Du er her

  • Hjem
  • /
    FORSKNING
  • /
    Complete Streets, konsept for helhetlig gateplanlegging

Complete Streets, konsept for helhetlig gateplanlegging

Complete Streets er et konsept for helhetlig gateplanlegging som er tatt i bruk i en rekke byer i Nord-Amerika. Konseptet handler om å legge til rette for alle brukergrupper, samt ivareta all bruk som skjer i tilknytning til en gate. Lokal kontekst og stedstilpassede løsninger er viktige stikkord.

Av Bente Beckstrøm Fuglseth og Lars Løvstad
Artikkelforfatterne er hhv. seniorrådgiver og senioringeniør i Statens vegvesen Region vest

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Det er et overordnet mål at flere skal gå, sykle og reise kollektivt i byene. Byene skal også bli mer attraktive og invitere til økt byliv. Dette krever endringer i hvordan vi planlegger veger og gater i byene.

Vi skal planlegge for mange ulike trafikantgrupper med svært ulike behov, samtidig som vi også skal sikre at veg- og gateprosjekter bidrar til god byutvikling.

Det er utfordrende å håndtere så sammensatte og komplekse faktorer i et prosjekt. Complete Streets er et planleggingskonsept med mål om å klare nettopp dette.  

Complete Streets som konsept

Complete Streets er en tilnærming til gateplanlegging som blir brukt i byer over hele Nord-Amerika. Begrepet ble først tatt i bruk i 2003.

Formålet var å samle prinsipper og tiltak i en felles ramme som utgangspunkt for planlegging av gater med vekt på sykkel, gåing, fartsreduserende tiltak og stedstilpasning (Delbosc m.fl. 2018).

Siden har konseptet blitt tatt i bruk av over 1325 etater på både lokalt, regionalt og statlig nivå i USA, samt en rekke byer i Canada.

Complete Streets er en tilnærming til bytransport som kan legges til grunn både for overordnet planlegging (transportplaner, prioritering av midler, visjoner og mål) og som retningslinje for utforming av konkrete prosjekter.

Complete Streets er et konsept for å planlegge gater for alle brukere, og har som målsetting å snu helt om på dagens prioritering av trafikantgruppene. Konseptet kan legges til grunn når det er nødvendig å omforme gatearealet for å sikre fremkommelighet og tilgjengelighet for alle.

Det benyttes ofte nettopp for å omstrukturere eksisterende gater, som gjerne har vært dominert av fremkommelighet for bil.

Complete Streets overordnede mål

Complete Streets handler om mer enn planlegging av én gate, og er en tilnærming som legges til grunn for visjoner og mål for byens samlede transportsystem. 

Det handler om å utvikle et helhetlig transportnettverk som samlet sett tilbyr de reisende et mangfold av reisealternativer, uavhengig av alder, ferdigheter og ressurstilgang.

Et annet sentralt element i konseptet er at gateplanlegging er mer enn å planlegge for transport. Hvordan vi tar i bruk gatearealet har også stor betydning for byenes sosiale og økonomiske utvikling. 

Sentralt i Complete Streets er brukerne av transportsystemet. Planleggingen skal ta hensyn til behov for folk i alle aldre med alle ferdigheter/evner. Transportsystemet skal ikke være ekskluderende, men inkluderende.

Et annet viktig stikkord er tilgjengelighet: Dette handler både om å gi valgmuligheter, og om et mer rettferdig transportsystem. Også de som ikke kjører/har mulighet for å kjøre bil, skal ha like god tilgang til de samme tjenestene og mulighetene.

Lokal kontekst er viktig og et sentralt utgangspunkt for gateutformingen. Dette gjør at det ikke vil være én fasitløsning. Selv om Complete Streets legges til grunn, vil utformingen være forskjellig i alle prosjekter.

Figuren under viser den tradisjonelle gateplanleggingen til venstre, der man tar utgangspunkt i antall meter vegareal og planlegger fra senterlinje og ut. Til høyre viser den Complete Streets tilnærming, der man tar utgangspunkt i bygningene og alt areal og alle aktiviteter som skjer fra bygningene og planlegger inn mot senterlinjen. Dette er et av hovedgrepene i Complete Streets-konseptet.

 

 

Endringer i mål for gateutforming (Illustrasjon fra City of Toronto 2017)

 

Complete Streets handler som sagt om mer enn utformingen av en spesifikk gate. Toronto sin veileder for Complete Streets deler konseptet inn i punktene under:

  • Gater for folk: Stikkord er trygghet, tilgjengelighet, valgmuligheter, transport, nettverk, tilkobling, helse, robusthet.

  • Gater for byutvikling: Stikkord er levende, attraktivt, stedstilpasset, bærekraftig.

  • Gater for vekst: Stikkord er økonomisk aktivitet, sosial likhet, fleksibilitet, kostnadseffektiv.

Laplante m.fl. (2008) peker på at dersom Complete Streets skal gi en effektiv tilnærming, må konseptet implementeres gjennom fire trinn:

  1. Endre etatenes policy og prosesser for å ivareta alle trafikantgrupper

  2. Endre eller utvikle utformingsveiledere

  3. Opplæring og utvikling av forståelse for hvordan man ivaretar alle trafikantgrupper

  4. Samle data om alle brukergrupper og reisemåter

Tørre å teste ut nye løsninger

Complete Streets kan brukes både ved større ombygginger og som midlertidige prosjekter for å teste ut nye løsninger.

Pilotprosjekter med midlertidige løsninger gir læring som kan brukes til å optimalisere den permanente utformingen. Slike prosjekter kan etableres relativt raskt, og nye løsninger tas i bruk uten langvarige byggeperioder med mangelfull tilrettelegging.

At brukerne raskt får tilgang til for eksempel nye sykkelfelt og byrom, kan også redusere konfliktnivået. Dette gjør det lettere å få aksept for løsninger som kan virke radikale, som å ta vekk et kjørefelt og etablere sykkelfelt.

Gode før- og etterundersøkelser er også sentralt for å kunne vise konkrete resultater og avkrefte myter som kan oppstå, for eksempel at det tar mye lenger tid å reise med bil, eller at butikkene mister omsetning som følge av prosjektet.

Hva kan vi lære av Complete Streets?

Complete Streets blir brukt i utstrakt skala over hele Nord-Amerika. Flere av elementene i konseptet er gjenkjennbare og er også til dels integrert i våre norske normaler og håndbøker. Noen blir brukt i gateplanlegging i Norge i dag, for eksempel i Miljøgateprosjektene eller Oslostandarden for sykkel.

Internasjonalt finnes det andre konsepter som grenser opp mot Complete Streets – som Green Streets, Healthy Streets og Shared Space. Hva er så nytt med Complete Streets, og har det noe å tilføre norsk gateplanlegging?

Først og fremst handler ikke Complete Streets om ombyggingen av én gate, men er en overordnet tilnærming til by- og transportplanlegging. Konseptet skal legges til grunn for alle gater, med mål om å utvikle et integrert transportnettverk som samlet sett gir økt mobilitet og tilgjengelighet. Complete Streets kan gjennomføres på ulike nivå i ulike trinn, fra prioriteringer i Nasjonal transportplan til utformingen av en konkret gate.

Det som skiller Complete Streets fra andre tilnærminger og konsepter er først og fremt den utvidete tilnærmingen til gateplanlegging. Tradisjonelt har hovedfokuseringen vært på gaten/vegen og på transportutfordringer, gjerne knyttet til trafikksikkerhet, reisetider og forsinkelser for bil. Complete Streets vektlegger gaten som sted, det vil si den lokale konteksten som gaten ligger i. Det er ikke mulig å løsrive transportfunksjonen fra de andre funksjonene (i tilknytning) til gaten. Den lokale konteksten vil variere fra gate til gate, og det finnes dermed ikke en Complete Streets-utforming som passer for alle gater.

Den lokale konteksten handler både om dagens bruk og hva som er ønsket fremtidig bruk. Complete Streets skal ivareta alle brukere og all bruk av gaten, og tilbyr en systematisk tilnærming og prosess for å gjøre dette. Alle brukere og all bruk kan ikke prioriteres i alle gater, men gjennom å fokusere på nettverksplanlegging skal man likevel sikre økt tilgjengelighet for alle totalt sett.

Complete Streets er en tilnærming som anerkjenner at transportsystemet har en viktig rolle for byutviklingen. Kanskje det viktigste dette konseptet kan tilføre norsk gateplanlegging er at det tilbyr et felles rammeverk som kobler dette sammen både på et overordnet nivå og i konkrete prosjekter.

 

Referanser:

City of Toronto. 2017. Toronto Complete Streets Guidelines. Hentet fra:

https://www.toronto.ca/services-payments/streets-parking-transportation/enhancing-our-streets-and-public-realm/complete-streets/complete-streets-guidelines/

Delbosc Alexa, m.fl. 2018. American Complete Streets and Australian SmartRoads: What Can

We Learn from Each Other? Transportation Research Record 1-11. Hentet fra https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/0361198118777379

Fuglseth, Bente Beckstrøm og Lars Løvstad. 2019. Complete Streets – Konsept for helhetlig

             gateplanlegging. Statens vegvesens rapporter 203. Statens vegvesen: Oslo.

Laplante, John m.fl. 2008. Complete Streets: We Can Get There from Here. Institute of

               Transportation Engineers (ITE) Journal. 78.

Smart Growth America. 2017. Complete Streets Policies in the United States, 2006—2017.

              Hentet fra: https://smartgrowthamerica.org/app/uploads/2018/07/Complete-Streets-Policies-in-the-United-States_2006-2017.pdf

 

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS