Du er her

Bil og veg bør ikke gi jernbankutt

DEBATT: «Det blir feil å bruke teknologiutvikling på bil og veg som argument for å kutte og begrense utbygging av jernbanen og lokal kollektivtrafikk», skriver Kjell Erik Onsrud.

Av Kjell Erik Onsrud
Leder av For Jernbane

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

For Jernbane mener rapporten «Teknologi for bærekraftig bevegelsesfrihet og mobilitet» fra 2019 svikter på flere punkter. Rapporten ble seinest omtalt på Nettavisen 21.01.2020.[1]

Ekspertrapporten har en premiss om at mer motorisert transport er et gode. Vi mener at uten mindre motorisert transport er det nesten uråd å gjøre samferdselssektoren bærekraftig.

Det er store helsegevinster ved å legge til rette for mer gange og sykling. Kollektivreiser slik de er organisert i dag, kombineres ofte med gange og sykling.

Under ‘klima/miljø’ har rapporten i praksis kun tenkt på klimagasser. Men ‘miljø’ er mer enn klimagassutslipp fra norsk territorium.

Vegtrafikk er den største kilden til støy i Norge. 1,9 millioner nordmenn bodde i boliger som er utsatt for støy fra veitrafikk på over 55 dBA i 2014. Dette var en økning fra 1,2 millioner i 1999. Når bilen kommer litt opp i fart, er det dekkene som støyer, ikke motoren. Tilsvarende tall for togstøy var 63 000 plagede (kilde: Miljøstatus).

Rapporten overser også svevestøv fra dekk- og asfaltslitasje. Slitasje av bildekk er den største kilden til mikroplast og utgjør ca. 5000 tonn per år av en total på 10 000 tonn fra ulike prosesser på land (kilde: Miljøstatus).

Dette påvirkes ikke av om (laste)bilen/bussen driftes på diesel, batterier eller hydrogen. Skinner jevner ut vekta av tog og last på fundamentet under, i motsetning til bilhjul på veg. All slitasje på vegens underbygning kommer fra tungtrafikken.

Rapporten overser også fordeler med jernbane som lavere arealforbruk, høyere sikkerhet og raske transporter over store avstander.

Rapporten overser viktige forhold som energieffektivitet og tilgang på råvarer når de konkluderer med at «når utviklingen om få år kan gjøre det mulig å tilby transport på vei uten klimagassutslipp, vil det kunne utfordre klimabegrunnede investeringer i jernbane.» (s. 14).

Skinnegående transport kan driftes direkte på elektrisitet uten mellomlagring. Tap i kjørestrømanlegget ble i 2016 beregna til ca. 12 %. Det var 6 prosentpoeng bedre enn 5 år tidligere. Batteridrevne elbiler utnytter mellom 70 og 90 % av elektrisiteten de lades med under optimale forhold, mens hydrogenbilen vil utnytte 30–40 % (kilde: Sintef). Effekten av batteriene reduseres også betydelig med lavere temperaturer.

Det er to grunnleggende forhold som gjør skinnegående transport mer energieffektivt:

Det ene er hjul og underlag av stål som er helt hardt. Det medfører vesentlig lavere rullemotstand enn gummihjul mot asfalt. Dette forholdet påvirkes ikke av om bilen driftes på batterier eller hydrogen. Det andre er at skinnegående transport består av mange enheter kopla tett sammen. Det gir en felles front og lavere luftmotstand enn om tilsvarende mengde transporteres med buss/(laste)bil.

Batteriene kommer heller ikke ned fra himmelen.

Britiske forskere tilknytta The Natural History Museum har sett på hva som kreves av tilgang på mineraler og ny energi for å oppfylle Storbritannias mål om at nybilsalget skal være 100 % fossilfritt i 2035 og at hele bilparken skal være fossilfri i 2050[2]. Beregningene er basert på energieffektive neste generasjons NMC 811-batterier, nullvekst i kjørelengde og har ikke tatt med lastebiler.

Da vil Storbritannia trenge nesten to ganger verdens årlige utvinning av kobolt, nesten hele årsutvinninga av neodymium, 75 % av lithium- og nesten 1/2 kobberutvinningen. Alle tall beregna av utvinninga i 2018.

Skal verdens to mrd. biler erstattes med batterielektriske biler innen 2050 må den årlige utvinninga av neodymium og dysprosium øke med 70 %. Kobberutvinninga må mer enn dobles og koboltutvinninga må mist økes 3,5 ganger.

Utvinning og foredling av metallene og mineralene som kreves for å nå de britiske elbil-målene tilsvarer 6 % av landets årlige strømproduksjon. Overført til hele verden vil det kreve 4 ganger Strorbritannias årlige strømproduksjon.

Om ladestrømmen til verdens potensielt 2 mrd. batteribiler skulle komme fra vindkraft, vil det kreve et års kobberutvinning og ti års utvinning av neodymium og dysprosium. Solcelle er også ressurskrevende å framstille. Tilgangen på flere av råmaterialene er klassifisert som kritisk eller nær kritisk av EU og USA.

«Teknologi for bærekraftig bevegelsesfrihet og mobilitet» foreslår videre (s.18) å skrote nullvekstmålet for personbiltrafikk i byområda, begrunna med at ny teknologi vil fjerne utslippa fra biltrafikken. Også ny teknologi til å kjøre tettere eller vise kjøreruter som har ledig kapasitet, blir i rapporten nevnt som argument for å skrote nullvekstmålet.

Heller ikke risikoen for datafeil eller andre forhold som kan lamme store deler av en autonom og utenfra-styrt trafikk, er omtalt i rapporten. Men på bakgrunn av jernbanen sine til dels smertefulle erfaringer med mange togstopp grunna feil på sine sikringsanlegg, er det best å ha edruelige forventninger til hva som lar seg oppfylle av visjonen om en avansert, teknologistyrt tett biltrafikk.

For Jernbane er positiv til utvikling av elbiler. Som vi prøver å argumentere for er det imidlertid all grunn til å være nøktern og beholde et helhetlig syn. Det blir feil å bruke teknologiutvikling på bil og veg som argument for å kutte og begrense utbygging av jernbanen og lokal kollektivtrafikk.

 

 

[1] https://www.nettavisen.no/nyheter/eksperter-advarer-mener-norge-ikke-bor-satse-mer-pa-tog/3423907780.html?fbclid=IwAR2VPuKv2Qasj_DeTAntl868-JIjADl0lzUvoiyryhMaciI6Dy-8U-IA58A

[2] https://www.nhm.ac.uk/press-office/press-releases/leading-scientists-set-out-resource-challenge-of-meeting-net-zer.html

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS