Fart er viktigere enn noensinne

Er fart like viktig for trafikksikkerheten som før?

Man kan lett tenke seg grunner til at svaret er nei. Moderne biler har mer og mer sikkerhetsutstyr som hjelper dem til å unngå ulykker og beskytte mot skader ved ulykker. Bruken av bilbelter nærmer seg hundre prosent. Mer og mer av trafikken avvikles på motorveger.

Men stopp en hal. Hvorfor er motorveger så sikre?

Jo, fordi man har fjernet mange risikofaktorer som bidrar til ulykker. Det er ikke fotgjengere, syklister eller annen langsom trafikk der. Det finnes ikke overraskende kurver. Det finnes ikke kryss med andre veger. Og så videre.

Den eneste risikofaktoren man ikke kan bygge bort er farten. Paradoksalt nok betyr fart derfor mer for sikkerheten på motorveger enn for sikkerheten på andre veger, der mange andre risikofaktorer spiller en større rolle.

Det samme gjelder moderne biler. Forskjellen mellom 80 og 70 km/t betydde kanskje ikke så mye før. Du kolliderte uansett og personskade var meget sannsynlig.

Men en bil med alt moderne utstyr klarer kanskje akkurat å unngå en ulykke i 70 km/t, men ikke i 80 km/t. Utstyret gjør med andre ord at små forskjeller i fart kan bety mer enn de gjorde før.

To modeller

Det er utviklet to hovedmodeller for å beskrive sammenhengen mellom fart og trafikksikkerhet: potensmodellen og eksponentialmodellen.

Jeg skal ikke gi meg inn på en matematisk beskrivelse av disse modellene, bare påpeke at begge modeller har vist seg å passe godt til data. Den viktigste forskjellen mellom dem kan vises med en figur. Figur 1 viser hvordan antall personskadeulykker varierer med fart, for fart mellom 95 og 35 km/t.

Antall personskadeulykker ved den høyeste farten er satt lik 100, slik at man kan tolke punktene som prosentvise endringer sammenlignet med antall ulykker ved 95 km/t. Den heltrukne linjen viser potensmodellen. Den stiplede linjen viser eksponentialmodellen.

Eksponentialkurven er brattere enn potenskurven ved høy fart. Den er flatere enn potenskurven ved lav fart. Med andre ord: Endring i høy fart betyr mer for trafikksikkerheten ifølge eksponentialmodellen enn ifølge potensmodellen.

Fart over 95 km/t er utelatt fra figur 1. Ved fart over 95 km/t steg begge kurver meget bratt, men eksponentialkurven lå nærmest datapunktene.

Figur 1: Sammenheng mellom fart og antall personskadeulykker

Gjelder både på individnivå og for trafikk

De fleste studier av sammenhengen mellom fart og trafikksikkerhet gjelder sammenhengen mellom trafikkens gjennomsnittsfart og antall ulykker, skadde eller drepte. Det er også gjort noen få studier av sammenhengen mellom den enkelte førers fart og førerens ulykkesrisiko. Tre av disse studiene fra Australia er re-analysert.

Det viser seg da at både potensmodellen og eksponentialmodellen beskriver sammenhengen mellom fart og ulykkesrisiko like godt for den enkelte fører som for trafikken. Eksponentialmodellen passet litt bedre enn potensmodellen. Sammenhengen mellom fart og ulykker er like sterk for den enkelte fører som for trafikken som helhet.

Hva kan resultatene brukes til?

Det er ikke noe nytt at fart er viktig for trafikksikkerheten, men det er kanskje litt overraskende at sammenhengen synes å være sterkere i studier publisert etter 2000 enn i eldre studier.

Men ny teknologi og sikrere veger kan ikke oppheve fysikkens lover. Det er umulig å lage en bil som aldri kolliderer eller der enhver kollisjon er ufarlig. Man kan nok flytte grensene noe. En del ulykker som i gamle dager ville ha ført til personskade, fører i dag kanskje bare til materiell skade.

I lang tid var det slik at bedre biler og bedre veger førte til høyere fart. Etter 2006 har det ikke vært slik lenger. Fra 2006 til 2017 har gjennomsnittsfarten sunket med omkring 3 km/t for alle fartsgrenser opp til 100 km/t.

Det kan beregnes at dette har redusert antall drepte på norske veger med 20 %. Nedgangen i antall drepte fra 2006 til 2017 var på 56 %. Lavere fart kan derfor ikke forklare hele nedgangen, men har bidratt betydelig.

Det at vi finner at sammenhengen mellom fart og trafikksikkerhet er den samme på individnivå som for trafikken, gjør det mulig å lage mer nyanserte modeller for å beregne virkninger av tiltak som påvirker fart, ved å ta hensyn til at ulykkesrisikoen er høyere ved høy fart enn ved lav fart.

Dette kan blant annet forklare at kontroller som bare påvirker gjennomsnittsfarten litt, likevel kan ha stor virkning på antall ulykker, fordi de påvirker dem som kjører med høy fart mest.

Referanse

Elvik, R., Vadeby, A., Hels, T., van Schagen, I. Updated estimates of the relationship between speed and road safety at the aggregate and individual levels. Accident Analysis and Prevention, 123, 2019, 114-122.