Du er her

Lite nytt om trafikksikkerhet

30. september la regjeringen fram den første stortingsmeldingen om trafikksikkerhet på 30 år. Arbeidet med stortingsmeldingen har pågått siden våren 2015, og mange har sett fram til den. Men det er lite nytt om trafikksikkerhet i den. Selvskryt er det derimot rikelig av.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Kommentar vignettMeldingens fulle tittel er: Trafikksikkerhetsarbeidet – samordning og organisering (Melding til Stortinget 40, 2015–2016). Meldingen vier mest plass (kapittel 4) til tverrsektorielt samarbeid innen trafikksikkerhetsarbeidet, men det gis også en oversikt over ulykkesutviklingen og hovedtrekk i ulykkesbildet (kapittel 2) og utviklingen i trafikksikkerhetsarbeidet (kapittel 3).

Som statsviter slutter jeg for øvrig aldri å undre meg over at trafikksikkerhetspolitikken aldri kalles for «politikk», men alltid for «arbeid». Tenk om man kalte finanspolitikken for finansarbeidet. Da ville nok de færreste forstå hva det handlet om.

Uklart budskap

 

Det er ikke helt klart hva regjeringen ønsker å oppnå med denne stortingsmeldingen

Det er ikke helt klart hva regjeringen ønsker å oppnå med denne stortingsmeldingen. I kapittel 1 sier man at meldingen ikke vil foreslå et nytt mål for reduksjon av antall drepte og hardt skadde. Et slikt mål vil bli foreslått i stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan (NTP), som kommer våren 2017.

Konkrete tiltak vil man heller ikke drøfte. En tiltaksplan for trafikksikkerhet vil bli utarbeidet etter at NTP er lagt fram våren 2017.

Kort sagt: Stortingsmeldingen gir allerede på de første sidene beskjed om at den ikke vil ta opp mål og virkemidler i trafikksikkerhetspolitikken.

Meldingen er stort sett beskrivende. Den gir en god og detaljert beskrivelse av hvilke myndigheter som arbeider med trafikksikkerhet og hva de ulike myndighetene gjør. Det understrekes at god samordning er en forutsetning for å oppnå gode resultater. Det kan vel ingen være uenig i. Hvis ikke alle de myndigheter som kan påvirke trafikksikkerheten prøver å påvirke den slik at den blir bedre, vil ganske sikkert forbedringene bli mindre enn dersom alle trekker i samme retning.

En melding full av gratulasjoner

Her er noen eksempler:

«Norge fikk i 2016 den prestisjefylte prisen Road Safety PIN Award fra den uavhengige europeiske trafikksikkerhetsorganisasjonen European Traffic Safety Council (det riktige navnet er European Transport Safety Council, min anmerkning) for eksemplarisk reduksjon i antall drepte i vegtrafikken i perioden 2001 til 2015.» (side 5)

«Resultatene viser at arbeidet som gjøres på dette området i Norge er svært godt …» (side 5)

«Trafikksikkerhetsarbeidet i Norge har bidratt til en svært positiv utvikling i ulykkesrisikoen.» (side 11)

«Norge har over flere år vært blant de fire landene i verden med lavest antall trafikkdrepte fordelt på innbyggertall, det vil si på samme nivå som Sverige, Nederland og Storbritannia.» (side 19)

«Etter flere tiår med økt forfall, blir vedlikeholdsetterslepet redusert for andre år på rad i 2016.» (side 31-32)

«Norge er et foregangsland i arbeidet mot ruspåvirket kjøring. Norge innførte i 1936, som det første landet i verden, en promillegrense for alkohol.» (side 52)

«Norge har som første land i verden innført både faste lave straffbarhetsgrenser og straffeutmålingsgrenser for andre stoffer enn alkohol.» (side 53)

«Norge har over lengre tid satset på målrettet trafikksikkerhetsforskning, og har i dag kunnskapsmiljøer med høy og internasjonalt anerkjent trafikksikkerhetsfaglig kompetanse.» (side 80)

Det er gledelig at trafikksikkerheten blir bedre. Men trenger vi å skryte sånn av det? Er det ikke nyttigere å se framover enn bakover?

 

Vet vi noe om hvor fort førerløse biler kan komme, og om hvordan de vil fungere i samspill med biler som fortsatt har en fører?

Stortingsmeldingen har knapt en side om ny teknologi. Man nevner at det foregår en rivende kjøretøyteknisk utvikling. Førerløse biler omtales i all korthet. Denne utviklingen skaper både nye muligheter og nye problemer vi hittil ikke har stått overfor. Hvordan forbereder vi oss best til det? Vet vi noe om hvor fort førerløse biler kan komme, og om hvordan de vil fungere i samspill med biler som fortsatt har en fører?

Det er i dag mulig å lagre detaljerte data om kjøringen. Ved å utstyre biler med slike lagringsenheter, kan man i prinsippet innføre en avansert vegprising der man også kan prise risikabel atferd som overtredelse av fartsgrensene eller kort avstand til forankjørende. Hva med å prøve ut et slikt system inntil vi får førerløse biler?

Meldingen sier at mange effektive tiltak allerede er tatt i bruk og tilnærmet fullt ut gjennomført. Det er riktig. Det blir vanskeligere å redusere antall drepte heretter. Mye vanskeligere. Det ser i liten grad ut til at denne erkjennelsen har sunket inn over forfatterne av stortingsmeldingen.

Uten kontrollmyndighet

 

Man foreslår selvfølgelig ikke å tredoble kontrollene. Politiet ligger jo under et annet departement

Meldingen understreker at kontroll er et effektivt tiltak og nevner et par steder at TØI har funnet at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å øke politiets kontroller opp til det tredobbelte av dagens nivå. Men det blir med at dette nevnes. Man foreslår selvfølgelig ikke å tredoble kontrollene. Politiet ligger jo under et annet departement.

Regjeringen er ikke en regjering, bare en samling av departementer der, muligens unntatt Finansdepartementet, ikke noe departement kan blande seg inn i hva et annet departement gjør. Samferdselsdepartementet har et fromt ønske om mer kontroll. Det er alt det har. Det har ikke makt til å gjennomføre økt kontroll. Det har Justisdepartementet.

Om kontrollene vil bli tredoblet? Jeg våger å gjette på at svaret er nei. Så den viktigste drivkraften for bedre trafikksikkerhet i Norge de kommende årene vil bli den samme som den har vært de siste 10–15 årene: Utviklingen i retning av sikrere biler – en utvikling Norge i liten (eller ingen) grad påvirker, men likevel drar stor nytte av.


Skriv inn navn og e-postadresse, så blir du automatisk lagt inn som mottaker av Samferdsels nyhetsbrev.

 
 E-postadresse:      Navn:  
 
 
 

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS