Du er her

Debatt: Tog eller buss for Sørlandet?

Sørlandet trenger toget

«Toget vil skape muligheter, legge premisser for samfunnsutviklingen, og det vil påvirke hvor folk bosetter seg og hvor bedrifter lokaliserer seg»,skriver assisterende jern­banedirektør Gunnar G. Løvås i dette innlegget.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Debatten bygger på Karl Sigurd Fredriksens artikkel i Samferdsel nr. 4/2014.

Les også disse innleggene om saken:

 

Av GUNNAR G. LØVÅS
Assisterende jernbanedirektør, Jernbaneverket
gunnar.lovas@jbv.no

I Samferdsel nr. 4/2014 lovprises bussen av Karl Sigurd Fredriksen, som er tillitsvalgt i Statens vegvesen, Region sør. Fredriksen hevder at bussen er raskere og bedre enn toget på strekningen Kristiansand–Oslo, og at slik vil det være lenge. Dette ønsker vi å kommentere.

Buss og tog har ulike fortrinn. Det er behov for begge, både nå og i framtiden. I det store bildet er disse transportmidlene på samme lag. Den viktigste konkurranseflaten er ikke mellom buss og tog, men mellom kollektive transportformer og bil på de korte reisene og mellom tog og fly på lengre reiser.

Alle transportetatene har som utgangspunkt å utvikle de ulike transportformenes fortrinn. Bare slik kan vi løse framtidens utfordringer om attraktive byområder, gode transportløsninger og samtidig bidra til å løse miljø- og klimautfordringene. Alle transportformene har sin plass i dette bildet, også bussene. I kollektivtrafikken vil bussene være uslåelige på flatedekning og fleksibilitet, jernbanen på komfort, punktlighet, kapasitet – evnen til å frakte store transportmengder raskt – og tilgjengelighet til bykjerner og store knutepunkter, vel å merke med moderne materiell og ny infrastruktur.

Internasjonalt vokser det fram en erkjennelse av at toget i et samfunnsperspektiv er den optimale reiseform for mellomlange reiser (100–600 km), mens bil/buss/t-bane tar de kortere reisene og fly tar de lengre reisene. Dette er en konklusjon som står støtt ut fra rene vurderinger av tidsbruk, transportøkonomi, arealbruk og komfort. I tillegg styrkes konklusjonen av klimamålsettingene, som ytterligere understreker viktigheten av økt andel kollektivtransport.

For byområdene er det et sentralt poeng at veiarealene vil være en knapphetsfaktor som må utnyttes best mulig. Det vil være køer i byene, og køene vil vokse i takt med befolkningsveksten, og dette kan i begrenset grad løses med veibygging. Toget med egen infrastruktur vil være uovertruffent inn til og gjennom Stor-Oslo, og tilsvarende inn mot andre større byområder. I tillegg har jernbanen en viktig rolle ved å skape mer fleksible arbeidsmarkeder og god tilgang på kompetanse. Alle land med offensive planer om utbygging av jernbanenettet poengterer veldig sterkt at dette er en nasjonal strategi for økonomisk vekst og utvikling. Dette perspektivet trengs å bringes inn i den norske debatten også. Vi skal leve av noe etter oljen, og god infrastruktur blir en viktig brikke i dette bildet.

Tettere byutvikling er en forutsetning for å løse sentraliserings- og transportutfordringene. Moderne skinneinfrastruktur legger avgjørende rammer for ny by- og tettstedsutvikling. Det vil aldri et vegsystem gjøre. Utviklingen av bl.a. Lillestrøm og Lysaker viser dette. Likeledes vil Jærbanen utgjøre et svært viktig strategisk element for videre utvikling på Nord-Jæren. Tilsvarende ser man at Bybanen i Bergen legger rammer for byutviklingen på en måte busstrafikken aldri gjorde.

Erfaringer fra Norge og andre land viser at forbedret togtilbud gir veldig god respons i markedene. Trafikken vokser, og kundetilfredsheten øker. Det har vært kraftig vekst i togtrafikken på Nord-Jæren og i Oslo-området etter at nye jernbaneinvesteringer er tatt i bruk, med hyppigere avganger og mer moderne tog. I Sverige har toget ca. 50 % markedsandel av totalmarkedet på strekningen Stockholm–Göteborg. På 1990-tallet ble diverse tiltak iverksatt for å redusere reisetiden med ca. 1 time, og dette førte til om lag en tidobling av togtrafikken.

I et slikt bilde er det rasjonelt å se for seg en framtid der sørlendingene velger toget når de skal til Stavanger eller til Oslo, fordi reisetid, reiseopplevelse og komfort gjør dette til en mer attraktiv reiseform enn alternativene. Dette krever selvsagt en betydelig oppgradering av infrastrukturen, som igjen krever en tro på togets framtidige rolle i transportsystemet og en vilje til å satse det som trengs. For sørlendingenes del skjer det verdifulle tiltak i både vest og øst. Nytt dobbeltspor fra Stavanger til Sandnes planlegges forlenget videre sørover, i første omgang til Nærbø, på lengre sikt trolig mot Egersund. Dette vil muliggjøre økt frekvens og økt hastighet på tog inn mot Stavanger. I østlandsområdet legger utbyggingen av Intercity-strekningen Oslo–Skien til rette for en framtidig Grenlandsbane.

Jernbaneverket har tidlig i juli fått i oppdrag å gjøre en konseptvalgutredning (KVU) av Grenlandsbanen, dvs. en kobling mellom Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. Denne vil anslagsvis kunne redusere reisetiden mellom Kristiansand og Oslo med 1 time. Da vil reisetiden bli i overkant av 3 timer, avgangene kan være hyppigere, og toget vil være særdeles konkurransedyktig sammenlignet med både bil, buss og fly. Dette gjelder ikke bare tidsbruk og komfort, der reisetiden kan utnyttes på en annen måte i toget enn på andre reiseformer. Det gjelder også muligheten for større grad av «samarbeid» mellom regionene langs kysten, eksempelvis mellom Vestfold, Grenland og Kristiansand. Toget vil skape muligheter, legge premisser for samfunnsutviklingen, og det vil påvirke hvor folk bosetter seg og hvor bedrifter lokaliserer seg.

Vi vil involvere alle interesserte parter i arbeidet med KVU-en, og samarbeide tett med Vegvesenet. Analysene skal gjøres med åpent sinn, der de ulike transportbehov og -løsninger vurderes nøye. Samtidig som vi vil fortsette å være begeistret over jernbanens rolle, med sterk tro på at jernbanen vil spille en stadig viktigere rolle som motor for samfunnsutviklingen i Norge.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS