, sier han.