Du er her

Gode erfaringer med kommunale elbiler

Lik nordmenn generelt, anskaffer mange av kommunene i Hedmark og Oppland elbiler. Viktigste drivkraft for disse grønne valgene er politiske signaler, mens den viktigste bremseklossen for videre investeringer i elbiler er mangelen på elbiler med firehjulstrekk i lavere prisklasser. Generelt er elbilene populære og brukerne fornøyde.

Av Inga Margrete Ydersbond
Forsker II, Transportøkonomisk institutt (TØI)

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

På oppdrag fra Kunnskapsbyen Lillestrøm har TØI undersøkt hva som fremmer og hemmer anskaffelser av elbiler blant kommunalt ansatte i Hedmark og Oppland, hvor mange elbiler kommunene der har, og de kommunalt ansattes erfaringer med elbilene.

TØI valgte strategisk ut 14 av 46 kommuner, inklusive alle bykommunene og et variert utvalg av spredtbygde kommuner, og intervjuet 25 personer om saken.

Her kommer en oppsummering av TØI-rapporten En grønn drøm: kommunale biler som går på strøm. Elbiler i region Innlandet: drivkrefter, barrierer og erfaringer.  

Elbiler i kommunal sektor: et kinderegg  

Hedmark og Oppland fylkeskommuner, og mange av deres kommuner, har satt seg mål om å redusere sine utslipp av klimagasser vesentlig. Ansatte i flere av de kommunale tjenestene, slik som hjemmehjelpen, kjører mye. Bilene er et hovedverktøy i arbeidet deres.

En betraktelig andel av de kommunale virksomhetenes klimagassutslipp og lokale utslipp kommer fra bilkjøring. Derfor er det fra et klima- og miljøperspektiv mye å hente for kommunene på å få de kommunalt ansatte til å bruke elbiler i tjenesten.    

Kommunene vil alltid prøve å komme best mulig ut økonomisk fordi de skal dekke mange av befolkningens behov. Elbiler har lønt seg økonomisk for privatpersoner minst siden 2014. I tillegg bråker og vibrerer elbiler mindre enn konvensjonelle biler, de er girløse, varmes raskt opp om vinteren, og bremser og akselererer raskt. Derfor kan elbiler gi brukerne økt kjørekomfort.

Anskaffelser av elbiler til de kommunale tjenestene kan med andre ord være et kinderegg for kommunene: de kan bidra vesentlig til reduserte klimagass- og lokale utslipp, kan lønne seg økonomisk, og kan gi økt kjørekomfort for brukerne.

Tøft å introdusere i kommunale virksomheter i Hedmark og Oppland

Salget av elbiler har økt enormt de siste årene i Norge. Hedmark og Oppland har imidlertid vært blant de fylkene med aller lavest elbilandel.

Dette kan ha flere grunner, blant annet at disse fylkene til dels har svært kupert terreng, fjellandskap, og dårlige kjøreforhold som krever mye av en bil. Områdene har perioder med svært lave temperaturer vinterstid. Dette forkorter rekkevidden til elbilene betraktelig.

I tillegg har kritiske holdninger til elbiler vært utbredt der. Kommunene i disse fylkene fungerer derfor som tøffe caser for introduksjon av elbiler i kommunale tjenester.

Med andre ord: hvis det fungerer bra for de kommunale tjenestene der å bruke elbil, og det lønner seg økonomisk, vil det sannsynligvis være smart å anskaffe elbiler i andre norske kommuner også.

Hadde de kastet seg på elbilbølgen, eller?

Svaret er …. Ja! Tidligere har kommunene i Norge hatt litt høyere andel elbiler gjennomsnittlig enn befolkningen generelt. Intervjuene og andre data fra denne studien viste at alle unntatt to av de 14 kommunene i utvalget hadde investert i minst én elbil til sine ansatte eller var i ferd med å gjøre det.

Ikke overraskende så hadde kommunene med de største folketallene også gjort de største investeringene i form av antall elbiler anskaffet. Hamar holder for eksempel på å anskaffe elbiler slik at hele bilparken på 121 biler/varebiler skal være elektrisk innen 2021.

Dermed er Hamar sammen med Oslo og Skedsmo de første kommunene i Norge som satser helelektrisk for elbilene og elvarebilene sine.

Ringebu kommune hadde skaffet seg Norges første elbrannbil til å kjøre på inspeksjoner med.

De kommunale elbilene lønner seg klart økonomisk

De fleste innkjøpsansvarlige mente at elbiler totalt sett lønte seg klart økonomisk når anskaffelse, drift og eventuelt også videresalg var inkludert. For eksempel var kostnaden per kilometer betraktelig lavere enn for en tilsvarende dieselbil.

Derfor ble elbilene brukt mest mulig i alle de tilfellene de ble vurdert til å ha tilstrekkelig rekkevidde og være egnet for kjøreforholdene, døgnet rundt noen steder.

Politiske signaler viktigste drivkraft

Ifølge informantene var politiske signaler den suverent viktigste drivkraften for kommunenes anskaffelser av elbiler. Disse be gitt i form av vedtak fattet i kommunestyret om å satse på transport med null utslipp, gjennom viktige personer slik som ordførerne, og ved å være nedfelt i kommunenes klimaplaner.

Mange av kommunene var miljøfyrtårnkommuner og satset langsiktig på ulike klimatiltak. Flere av informantene hadde «grønne» holdninger og var opptatte av at kommunene skulle gå foran med et godt eksempel.

Andre viktige drivkrefter for innkjøp av elbiler var at de anskaffelsesansvarlige mente at det ville lønne seg økonomisk. Flere av kommunene hadde fått støtte fra Miljødirektoratet til innkjøp av ladeinfrastruktur til de kommunale elbilene.

En forutsetning for innkjøp var videre at elbilene enkelt ville brukes av de ansatte: altså at rekkevidden ville være tilstrekkelig til å kunne dekke de aller fleste formål, og at elbilene også var regnet for å være både komfortable og trygge biler.

Ildsjeler var en annen forklaringsfaktor: personer som hadde arbeidet for at kommunen skulle anskaffe seg elbil i flere år. Prøvekjøring av elbil gjorde at personer som tidligere hadde vært skeptiske ble nøytrale eller positivt innstilt.

Mangel på firehjulstrekk viktigste bremsekloss

Intervjuene viste at det spesielt var én faktor som hindret kommunene i å anskaffe seg elbiler: at elbilene i lavere prisklasser mangler firehjulstrekk. Dette regnes for å være obligatorisk for flere tjenester i vinterhalvåret på grunn av de tidligere nevnte vanskelige kjøreforholdene.

På enkelte fjellgårder i Ringebu kommune måtte hjemmetjenesten for eksempel kjøre hele 1000 høydemeter på smale, svingete, bratte og dårlig brøytede veger for å komme opp på fjellgårder der eldre personer bodde på avsides fjellgårder.

Flere savnet også tilhengerfeste på elbilen slik at de enkelt kunne frakte for eksempel et nødstrømsaggregat eller annet utstyr.

Rekkeviddeangst og skepsis til nyvinninger var ikke uvanlig. Videre hadde noen kommuner et svært begrenset økonomisk handlingsrom til å investere i elbiler og ladeinfrastruktur.

Flere kommuner hadde strevd med at de var bundet opp av sine eksisterende leasingavtaler, og at det hadde vært få selskaper som tilbød elbiler i anbudskonkurransene tidligere. Noen kommuner strevde også med underbemanning i anskaffelsesfunksjonene.

Hva slags erfaring hadde brukerne?

Storparten av brukerne vi snakket med var svært fornøyde med elbilene. De var ofte veldig populære. Noen av brukerne valgte elbilene uavhengig av lengden på kjøreturen de skulle på. Elbilene ble opplevd som komfortable, praktiske og trygge.

Brukerne var godt fornøyde med at elbilene var raske å varme opp og for eksempel kunne stilles på å være varme mens brukerne var på innendørs oppdrag. Når brukerne selv hadde vært involvert i bilanskaffelsen, var de spesielt fornøyde med elbilene.

Noen brukere var imidlertid misfornøyde, for eksempel fordi elbilene de disponerte ikke var egnet seg for oppgavene brukerne skulle utføre.

Noen hadde opplevd å kjøre rundt med en elbil som ga motorstopp og ikke føltes trygg om vinteren på grunn av mangel på firehjulstrekk.

Grunn til fremtidsoptimisme

Det er grunn til å forvente at kommunene i Hedmark og Oppland, men også kommunene i Norge generelt, kommer til å ha en stadig økende andel elbiler i årene som kommer. Elbiler med firehjulstrekk i normale prisklasser vil etter alt å dømme komme i årene som kommer.

 

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS