Du er her

  • Hjem
  • /
    MENINGER
  • /
    Mange varig trafikkskadde syklister og fotgjengere

Store mørketall:

Mange varig trafikkskadde syklister og fotgjengere

Det totale antall drepte og hardt skadde i veitrafikken i Norge i 2017 er registrert til 771, noterer Per Andreas Langeland i denne kommentaren. Han ser at tallet kunne være nær fire ganger så stort hvis eneulykker med syklister og fotgjengere hadde kommet med i statistikken.

Av Per Andreas Langeland
Forsker, Transportøkonomisk institutt (TØI)

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Eneulykker med syklister og fotgjengere faller bokstavelig talt ut av den offisielle norske ulykkesstatistikken. Pasientdata fra svenske sykehus viser at et flertall av dem som får varige skader etter ulykker på veiene er myke trafikanter. Det samme er trolig tilfelle også her i landet.

Pasientdata for 2017 fra samtlige svenske akuttsykehus viser at 10 ganger flere syklister og 15 ganger flere fotgjengere skades alvorlig i ulykker på veiene enn det som oppgis i deres offisielle politibaserte trafikkulykkeregister.

Pasientregisteret hos det norske helsevesenet er ikke like utfyllende som det tilsvarende registeret i Sverige, men viser samme tendens.

De to største gruppene som fikk behandling på sykehus i Norge etter skader oppstått på vei i 2017 var gående og syklende. De myke trafikantene ser også ut til å dominere skadebildet når vi bare ser på de alvorlige skadene.

Med samme definisjoner av ulykker og skader og antatt samme forhold mellom offisielle tall og pasientdata som i Sverige, ville skadebildet i trafikken her i landet sett ganske annerledes ut. Og det er gående og syklende som stikker seg ut:

  • Myke trafikanter, som i den offisielle norske statistikken står for 25 prosent av de drepte og hardt skadde, ville økt sin andel til 76 prosent. Altså fra én fjerdedel til tre fjerdedeler.

  • Det totale antall drepte og hardt skadde i Norge i 2017 er registrert til 771. Antall drepte og varig skadde kan være nærmere 2900. Eller nesten fire ganger flere.

Dette kan altså være situasjonen i Norge dersom gruppen «hardt skadde» fra politiregistrerte ulykker erstattes med «prognostisert varige skadde» etter en medisinsk vurdering av konsekvensene på lengre sikt. Denne sammenstillingen er vist i figurene under.

 

 

Figur 1 (over til venstre): Drepte og hardt skadde i trafikkulykker i Norge i 2017 fordelt på trafikantgruppe. Totalt 771 personer. Kilde: Politiet/Statistisk sentralbyrå.

Figur 2 (over til høyre): Drepte og mulig varig skadde i ulykker på vei i Norge i 2017 fordelt på trafikantgruppe, etter anslag fra svenske pasientdata. Totalt ca. 2900 personer.

Diagrammenes arealer står i forhold til antallet som inngår.

 

Det var de dødelige og varige trafikkskadene Stortinget ville til livs da nullvisjonen ble vedtatt i 2002, fem år etter tilsvarende beslutning i den svenske Riksdagen. Fra 2016 har alle svenske akuttsykehus registrert opplysninger om skadde fra ulykker i trafikkmiljøet.

Svenske sykehus anslår også sannsynligheten for å få varige mén. Her har ikke Norge kommet like langt. Halvparten av de behandlede skadetilfellene ved norske akuttsykehus og de tre største legevaktene rapporteres nå med et utvidet datasett til bruk for forebygging.

Men det norske pasientregisteret mangler foreløpig både stedfesting og andre sentrale opplysninger om ulykken. Ufullstendig rapportering og få detaljer om hver hendelse begrenser naturlig nok nytteverdien i forebyggende arbeid.

I Nasjonal transportplan 2018–2029 er det et mål at antall drepte og hardt skadde i trafikken ikke skal være høyere enn 500 i 2024 og 350 i 2030.

Det er bra å sette ambisiøse mål i sikkerhetsarbeidet. Men når vi vet at bare en brøkdel av de alvorlige skadene med myke trafikanter er med i disse tallene, er det samtidig de gående og syklendes utfordringer og behov som underkommuniseres.

«Overseelsen» av myke trafikanters risiko går heller ikke så godt i kombinasjon med transportplanens mål om at økt trafikk i byene skal skje ved at flere går og sykler.

Samfunnet vil kunne spare store summer på en mer systematisk og utfyllende registrering av personskader i helseforetakene. Dette vil være gunstig for alt ulykkesforebyggende arbeid, lokalt som nasjonalt.

De skadde vil trolig også oppleve det som meningsfullt at de selv bidrar med noen få sentrale opplysninger om ulykken. Slik som hvor, hvordan og omstendighetene rundt. Deres erfaringer blir dermed nyttige bidrag til samfunnets læring.

Ulykkesdata er basiskunnskap og avgjørende for styring av skadeforebyggende innsats.

Analyser av ulykker med myke trafikanter vil synliggjøre behov for både kjente og nye tiltak. Det bør ikke være noen overraskelse om eksempelvis skjerpet vinterdrift, krav til integrert lys og blokkeringsfrie bremser på sykkel, ferdig påsydd refleks i yttertøy og skosåler med vintergrep vil slå positivt ut på ulykkesstatistikken.

Det kan til og med være svært samfunnsøkonomisk lønnsomt. Men vi trenger registreringer og statistikk for å få det dokumentert.

 

Referanser:

Elvik, R. (2017): Analyse av syklistskader i Oslo: Rapporteringsgrad, helsekonsekvenser og sammenligning med svenske data. Arbeidsdokument 51134. Transportøkonomisk institutt.

Helsedirektoratet (2018): Personskadedata 2017. Rapport IS-2724

Malm, S. et al. (2008): Risk of permanent medical impairment (RPMI) in road traffic accidents. Annals of advances in automotive medicine. Association for the Advancement of Automotive Medicine. Annual Scientific Conference (Vol. 52, pp. 93-100). Association for the Advancement of Automotive Medicine.

Samferdselsdepartementet (2016): Stortingsmelding 40 (2015-2016): Trafikksikkerhetsarbeidet – samordning og organisering

Samferdselsdepartementet (2017): Stortingsmelding 33 (2016-2017): Nasjonal transportplan 2018-2029

Statens vegvesen m.fl.: Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018-2021.

Trafikanalys, Sveriges officiella statistik: Vägtrafikskador 2017

Trafikverket (2018): Analys av trafiksäkerhetsutviklingen 2017

 

Aktuelt lesestoff:

Skyhøy skaderisiko på vinterføre for fotgjengere i Oslo

 

 

 

 

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS