Tog med høy frekvens og god fart Oslo-København: Større markedspotensial enn lyntog

Illustrasjonsfoto: Øystein Grue/Jernbaneverket

AV INGUNN OPHEIM ELLIS OG KATRINE N. KJØRSTAD

Åtte millioner av Skandinavias 19 millioner innbyggere bor langs strekningen Oslo– Göteborg–København. Korridoren utgjør Skan­dinavias tettest befolkede område.

Et reelt høyhastighetstog, ofte omtalt som lyntog, med få stopp underveis, vil kunne ta størstedelen av flymarkedet i korridoren, men vil gå glipp av det store markedet underveis. Et intercity-tog med høy frekvens som dek­ker større avstander enn slike tog normalt gjør (langtrekkende IC-tog) vil derimot hevde seg bra i konkurranse mot bilen på underveismar­kedet langs korridoren og vil gi økt etterspørsel etter togreiser. Samtidig vil et langtrekkende IC-tog ta store deler av flymarkedet mellom de store byene i korridoren (Oslo-Göteborg, København-Göteborg, Oslo-København).

To alternativer til dagens tog
På oppdrag fra COINCO North har Urbanet Analyse utredet markedspotensialet for nye togkonsepter. Vi har sett på både effekten av et langtrekkende IC-tog med maksimal hastighet på 250 km/t, og effekten av et høyhastighetstog med en maksimal hastighet på 350 km/t langs korridoren Oslo–Göteborg–København. Analy­sen bygger på en kartlegging av reisestrømmer og egenskapene ved transporttilbudet på de aktuelle strekningene, samt trafikantenes verdsetting av reisetid. Vi har beregnet trafikantenes generaliserte reisekostnader for ulike transport­måter og konkurranseforholdet mellom dem.

Det er et stort og viktig underveismarked i korridoren mellom Oslo og København. Dagens togtilbud hevder seg relativt dårlig i konkur­ranse mot bil på reiser langs denne korridoren. Toget konkurrerer relativt bra mht. reisetid ombord, men taper mot bilreisen pga. lang til­bringertid og lav frekvens. Toget er mer kon­kurransedyktig på fritidsreiser enn på forret­ningsreiser, noe som skyldes at fritidsreisende har en lavere verdsetting av tid enn arbeids- og forretningsreisende.

Et høyhastighetstog forutsetter svært få stopp underveis og vil «suse forbi» det store underveis-markedet. Et langtrekkende IC-tog vil derimot kunne hevde seg bra i konkurranse mot bilen langs store deler av korridoren, forutsatt avganger hver time. Et slikt togtilbud gir store reisetidsbe­sparelser, og togreisen blir dermed mer attraktiv. Dette fremgår av Figur 1, som viser konkurran­seforholdet mellom bil og hhv. dagens og et nytt togtilbud på forretningsreiser til og fra Oslo.

Figur 1: Konkurranseforholdet mellom dagens tog og bil, og et langtrekkende IC-tog og bil, på forretningsreiser til/fra Oslo. Grønt angir gode og oransje og rødt angir dårlige konkukrranseforhold for toget. Tallene i figuren viser konkurranseflatene mellom tog og bil, målt ved generaliserte reisekostnader for tog/generaliserte reisekotnader for bil 

Oslo–Halden på under en time
På reiser mellom Norge og Sverige vil det bli like attraktivt å reise med et langtrekkende IC-tog som med bil. De reisende vil få et togtilbud som er ca. 40 prosent bedre (målt i generali­serte reisekostnader) enn i dag, og antall togrei­ser vil kunne mer enn fordobles. Mellom Oslo og Göteborg vil for eksempel reisetiden med tog bli halvert i forhold til i dag, og togreisen vil ta en time mindre enn bilreisen.

Også på reiser mellom Oslo og byene i Øst­fold vil togtilbudet bli vesentlig bedre. En tog­reise mellom Oslo og Halden vil for eksempel ta under en time, og Halden vil komme innen­for den «kritiske» grensen for en times pend­leravstand til Oslo.

Samtidig som et langtrekkende IC-tog vil gi økt etterspørsel etter togreiser på underveis­markedet mellom Oslo og København, vil et slikt togkonsept også kunne ta store deler av flymarkedet på reiser mellom de store byene i korridoren. Det er altså ikke nødvendig med et høyhastighetstog for å ta store deler av flymarkedet.

Viktig å kunne komme raskt om bord
Dagens tog konkurrerer dårlig mot fly på reiser mellom de store byene langs korridoren når vi utelukkende ser på reisetidsforholdet mellom tog og fly fra dør til dør (uvektet). Men reisetid om bord i flyet utgjør kun en liten del av den totale reisetiden. Tilbringer- og terminaltiden er på ca. tre timer, og denne tiden utgjør en større ulempe for de reisende enn selve reisetiden om bord (Norheim og Kjørstad 2009). Ett av togets fortrinn er at reisen er mindre oppstykket. På reiser mellom Oslo–Göteborg og Göteborg– København vil derfor mange likevel foretrekke toget med dagens togtilbud (Figur 2). På strek­ningen Oslo–København tar imidlertid togrei­sen for lang tid til å være et konkurransedyktig alternativ til fly.

Figur 2: Sannsynligheten for å velge tog framfor fly på endepunktsreiser mellom ulike destinasjoner

Med nye togkonsepter vil reisetidsforholdet mellom tog og fly endres vesentlig, noe som påvirker konkurranseforholdet mellom de to transportmidlene. Både et langtrekkende IC-tog og et høyhastighetstog vil kunne ta størstede­len av endepunktsmarkedet fra fly på streknin­gene Oslo–Göteborg og Göteborg–København (Figur 2). Et langtrekkende IC-tog mellom Oslo og København vil kunne ta rundtg halv­parten av dette endepunktsmarkedet, mens et høyhastighetstog vil kunne ta ca. 90 prosent av endepunktsmarkedet på denne strekningen (transittpassasjerer, folk som flyr ut i verden via København, ikke medregnet).

En flyreise har både lang tilbringertid og lang terminaltid. Tilbringer- og terminaltid (sikkerhetskontroll, innsjekking osv.) vil være viktig for markedspotensialet for nye togkon­septer. Derfor vil lokalisering av stasjoner og tilgjengeligheten til dem spille stor rolle. Man kan også tenke seg at nye togkonsepter vil kunne kreve en viss form for sikkerhetsrutiner, slik at terminaltiden øker. Økt tilbringer- og terminaltid for togreisen vil redusere markeds­potensialet til toget.

Analysene viser at satsing på et langtrek­kende IC-tog vil kunne gi både underveismarke­det og endepunktsmarkedet et godt og konkur­ransedyktig tilbud, men det forutsetter en høy frekvens, at stasjonene lokaliseres nær markedet og at terminaltiden holdes på et minimum.

Kilder
Ellis, Ingunn O, Katrine N Kjørstad og Lisa Steine Nesse (2011): Markedspotensial for nye togkonsepter i kor­ridoren mellom Oslo og København. Urbanet Analyse rapport 25/2011

Kjørstad, Katrine N og Bård Norheim (2009): Marked for høyhastighetstog i Norge. Analyse av flypassasjerenes preferanser. Urbanet Analyse rapport 12/2009