Grenseløst potensial i nordisk togtriangel

Med opprustning av strekningen Oslo–Gøteborg–København kan i tillegg mange av de over 2500 lastebilene som hver dag ruller over Svinesund erstattes av godsvogner på tog.

Samarbeidsalliansen Osloregionen mener at jernbanen må være ryggraden både i Norges og Nordens fremtidige transportsystem. Jernbanen er utslippsfri, trafikksikker, komfortabel og beslaglegger lite areal.

Dette har vi lagt stor vekt på i vårt høringssvar til Nasjonal transportplan (NTP), hvor vi dessuten etterlyser perspektiver som strekker seg lenger enn til svenskegrensen. 

Kan stå ferdig i 2032

Samferdselsministeren har nylig varslet at mange vil bli skuffet når Nasjonal transportplan legges frem våren 2021, ikke minst la han vekt på at jernbane er svært kostbart.

Samtidig tvinger både Covid-19 og klimautfordringene oss til å tenke nytt, og konseptet til selskapet Oslo–Stockholm 2:55 burde i så måte være en gavepakke. 

På begge sider av grensen er det etablert organisasjoner som står klare til å bygge og finansiere en dobbeltsporet jernbane mellom Oslo og Stockholm som gjør det mulig å kjøre tog mellom de to hovedstedene på under 3 timer.

Med avklaring i forbindelse med NTP-rulleringen i juni 2021, kan anlegget stå ferdig i 2032. Det er ingen lang horisont for jernbaneprosjekter.

Fem og en halv million innbyggere bor på strekningen Oslo–Stockholm. Så godt som alle forretnings- og fritidsreiser mellom de to byene går i dag med fly, men med en reisetid fra sentrum til sentrum på under tre timer blir det enkelt å velge toget. Årlig flyr 1,4 millioner passasjerer mellom de to byene – det er mange tonn CO2 som kan elimineres.

Finansieringsløsningen bygger på en konsesjonsmodell hvor aktørene får ansvar for å bygge, drifte og finansiere anlegget – og derigjennom unngå bevilgninger over statsbudsjettet. Myndighetenes ansvar begrenses til garantier, reguleringsarbeid og opprustning av eksisterende spor. 

En vitalisert togforbindelse mellom Oslo og Stockholm kan frakte betydelig mer gods enn jernbanen kan i dag, og der er mulighetene enda større på strekningen Oslo–Gøteborg–København samt videre til Hamburg.

Vi vet at befolkningsveksten innebærer økte godsmengder i årene fremover. Hvis ikke mer av denne transporten kan gå på skinner, er det dårlig nytt for klima, fremkommelighet på veiene og for bomiljøene.

Norske og svenske myndigheter må sammen ta et krafttak for felles planlegging av strekningen Halden–Gøteborg, med mål om gjennomgående dobbeltspor. Et dobbeltspor på jernbane tilsvarer 15 filer på motorvei.

Porten til Europa

Det er ikke bare i Norge man legger transportplaner for tiden. EUs transportprogram TEN-T (Trans-European Transport Network) er under revisjon, og der er det viktig at togstrekningene Oslo–Stockholm og Oslo–Gøteborg–København blir en del av programmets kjernenettverk, som skal være ferdig utbygget innen 2030.

Som EØS-medlem deltar Norge i TEN-T nettverket, men ikke i finansieringsordningen slik våre skandinaviske kolleger gjør. Norske myndigheter bør derfor jobbe tett sammen med regjeringene i Sverige og Danmark for at «Det Nordiske Triangelet» prioriteres i EUs revisjon.

23. oktober inviterer Osloregionen, Østlandssamarbeidet og Osloregionens Europakontor til et gratis og åpent webinar om grensekryssende togforbindelser, et arrangement vi håper skal bidra til økt fokus på Det Nordiske Triangelet.

Alternativ finansiering og organisering av enkeltprosjekter som Oslo–Stockholm er en mulighet norske myndigheter snarest bør gå inn for, slik at tog blir førstevalget både for mennesker og gods.

Oslo–Stockholm 2:55 kan bli ett av Skandinavias største klimatiltak, og Oslo S kan bli hovedporten til Europa. Potensialet er grenseløst! 

Aktuell lesing:

En bedre trasé for lyntog Oslo–Stockholm

En fjerntogstrekning som kan utfordre luftfarten