Du er her

Dette gjør TT-brukerne mest fornøyd

For brukerne av transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen) er antall tilbudte turer, hvor stort område ordningen kan benyttes i og opplevd komfort under transporten det som sterkest påvirker hvor fornøyd de er med tjenesten.

Av Gisle Solvoll og Thor-Erik Sandberg Hanssen
Solvoll og Hanssen er førsteamanuenser ved Nord universitet, Handelshøgskolen

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Dette er hovedkonklusjonene fra en undersøkelse foretatt ved Nord universitet, Handelshøgskolen.

Ett av formålene med undersøkelsen, finansiert av Buskerud fylkeskommune, har vært å analysere hvilke forhold ved TT-tilbudet som er viktigst for brukernes tilfredshet.

Slik kunnskap er viktig, da en aldrende befolkning vil øke behovet for både universelt utformede og selektivt tilrettelagte transportordninger.

TT-ordningen og universell tilrettelegging

TT-ordningen ble etablert i alle fylkene i 1988 etter pålegg fra Samferdselsdepartementet. Ordningen er et dør-til-dør-tilbud, normalt utført med drosje eller maxitaxi, til personer som ikke kan benytte det ordinære kollektivtransporttilbudet.

Ordningens utforming varierer betydelig mellom fylkene da det ikke finnes noen nasjonale retningslinjer for kvaliteten, men ordningen skal kun benyttes til fritidsreiser.

Figur 1 viser hvor mange turer TT-brukerne i gjennomsnitt gjennomførte i fylkene i 2014.

Figur 1: Antall gjennomførte turer pr. TT-bruker i 2014. (Kilde: Hanssen og Solvoll, 2015).

 

I 2015 hadde 113 000 personer TT-kort. Det tilsvarer 2,2 % av Norges befolkning. Utgiftene til ordningen (ekskl. administrasjonskostnader) var 490 mill. kr. Dette er utgifter til drosjeturer minus en egenandel som skal tilsvare det en honnør-bussbillett ville kostet på samme strekning. Ordningen er nærmere beskrevet i Solvoll og Hanssen (2015).

Godkjente TT-brukere har ulike funksjonshemminger. Brukerne kan grovt inndeles i bevegelseshemmede (rullestolbrukere, krykkebrukere og personer med revmatisme, hjerte-, kar-/lungesykdom samt personer med nedsatt kraft i armer og ben), orienteringshemmede (blinde, svaksynte, døve og hørselshemmede samt personer med forståelseshandikap), miljøhemmede (personer med astma og/eller allergi, eller som reagerer på ulike stoffer i miljøet), psykiske lidelser (personer som av psykiske grunner har problemer med å bevege seg i det offentlige rom) og «annet» (angst, autisme, demens, epilepsi etc.).

Figur 2 viser andelen brukere i de ulike gruppene.

 

Figur 2: Hovedårsaker til at personer blir godkjent som TT-brukere. (Kilde: Hanssen og Solvoll, 2014).

 

Selv om universelle tiltak som eksempelvis lavgulvbusser, taktil merking, ledelinjer, heis eller ramper og holdeplassannonsering har gjort ordinær kollektivtransport mer tilgjengelig for personer med forflytningshemminger, er TT-ordningen viktig for flere brukergrupper, siden universell tilrettelegging aldri kan gjøre transportsystemet tilgjengelig for alle.

Undersøkelse av tilfredshet

Til nå har kunnskap om brukernes opplevelse av TT-tilbudet vært begrenset. I en brukerundersøkelse i Buskerud måtte brukerne svare på spørsmål om hvor tilfredse de var med ulike forhold knyttet til TT-tjenesten. Denne artikkelen bygger på resultatene fra undersøkelsen.

Spørreundersøkelsen ble gjennomført blant TT-brukerne i Buskerud i 2014. Et spørreskjema ble sendt til 800 tilfeldig utvalgte brukere. 337 skjema kom utfylt i retur. Da noen av disse var ufullstendig utfylt, kunne kun 210 skjema benyttes i analysen. Dette gir en svarprosent på 26. På tross av dette var utvalget godt representativt for populasjonen (TT-brukene i Buskerud).

For å avdekke brukernes overordnede tilfredshet med TT-tilbudet ble de spurt om hvor enige de var i følgende to påstander, på en fempunktsskala fra «svært enig» til «svært uenig»:

  • TT-tjenesten i Buskerud er mye bedre enn jeg hadde forventet.

  • Når jeg tenker på den perfekte TT-tjeneste så er TT-tjenesten i Buskerud svært nær dette.

På bakgrunn av svarene på spørsmålene beregnet vi en uveid verdi for hver respondent. Verdien tolket vi som overordnet tilfredshet (OT) og den ble benyttet som avhengig variabel i en regresjonsanalyse med de uavhengige variablene nevnt i neste avsnitt.

Forhold som påvirker tilfredshet

Mange faktorer påvirker hvor tilfreds TT-brukerne er med transporttjenesten. I Solvoll & Hanssen (2017) argumenteres for at følgende faktorer er viktige:

  • Trygghet (TR). Opplevd trygghet kan knyttes til uhell under kjøring, uhell under på- og avstigning samt hendelser når en skal komme seg til/fra kjøretøyet.

  • Billettpris (PR). For TT-brukerne er dette egenandelen de må betale for hver reise.

  • Komfort (KO). God komfort under reisen verdsettes høyt av kollektivbrukere, spesielt eldre personer.

  • Punktlighet (PU). Dette er knyttet til om drosjen henter TT-brukeren til avtalt tid.

  • Antall turer (TU). For TT-brukerne vil antall tilbudte turer (eller det reisebeløp de blir tildelt) være viktig. Dette kan til en viss grad sammenlignes med kollektivbrukeres verdsetting av frekvens.

    Sjåførens serviceinnstilling (SS). Siden mange TT-brukere har funksjonshemminger som betinger hjelp ved på- og avstigning, vil sjåførens hjelpsomhet naturlig nok være viktig.

  • TT-kortets gyldighetsområde (OM). I mange fylker kan TT-kortet kun benyttes til reiser innenfor egen kommune. Dette begrenser brukerens bevegelsesfrihet.

Modell og resultater

For å finne hvilke faktorer som påvirker tilfredsheten med TT-tilbudet mest, gjennomførte vi en regresjonsanalyse med OT som avhengig variabel og de sju uavhengige variablene som er omtalt ovenfor. Modellen, som ble kjørt separat for menn og kvinner, er som følger:

I (1) er α et fastledd og ε et feilledd med konstant varians og forventet verdi lik null. Modellens statistiske egenskaper gjør at vi kan stole på resultatene som er presentert i tabell 1.

Vi ser av tabell 1 at tilfredsheten med komfort, antall turer og TT-kortets gyldighetsområde signifikant påvirker overordnet tilfredshet med TT-tjenesten. Kortets gyldighetsområde påvirker både menn og kvinner sin tilfredshet, mens tilfredshet med komfort og antall turer kun påvirker kvinners tilfredshet. Tolkningen av parameterverdiene for gyldighetsområde (OM) er at en økning i tilfredshet med en skalaenhet øker overordnet tilfredshet med TT-tjenesten med 0,45 og 0,17 skalaenheter for henholdsvis menn og kvinner.

Resultatene viser at hvis TT-kortet gjøres mer fleksibelt, vil dette ha størst nytte for menn. Årsaken til dette kan være at kvinner gjennomfører flere, men kortere reiser enn menn. Det at komfort kun påvirker kvinner sin tilfredshet, skyldes sannsynligvis at kvinnelige TT-brukere er eldre enn de mannlige og noe skrøpeligere, slik at de vektlegger komfort høyere.

Årsaken til at prisen for TT- reiser (som i Buskerud i 2014 var en egenandel på 50 kr uavhengig av reiselengde) påvirker overordnet tilfredshet til menn, men ikke kvinner, skyldes nok at reisene til menn var lengre enn kvinnene sine reiser. Da utgjør prisen en større andel av generaliserte reisekostnader for kvinner enn for menn, noe som kan forklare at menn er mer fornøyde med prisen.

 

Et sentralt spørsmål er om resultatene fra kun ett fylke kan generaliseres til andre fylker. Når vi ser bort fra TT-ordningen i Oslo, er kvaliteten til TT-ordningen i Buskerud om lag som gjennomsnittet til de andre fylkene. Da er det rimelig at konklusjonene også har gyldighet i fylker der TT-ordningen ikke er svært forskjellig fra den i Buskerud.

Avsluttende bemerkninger

Basert på resultatene vil rådene til lokalpolitikerne, når de innenfor stramme budsjetter skal forbedre TT-ordningen, være som følger:

  • Å gjøre TT-kortet mer fleksibelt både med hensyn til geografisk gyldighetsområde og reiselengde.

  • Å gjøre kvaliteten på tjenesten bedre ved eksempelvis å gi praktisk informasjon til sjåførene om hvordan de best kan yte service overfor den aktuelle målgruppen.

  • Å øke antall turer eller det reisebeløpet den enkelte tilbys.

Det første og siste punktet kan lett drive opp kostnadene til ordningen. Ved stramme budsjetter vil dette innebære en mer restriktiv brukergodkjenning, der en prioriterer de som har størst dokumentert behov for TT.

Det er også viktig at fylkespolitikerne i deres arbeid med å forbedre mobiliteten til forflytningshemmede jobber målrettet for å tilrettelegge for universelle transportløsninger, som eksempelvis bestillings- og serviceruter. Da kan TT-ordningen målrettes mer mot personer med de tyngste funksjonshemmingene.  Slik får samfunnet mer «mobilitet» ut av ressursene som brukes på offentlig transport, inkludert TT.

En slik helhetlig tilnærming vil bli stadig viktigere etter hvert som andelen eldre i befolkningen fortsetter å øke.

 

Referanser

Hanssen, T.-E. S. og Solvoll, G. (2014). TT-ordningen i Buskerud. Brukerundersøkelse 2014. SIB-rapport 6/2014. Handelshøgskolen i Bodø.

Solvoll, G. og Hanssen, T.-E. S. (2015). Transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen). Status 2015. UiN-rapport nr. 5-2015. Universitetet i Nordland, Handelshøgskolen.

Solvoll, G. & Hanssen, T.-E. S. (2017). User satisfaction with specialised transport for disabled in Norway. Journal of Transport Geography 62, 1-7.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

På skinner

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS