Du er her

REFLEKSJONER:

Sidrumpet fremtidssatsing

Jeg leste nylig en nettartikkel på BBC News Technology om at det i Tel Aviv, på området til Israel Aerospace Industries (IAI), nå bygges en testversjon av det som har fått navnet PRT, Personal Rapid Transit. Om testen er vellykket, er planen å bygge ut et nettverk på drøye 200 kilometer i byer og forsteder i det sentrale Israel. Det amerikanske, NASA-tilknyttede selskapet, skyTran, skal stå for byggingen. Testanlegget skal stå ferdig i 2015.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn


PRT – Personal Rapid Transit, også kalt sportaxi – er et fleksibelt transportsystem med små vogner, gjerne for 2–4 personer, som bringer de reisende fra en stasjon til en annen uten stopp imellom. Vognene er lette, dermed kan bærekonstruksjonen også være relativt spinkel. Siden vognene beveger seg over bakken, blir det ingen barrierevirkning, og konstruksjonene kan lett rives eller flyttes. skyTran er av såkalt maglev-type, et meget avansert system hvor vognene «flyter» på et magnetfelt. Illustrasjon: skyTran.
 

Av Are Wormnes

Da Are Wormnes kom til Samferdsel i 2005, hadde han 26 år bak seg i Aftenposten, de fleste med ansvar for bil-, motor- og veitrafikkstoffet

Det får meg til å tenke på Fornebu og banen som ennå ikke er bygget dit, men også på den lille Sandefjord-bedriften, Autodisplay, som gikk konkurs i 1991. Jeg tenker på innovasjoner som aldri ble kommersialisert i Norge.

Fornebubanen ser etter mye om og men ut til å bli virkeliggjort som T-bane. Lengre bort kan man ikke komme fra den fremtidsrettede løsningen som nå skal prøves i Tel Aviv.

Men vi kunne allerede hatt et PRT-nettverk ferdig utbygget på Fornebu, muligens med forgreninger til Oslo sentrum og vestover i Bærum og Asker. Det sto om dette i Samferdsel allerede i nr. 7/2002. Da var det Statkraft og Telenor som prøvde å dra i gang noe nytt.

Siden har Arno Mong Daastøl vært en visjonær forkjemper for PRT i Norge. Han er økonom, nå med fersk doktorgrad (2014). Med stort engasjement forsøkte han å få politikere og investorer til å se fordelene i et lett, fleksibelt, billig og miljøvennlig nytt transportsystem for fremtiden på Fornebu. Det kunne løst trafikkproblemene, og det kunne blitt en fremtidsrettet eksportartikkel. Han skrev om dette i Samferdsel nr. 9/2006 og nr. 9/2007. Nå blir det isteden en sentrumsrettet T-bane som blir ufleksibel, dyr og svært lite miljøvennlig i anleggsfasen.

Kunnskapsbyen Fornebu kunne blitt et samferdselsteknologisk vindu mot verden. Men ingen tok sjansen.

I dag har så godt som alle biler som selges en eller annen displayteknologi som brukes til alt fra radio til navigasjon og informasjon om bilens tilstand, for å nevne noe. Da ingeniøren Thor G. Kamfjord i 1985 så hva fremtiden ville bringe, skjønte han at vi her sto foran et milliardeventyr. Han satt på en displayteknologi som ingen andre hadde, så han sluttet i Kongsberg Automotive og etablerte Autodisplay i Sandefjord – som ble eneste norske deltaker i det internasjonale forskningsprogrammet Prometheus (1986–1994).

Her satte bilindustrien seg som mål å utvikle «et europeisk trafikksystem med den høyeste grad av effektivitet og en hittil uoppnåelig grad av sikkerhet». Prosjektet hadde en økonomisk ramme på rundt 4,5 milliarder kroner i datidens penger. Det ble etter hvert koordinert med det myndighetsdrevne Drive-prosjektet (1988–1994) som bl.a. tok for seg hvordan ny teknologi kunne tas i bruk for å gjøre veiene mer effektive og sikrere. Drive hadde en økonomisk ramme på rundt 900 millioner av datidens kroner.

Da resultatene av Prometheus og Drive ble oppsummert på en konferanse i Paris i 1994, var det Autodisplay-teknologi i et stort antall av demonstrasjonsbilene. Men Kamfjord kunne bare stå på sidelinjen og se på, Autodisplay var blitt slått konkurs i 1991 fordi investorene trakk seg.

Hver gang jeg setter meg inn i en bil i dag, ser jeg hva Prometheus har ført til og hva Autodisplay kunne ha vært. Uten Prometheus og Drive hadde ikke EU hatt den ringeste mulighet til å oppnå målet om å halvere antall trafikkofre i løpet av det første tiåret i det nye årtusen.

Jeg synes det er trist at det skal være så vanskelig for visjonære nordmenn å få realisert ideene sine i Norge.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS