AV MARIT KILLI OG ASKILL HARKJERR HALSE
Artikkelforfatterne er henholdsvis forsker II og forsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI) |
Gjennom de siste tiårene er det gjennomført flere spørreundersøkelser, såkalte stated preference-studier (SP-studier), både her hjemme og i utlandet for å verdsette verdien av spart tid knyttet til persontransport. Disse verdiene benyttes i nyttekostnadsanalyser for å avgjøre om prosjekter er lønnsomme og eventuelt i hvilken rekkefølge prosjekter bør gjennomføres. For godstransport er ikke dette gjort i samme utstrekning.
Det har vært lite forskning på hva én times spart framføringstid betyr for bedriftene og samfunnet forøvrig. For gods som fraktes på jernbane, opererer Jernbaneverket i dag med en anbefalt verdi av tidskostnader, definert som endring i framføringstiden, på 0,65 kr/tonntime (Jernbaneverket 2011).
Pålitelighet inn i regnestykket
For transportbrukerne er det imidlertid ikke bare planlagt framføringstid som har noe å si, men også hvor usikker framføringstida er. Verdsetting av pålitelighet er et felt innenfor transportforskningen som det internasjonalt har vært mye fokusert på i den senere tid, men fortsatt eksisterer det få konkrete forskningsresultater som viser bruk av slik verdsetting i samfunnsøkonomiske analyser. Dette gjelder både innen person- og godstransport.
Det er et mål at verdsetting av pålitelighet på litt sikt skal inngå i nyttekostnadsanalyser på lik linje med verdsetting av reisetid og framføringstid. For veitransport er dette foreløpig ikke praksis i Norge, mens for jernbane inngår verdien av pålitelighet ved at forsinkelser gis en høyere tidsverdi enn endringer i planlagt framføringstid. I mangel av nye og relevante studier har Jernbaneverket i siste versjon av sin Metodehåndbok anbefalt en forsinkelseskostnad for gods på 12,50 kr/tonntime for bruk i nyttekostnadsberegninger.
Vår studie tyder imidlertid på at verdien av både tidskostnad og forsinkelseskostnad knyttet til godstransport på jernbane bør oppjusteres kraftig i forhold til tallene som i dag anbefales av Jernbaneverket.
Realistiske valgsituasjoner
Undersøkelsen som resultatene bygger på er en del av forskningsrådsprosjektet: Punktlighetsforbedringer for godstransport på bane gjennom beslutningsstøttesystem basert på samfunnsøkonomiske kostnader – PUSAM.
Vi har her gjennomført en spørreundersøkelse på Internett blant bedrifter som sender gods med jernbane, hovedsaklig samlastere/speditører, men også transportkjøpere og rederier ble inkludert. Bedriftene ble bedt om å velge ut en jernbanestrekning som de transporterer gods på og så plukke ut en konkret sending på denne strekningen. Med sending mener vi her en lasteenhet (container eller lignende).
I de 34 fullførte spørreskjemaene, som utgjorde en svarprosent på ca. 15, fikk vi god spredning på hvilke jernbanestrekninger som respondentene hadde valgt ut og hvilke varer som ble fraktet i de utvalgte sendingene. Utvalget representerer i all hovedsak transporter med kombitog, som er den vanligste typen jernbanetransport i Norge. Resultatene kan sies å være mindre egnet til å beskrive systemtogtransporter for industrikunder.
Bedriftene fikk en del spørsmål knyttet opp til den konkrete sendingen, som type varer fraktet, lastbærer benyttet, samlet godsverdi for sendingen, kostnader, vanlig/forventet tidsbruk, ønsket avgangstidspunkt/ankomsttidspunkt og eventuell kritisk grense for forsinkelser.
Videre ble bedriftene presentert for tre valgeksperimenter der man kunne velge mellom to tenkte alternative transporter med jernbane. For å få best mulig resultat av slike valgeksperiment, er det en fordel at valgalternativene oppleves som realistiske og er mest mulig knyttet opp til den virkelige hverdagen for bedriftene. Attributtverdiene varierte derfor rundt transporttiden og kostnaden som respondenten hadde oppgitt på den utvalgte strekningen. Designet brukt her, bygger på det som ble benyttet i den norske tidsverdistudien (Ramjerdi mfl, 2010) og en tidligere godstransportstudie ved TØI (Halse mfl, 2010).
De tre valgeksperimentene bedriftene ble presentert for, var:
• Tidsverdieksperiment – Valg med forskjellig framføringstid og kostnad
• Variabilitetseksperiment – Valg med forskjellig sett av flere mulige framføringstider og kostnader
• Forsinkelseseksperiment – Valg med/uten risiko for forsinkelse og kostnad
Valgeksperimentene sier oss noe om hvilke avveiinger bedriftene gjør mellom fraktpris og tidsbruk/pålitelighet. Resultatene kan tolkes som verdsettingen av tidsbesparelser og pålitelighet for en «typisk» bedrift i utvalget.
Stykkgods mest tidskritisk
Analyse av valgeksperimentene ga oss verdiene som vist i tabell 1. Både tidsverdi og forsinkelsesverdi er presentert både per sending og per tonn. Det er skilt mellom stykk- og partigods, noe som konsekvent resulterer i høyere verdier for framføringstid og pålitelighet for sendinger med stykkgods. For å finne verdien av alt gods under ett har vi vektet verdiene basert på statistikk mottatt fra CargoNet over det samlede godset som går på jernbane i Norge.
Tabell 1: Enhetsverdier for sparat framføringstid og forsinkelser,
kroner per time og kroner per tonntime
En viktig side ved godstransport er at det omfatter svært mange ulike typer transporter med ulike egenskaper. Forskjellene her mellom verdiene for stykk- og partigods, er et eksempel på det. Det kan derfor være hensiktsmessig å bruke ulike verdier for forskjellige strekninger avhengig av fordelinga mellom stykk- og partigods. Det kan også være aktuelt å justere verdiene basert på andre egenskaper ved godset. Ytterligere studier kan gi oss mer innsikt i dette.
I en tidligere gjennomført studie så vi på verdsetting av framføringstid og pålitelighet i godstransport blant vareeiere og transportører der alle transportmidler i utgangspunktet var inkludert (Halse mfl. 2010). Veitransport viste seg å utgjøre den klart største andelen i utvalget i den studien.
Når vi sammenlikner resultatene vi har funnet her med resultatene fra den tidligere studien, finner vi at de samsvarer godt. Tidsverdien per sending på jernbane befinner seg mellom de to vi fant den gang for henholdsvis transportkjøpere og transportører, hvis vi tar hensyn til sendingsstørrelsen. Også forholdet mellom tids- og forsinkelsesverdier er i samme størrelsesorden.
Norge bør satse
Internasjonalt er det sterkt fokus på pålitelighet i transportforskningen. Det trengs mer forskning på dette området framover i Norge, både på virkingen av ulike tiltak på graden av pålitelighet, og på hvordan transportmodellene kan utvikles for å fange opp sammenhengen mellom etterspørsel, kapasitetsutnyttelse og grad av pålitelighet. Resultater kan ikke uten videre overføres fra land til land, ettersom både transportmarkedet og kjennetegnene ved transportsystemet varierer mye fra land til land, ikke minst mellom Norge og mer tettbefolkete land.
Det er samtidig viktig å følge med på forskningen internasjonalt. TØI prøver å holde seg oppdatert på hva som skjer på området i andre land, blant annet i Sverige, Tyskland og Nederland. I sistenevnte land har de i flere år hatt et stort prosjekt som blant annet tar for seg verdien av framføringstid og pålitelighet knyttet til både person- og godstransport. Resultatene av denne studien skal etter planen foreligge før sommeren.
Som en konklusjon ser vi at mye forskning gjenstår på dette området og at videre studier vil kunne justere tallene våre noe. Likevel anbefaler vi at tallene i tabell 1 brukes i stedet for dagens tall ved nyttekostnadsanalyser knyttet til verdsetting av tid og pålitelighet for godstransport på jernbane.
Referanser
Halse, A H og M Killi. Verdsetting av tid og pålitelighet for godstransport på jernbane. TØI-rapport 1189/2012.
Halse, A H, H Samstad, M Killi, S Flügel, F Ramjerdi, 2010. Verdsetting av framføringstid og pålitelighet i godstransport. TØI-rapport 1083/2010.
Jernbaneverket 2011: Metodehåndbok JD 205. Samfunnsøkonomiske analyser for jernbanen. Versjon 3.0, juli 2011. Oslo, Jernbaneverket Utredningsavdelingen.
Ramjerdi, F, S Flügel, H Samstad og M Killi (2010): Verdien av tid, sikkerhet og miljø i transportsektoren. Dokumentasjonsrapport B: Den norske tidsverdistudien. TØI-rapport 1053B/2010. Oslo, Transportøkonomisk institutt
DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!
Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.
Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen