God drift – veien til mobilitet og selvstendighet

NTP 2018–2029 legger opp til 2,7 mrd. kr til videreføring av tilskuddsordningen for gang- og sykkelveier i tiden som kommer. Hva skjer når snoren er klippet, hornmusikken har lagt seg og det norske været og tidens tann gjør seg gjeldende?

Intervjuer gjennomført av Urbanet Analyse med utvalgte brukergrupper viser at drift er en forutsetning for at alle skal kunne benytte infrastrukturen hele året.

Urbanet Analyse har i samarbeid med Lunds Tekniske Högskola gjennomført en litteraturstudie om betydningen av drift og vedlikehold for gående og syklende (Svorstøl, Ellis og Varhelyi, 2017). Studien ble gjort på oppdrag fra Vegdirektoratets FoU-program BEVEGELSE (Bedre drift og vedlikehold for å få flere gående og syklende).

Den viser at god drift handler om å skape god fremkommelighet og tilgjengelighet hele året, og spesielt gjennom vinterdrift.

Når dette ikke er på plass, utgjør det en mobilitetsutfordring for alle, men konsekvensen blir større for enkelte brukergrupper.

Dette var i liten grad belyst av litteraturen, og det ble derfor gjennomført intervjuer for å kartlegge hvilken betydning drift hadde for to utvalgte brukergrupper: rullestolbrukere og personer med nedsatt syn.

Disse to gruppene utgjør et svært lite utvalg av bredden i brukergrupper og opplevde barrierer, men deres synspunkter gir likevel et godt bilde av hvilke utfordringer man står ovenfor.

Forklaringene på hva drift og vedlikehold er, hentet fra «Lærebok. Drift og vedlikehold» (Statens vegvesen rapport nr. 365) (Statens vegvesen, 2015), oppsummert i tekstboksen:

Vinter gir mobilitetsbarrierer og påvirker reiseatferd

God drift og godt vedlikehold handler om å skape god fremkommelighet og tilgjengelighet hele året. Intervjuene viser at hovedutfordringene for personer med funksjonsnedsettelse oppstår vinterstid, da snø og is utgjør en stor mobilitetsbarriere og gir redusert fremkommelighet.

Også litteraturen påpeker mobilitetsutfordringene som vinterføre gir og hvordan det øker skaderisikoen, reduserer den subjektive trygghetsfølelsen og utgjør en barriere for myke trafikanter, spesielt eldre fotgjengere, mot å ferdes ute. (Öberg, 1998; Sørensen og Mosslemi, 2009; Hjorthol m.fl., 2011; Skogheim, 2011; Bjørnskau, Sørensen og Amundsen, 2012; Nilsson m.fl., 2013; Lundgren og Aylward, 2015).

Det er gjerne ikke brøytet godt nok fram til anropsknappene til lyskryssene eller ved skråkantene opp/ned til fortauet. Det gjør det vanskelig for rullestolbrukere å krysse veien.

Hålka forsterker dessuten smertene til de av rullestolbrukerne som allerede er plaget av spasmer, og isføre gjør også at rullestolen spinner og ikke får feste.

Snømassene øker risikoen for å kjøre seg fast, og som rullestolbruker må man da orke å ofre egen selvstendighet og prisgi seg andres velvilje for å komme seg løs igjen.

Det er også vanskeligere for personer med synsnedsettelse å navigere vinterstid. Det er fordi lydbildet endres når asfalten blir våt eller dekkes av snø, mens muligheten til å oppfatte kontraster påvirkes av mørket og snøen.

Personer med en synsnedsettelse benytter gjerne forhåndskartlagt og planlagt rute for å ta seg fra A til B, og vil ikke umiddelbart kunne se om det er bedre forhold på den andre siden av gata.

Det å ikke vite hva slags forhold som møter en, påvirker dessuten reiseatferden til personer med synsnedsettelse, ved at de må gå saktere enn vanlig i tilfelle det er et islag under snøen.

Det å vite hva slags driftsstandard som møter en til hvilke tider, vil derfor være verdifull informasjon i planleggingen av reisen.

En forutsetning for mobilitet, selvstendighet og livskvalitet

Usikkerheten rundt om man kommer seg frem dit man skal, gjør at personer med funksjonsnedsettelse i større grad avlyser turer de ellers ville gjennomført og sitter mer hjemme – og føler seg isolert fra omverdenen.

De tvinges også til å velge andre målpunkter, ruter og/eller transportmidler. For eksempel kjører mange rullestolbrukere mer bil/taxi vinterstid. Dårlig drift gjør dermed at enkelte brukergrupper opplever et redusert sosialt liv og at mengden fysisk aktivitet reduseres, noe som medfører en dårligere livskvalitet.

Det oppleves sårt for barn og unge, og kan for eksempel gjøre at de ikke kan være med på kino eller andre aktiviteter med vennene sine fordi de ikke vet om de kommer seg frem.

Snur man fortegnet, gjør god vinterdrift at personer med synsnedsettelse og i rullestol blir mer selvstendige og i større grad kommer seg ut for å delta i samfunnet på lik linje med alle andre.

En god driftsstandard til et definert tidspunkt gir også en trygghet for at man faktisk klarer å komme seg frem dit man skal, og en mer trafikksikker ferdsel. En rullestolbruker vil for eksempel kunne bruke fortauet fremfor å måtte kjøre i bilveien. For at alle skal kunne bevege seg utendørs er det derfor avgjørende å fjerne snø og is fra fortau, i kryss og ved kollektivknutepunkt.

I intervjuene kom det frem at rullestolbrukere foretrekker barvei. En må også sørge for tilstrekkelig friksjon i bakker, samt fjerne snøhauger/brøytekanter, sørge for god tilgjengelighet til butikker og offentlige kontorer/bygg og for at snølagring skjer på egnede steder, dvs. ikke på handikapparkeringsplasser eller andre steder der det er i veien for ferdsel.

Også flere studier påpeker dette, men den kartlagte litteraturen spesifiserer i liten grad hva slags nivå «god», «dårlig,» «manglende» eller «bedre» drift innebærer. En får inntrykk av at bindeleddet mellom trafikantopplevelsen og det tekniske driftsnivået mangler.

Andre driftstiltak er også viktig

Litteraturen viste at foruten vinterdrift, er forhold knyttet til belysning og veidekke ansett som de viktigste driftstiltakene.

Dette ble bekreftet av intervjuobjektene, men hva som var viktigst var naturlig nok forbundet med egen funksjonsnedsettelse. Samtidig påpekte brukergruppene at det var vanskelig å trekke frem ett enkelttiltak som viktigere enn noe annet fordi hvert enkelt driftstiltak utfyller et behov.

For eksempel er belysning viktig der det er mørkt og ujevnheter i dekket blir et problem når de er for store.

Belysning viktig, særlig for synshemmede

Personer med synsnedsettelse var for eksempel mest opptatt av belysning, ettersom mørket gjør det vanskelig å skjelne detaljer fra hverandre og blending gjør at man mister synet i lang tid. Samtidig er belysning, som rullestolbrukerne påpekte, «allment viktig for alles opplevde trygghet».

Dette bekreftes av litteraturen, som sier at bedre belysning øker trygghetsfølelsen blant myke trafikanter, og at belysning er særlig viktig for fotgjengere (se f.eks. Øvstedal, Ryeng og Stene, 2002; Backer-Grøndahl m.fl., 2007; Berglund, Eriksson og Ullberg, 2011).

Det skyldes blant annet at mørket utgjør en barriere mot å gå ut på kveldstid for flere trafikantgrupper, og gjør at flere fotgjengere unngår å reise eller velger andre ruter der man vet man møter andre mennesker (Nilsson m.fl., 2013). Det er derfor viktig å sikre riktig, god og jevn belysning, også i etablerte lyskilder, for alle.

Dekkekvalitet viktig, spesielt for rullestolbrukere

Personer i rullestol opplevde dårlig veidekke som særlig utfordrende, og i verste fall kan det utgjøre en barriere. Et ujevnt og humpete dekke gjør det mer strabasiøst å forflytte seg. Ikke bare krever det mer krefter, det kan også gi skjevbelastning av kroppen.

Et «humpete» underlag kan på den måten påvirke helsa til enkelte rullestolbrukere negativt. I tillegg medfører det gjerne ansamlinger av vann og grus som gir ytterligere forflytningsvansker gjennom redusert grep om stol/veibane og dårligere kjørekomfort.

Litteraturstudien viser også at et dårlig dekke kan oppleves som en barriere mot å bevege seg utendørs, og at det er en medvirkende faktor i en stor andel av fallulykkene som utgjør en stor samfunnsøkonomisk kostnad (Öberg, 1998; Arvidsson, 2017).

Nationalföreningen för trafiksäkerhetens främjande mener for eksempel at samfunnskostnadene ved fallulykker på snø og is er minst dobbelt så store som kostnaden ved vintervedlikeholdet (NTF, 2013), og Björnstig, Björnstig og Dahlgren (1997) anslår at de medisinske utgiftene knyttet til fallulykker er like høye som de medisinske kostnadene ved alle de andre trafikkskadene i samme tidsperiode.

Det viktigste driftstiltaket for å sikre rullestolbrukere god mobilitet sommerstid, er derfor å ivareta god dekkekvalitet, dvs. fjerne ujevnheter, hull, sprekker, grus, løv etc. fra veidekket.

Et godt dekke kan også øke ganghastigheten til personer med synsnedsettelse. Begge trafikantgruppene ber innstendig om at en unngår bruk av brostein. I tillegg viser litteraturen at et godt dekke gir bedre opplevd komfort for alle fotgjengere, noe som resulterer i flere gåturer og gir positiv effekt på fysisk aktivitet.

Andre driftsforhold som trekkes frem av rullestolbrukere og personer med nedsatt syn:

• Hinderfrie gangbaner
  En bør etterstrebe åpne og ryddige gangbaner uten hindringer. Hindringer i gangbanen utgjør fysiske hindringer for rullestolbrukere, og snublefeller for de med nedsatt syn.

• Vegetasjonsskjøtsel
  Skjøtsel av vegetasjon er også viktig, slik at vegetasjon ikke er til hinder for ferdsel eller sikt ved kryssing av vei. Det påpekes av litteraturen som svært viktig i et trafikksikkerhetsperspektiv (se bl.a. Sagberg og Sørensen, 2012; Schau, 2013; Krekling m.fl., 2014; Ringen og Moss-Iversen, 2017). Det er også viktig for å opprettholde god belysning, da en studie viste at vegetasjon kan redusere belysningsnivået med hele 27–77 prosent. I studien hadde alle de undersøkte veiseksjonene dårligere belysning enn opprinnelige belysningsklasse på grunn av vegetasjon (Jägerbrand, 2011).

• God merking av krysningspunkt
  Dårlig merkede krysningspunkt er dessuten vanskelig å oppdage og navigere igjennom for personer med nedsatt syn, og de nevner derfor driftstiltak som skaper trygge, sikre og lettleselige kryssingsmuligheter. Det innebærer gjerne godt oppmerkede fotgjengerfelt og/eller lyskryss med «pipe-grønt» og retningspiler. Det er også viktig å holde ledelinjene fri for grus og løv.

God mobilitet krever god infrastruktur og god drift

Transporttilbudet trafikantene møter er summen av tilgjengelig infrastruktur og hvordan den er driftet og vedlikeholdt, ettersom driftsoppgavene opprettholder funksjonen til infrastrukturen.

God drift er en forutsetning for utendørs mobilitet, fysisk aktivitet og sosial deltagelse – spesielt vinterstid – for enkelte trafikantgrupper som eldre og personer med funksjonsnedsettelse. Det gjør vinterdrifttiltak som fjerning av snø og is essensielt, men også fjerning av hindringer i gangbanen, vegetasjonsskjøtsel, god belysning, trygge krysningspunkt og god dekkekvalitet er viktig.

Det er viktig å ivareta hele reisekjeden i dette arbeidet, da det for eksempel ikke hjelper rullestolbrukeren at det er brøytet på hovedveien dersom snøen fremdeles ligger rett utenfor døra.

God vinterdrift er dessuten viktig for å få flere til å gå og sykle, men også for å beholde eksisterende trafikanter. God drift gjør det altså mer attraktivt og gå og sykle for alle, og det å skape mobilitet for alle året rundt kommer dermed alle trafikantgrupper til gode.

Litteratur

Arvidsson, A. (2017) Krav för att förhindra fallolyckor – Tekniska egenskapskrav för gator och vägar. VTI rapport 932. Statens väg och transportforskningsinstitut. Sverige: VTI.

Backer-Grøndahl, A. et al. (2007) Trygt eller truende?  Opplevelse av risiko på reisen. TØI-rapport 913/2007. Oslo: TØI. https://www.toi.no/getfile.php/138599/Publikasjoner/T%C3%98I%20rapporter/2007/913-2007/913-2007-nett.pdf (oppsøkt 5. september 2017).

Berglund, U., Eriksson, M. and Ullberg, M. (2011) Här går man: Gångtrafikanters erfarenheter av gåendemiljön i tre städer. SLU, Landskapsarkitektur, Uppsala.

Bjørnskau, T., Sørensen, M. W. J. and Amundsen, A. (2012) Samspill et mellom syklister og bilister Hva er problemene, og kan de løses med informasjon? TØI-rapport 1230/2012. Oslo: TØI. https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=24664 (oppsøkt 4. september 2017).

Björnstig, U., Björnstig, J. and Dahlgren, A. (1997) ‘Slipping on ice and snow--elderly women and young men are typical victims’, Accident; Analysis and Prevention, 29(2), pp. 211–215.

Hjorthol, R. et al. (2011) Eldres mobilitet og velferd – utvikling, reisebehov og tiltak. TØI-rapport 1179/2011. TØI. https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=22881 (oppsøkt 1. september 2017).

Jägerbrand, A. K. (2011) Träds inverkan på belysningseffekt på gång- och cykelvägar. VTI rapport 723. Linköping: VTI.

Krekling, A. et al. (2014) Temaanalyse av sykkelulykker: 71 dødsulykker i vegtrafikken 2005-2012. Statens vegvesens rapporter 294. Statens vegvesen, Region sør. https://www.vegvesen.no/fag/publikasjoner/Publikasjoner/Statens+vegvesens+rapporter/_attachment/635566?_ts=1465c238450&download=true&fast_title=Temaanalyse+av+sykkelulykker+%3A+71+d%C3%B8dsulykker+i+vegtrafikken+2005-2012 (oppsøkt 17. august 2017).

Lundgren, M. and Aylward, A. (2015) Livrädd för att halka! en undersökning om äldres upplevelse av fallolyckor på snö och is. Nationalföreningen för trafiksäkerhetens främjande, NTF, Solna.

Nilsson, A. et al. (2013) Planering och utformning för ett ökat gående – fördjupade studier kring identifierade problem och hur de kan lösas. Trivector, Tyréns, Luleå Tekniska Universitet: Luleå Tekniska Universitet.

NTF (2013) Fallolyckor på snö och is Kunskapsöversikt. Nationalföreningen för trafiksäkerhetens Främjande, NTF, Solna.

Öberg, G. (1998) Single accidents among pedestrians and cyclists in Sweden. Statens väg-och transportforskningsinstitut., VTI särtryck 289.

Øvstedal, L., Ryeng, E. O. and Stene, T. M. (2002) WP2: Safety and accessibility Norway. Trondheim: SINTEF (European Commission project PROMPT (How to PROMote Pedestrian Traffic in cities), STF22 004313). http://virtual.vtt.fi/virtual/prompt/topical%20analyses/safety%20and%20accessibility/national%20analyses/norway.pdf (oppsøkt 30. november 2017).

Ringen, S. and Moss-Iversen, M. (2017) Temaanalyse av dødsulykker i gangfelt. Dødsulykker 2005-2015. Statens vegvesens rapporter Nr. 543. Statens vegvesen, Region vest. https://www.vegvesen.no/fag/publikasjoner/Publikasjoner/Statens+vegvesens+rapporter/_attachment/1758794?_ts=15ab3849130&download=true&fast_title=Temanalyse+av+d%C3%B8dsulykker+i+gangfelt%3A+D%C3%B8dsulykker+2005+-+2015 (oppsøkt 21. juni 2017).

Sagberg, F. and Sørensen, M. W. J. (2012) Trafikksikkerhet i gater Ulykkesanalyse og gjennnomgang av  utformingstiltak. TØI rapport 1229 /2012. Oslo: TØI. http://www.sykkelbynettverket.no/fag/faglitteratur/trafikksikkerhet/_attachment/1124705?_download=true&_ts=151c40971a0 (oppsøkt 23. august 2017).

Schau, V. (2013) Temaanalyse av ulykker i byer/tettsteder i Region sør. Med fokus på gående og syklende. Statens vegvesens rapporter 145. Statens vegvesen, Region sør. https://www.vegvesen.no/fag/publikasjoner/Publikasjoner/Statens+vegvesens+rapporter/_attachment/477531?_ts=13ed0609e28&fast_title=SVV+rapport+145.pdf (oppsøkt 17. august 2017).

Skogheim, B. (2011) Gatekryss i bysentrum. Tilrettelegging for og prioritering av gående, syklende og/eller kollektivtrafikk. VD rapport 39. Statens vegvesen, Vegdirektoratet. https://www.vegvesen.no/fag/publikasjoner/Publikasjoner/VD+rapport/_attachment/257209?_ts=13200cebf70&fast_title=Gatekryss+i+bysentrum.pdf (oppsøkt 17. august 2017).

Sørensen, M. W. J. and Mosslemi, M. (2009) Subjective and Objective Safety The Effect of Road Safety Measures on Subjective Safety among Vulnerable Road Users. TØI-rapport 1009/2009. https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=11739 (oppsøkt 1. september 2017).

Statens vegvesen (2015) Lærebok: Drift og vedlikehold av veger. 365. Oslo: Statens vegvesen, p. 383. http://www.vegvesen.no/_attachment/952028/binary/1046074?fast_title=SVV+rapport+365+L%C3%A6rebok+Drift+og+vedlikehold+av+veger.pdf (oppsøkt 8. juni 2017).

Svorstøl, E.-T., Ellis, I. and Varhelyi, A. (2017) Drift og vedlikeholds betydning for gående og syklende. UA-rapport 99/2017. Oslo: Urbanet Analyse, p. 146. https://www.vegvesen.no/_attachment/2092620/binary/1222687?fast_title=Betydningen+av+drift+og+vedlikehold+for+g%C3%A5ende+og+syklende+-+kunnskapsoppsummering.pdf (oppsøkt 26. januar 2018).