Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018–2021 ble lagt fram 6. mars 2018. Planen er den femte i sitt slag og dekker en periode på fire år. Den er et supplement til Nasjonal transportplan.

Planen er utarbeidet av Statens vegvesen, politiet, Trygg Trafikk, Utdanningsdirektoratet, Kommunenes sentralforbund og Helsedirektoratet. Planen inneholder 136 trafikksikkerhetstiltak.

Tiltak og tiltak, fru Blom

Som bidragsyter til Trafikksikkerhetshåndboken i snart 40 år, tror jeg at jeg vet hva et trafikksikkerhetstiltak er. Mange av de 136 tiltakene i tiltaksplanen for trafikksikkerhet kan etter mitt syn knapt kalles tiltak. Her er noen eksempler:

Tiltak 56: Trafikkforum vil i perioden gjennomføre undersøkelser i føreropplæringsbransjen for å kartlegge bransjens medvirkning til ansvarsfordeling, i tråd med intensjonen i føreropplæringsmodellen.

Tiltak 123: Fylkeskommunene og storbykommunene vil tilrettelegge for aktivt samarbeid mellom etater og organisasjoner for å forene krefter og arbeide målrettet med trafikksikkerhet på regionalt og lokalt nivå.

Det første spørsmål jeg stiller om ethvert trafikksikkerhetstiltak er: Hvilken virkning har tiltaket på antall ulykker eller skadde personer? Hvor mye bidrar tiltaket til å redusere antall drepte og hardt skadde?

Jeg vet ikke svaret når det gjelder de to tiltakene over. Jeg tipper at ingen vet svaret. For dette er ikke trafikksikkerhetstiltak. Det er fromme ønsker. Vi må samarbeide mer. Vi må bli snillere mot hverandre. Vi må fortelle promillekjørere at de har gjort noe dumt. Og så videre og så videre.

Her er noe for enhver smak og for alle som mener å ha en finger med i spillet når det gjelder trafikksikkerhet. Alle påtar seg å gjøre noe og bidra med noe. Men hvor forpliktende er dette?

Ikke politisk vedtak, ingen penger

Tiltaksplanen for trafikksikkerhet er ikke et politisk dokument. Den vedtas ikke av Samferdselsdepartementet en gang, langt mindre av Regjering eller Storting. Det følger ingen penger med planen.

Pengene finnes, i hovedsak, i Nasjonal transportplan og politiets budsjett. Fylkeskommunene, for eksempel, får ikke fem øre ekstra til trafikksikkerhet gjennom denne planen. I forordet heter det at:

«Formålet med tiltaksplanen er å presentere et omforent og bredt spekter av faglig forankrede tiltak, i tillegg til å styrke samarbeidet mellom de sentrale trafikksikkerhetsaktørene.»

Ja, formålet er altså ikke en gang å gjennomføre tiltakene, bare presentere dem. Bare legge fram ønskelisten. Ikke noe mer enn det.

Tiltaksplanen er for lengst blitt et eksempel på symbolpolitikk uten noen som helst konsekvenser for trafikksikkerheten. Den tjener kun et markeringsbehov. Alle som har den minste befatning med trafikksikkerhet får en anledning til å markere at, ja, jo, trafikksikkerhet, det er vi selvsagt tilhengere av og det skal vi jobbe for, hallelujah!

200 færre drepte og hardt skadde?

Planen inneholder en del konkrete tiltak og del konkrete «tilstandsmål». Et eksempel på et tilstandsmål er at 70 % skal overholde fartsgrensene i 2022. Et annet tilstandsmål er at 70 % av syklistene skal bruke hjelm i 2022.

Min kollega Alena Høye har beregnet hvor stor nedgang i antall drepte og hardt skadde man kan oppnå hvis alle 13 tilstandsmål blir nådd. Man kan da redusere antall drepte og hardt skadde med rundt regnet 150 personer.

Da planen ble presentert, ble det sagt at den ville redusere antall drepte og hardt skadede med 200 i løpet av fire år. Det virker lite sannsynlig.

De siste fire årene det foreligger endelige tall for (2013–2016), ble antall drepte og hardt skadde i trafikken redusert med 99 (fra 890 til 791). Det er selvsagt fullt mulig å oppnå en raskere nedgang enn vi hadde i perioden 2013–2016, men da må, blant annet, alle tilstandsmålene bli nådd. Det er lite sannsynlig at de vil bli nådd, siden et viktig tiltak for å nå dem er økte kontroller i trafikken.

Men det er lite sannsynlig at kontrollene vil øke de nærmeste årene. Skulle Utrykningspolitiet bli nedlagt, er det tvert imot grunn til å tro at kontrollene blir kraftig redusert.

Selv om Utrykningspolitiet består, kan de ikke drive mye mer kontroll enn de allerede gjør. Politidistriktene har tilnærmet lagt ned alt som heter kontroll i trafikken.

Konsensus er bra, prioritering enda bedre

Det har en verdi å trekke inn alle som kan bidra til å bedre trafikksikkerheten i et felles prosjekt og skape konsensus om viktige mål for bedring av trafikksikkerheten. Men tiltaksplanen gjør dette ved å gi konsesjoner til alt som kan ha det aller minste med trafikksikkerhet å gjøre, kaller det tiltak, og lister det opp – sikkert til stor tilfredshet for alle som har fått med et tiltak på listen. Hurra, vi er med!

En seriøs trafikksikkerhetspolitikk er derimot strengt ekspertbasert. Ingen andre får komme til orde eller ha innflytelse på hvilke tiltak enn ekspertene som vet best. De finnes. Og ja, de vet faktisk best.

Det får lyde så arrogant det bare vil, men trafikksikkerhetsforskere er de rette til å peke på de mest effektive tiltakene.

Noen slike tiltak er med i tiltaksplanen. Men alt det andre er helt unødvendig, bare staffasje og dekorasjoner for å tekkes forfengelighet og selvhøytidelighet.