Du er her

  • Hjem
  • /
    MENINGER
  • /
    Sterk nedgang i antall drepte i trafikken i Europa

Sterk nedgang i antall drepte i trafikken i Europa

KOMMENTAR: Antall drepte i trafikken gikk ned med 17,2 % i 32 europeiske land i 2020. Det er den største årlige nedgangen som noensinne er registrert. Mindre trafikk som følge av nedstenging av samfunnet under koronapandemien er viktigste forklaring på nedgangen.

 

Av RUNE ELVIK
Forsker I, Transportøkonomisk institutt (TØI)

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

I Norge var nedgangen i antall drepte i trafikken i 2020 svakere enn gjennomsnittet i Europa. Antall drepte i Norge gikk ned med 13,9 %.

Rett etter nyttår så det ut til å bli nesten dødt løp mellom Norge og Sverige i 2020 om hvilket land som hadde færrest drepte i trafikken per million innbyggere. Norge lå da på 17,6 drepte per million innbyggere, Sverige på 18,3 drepte per million innbyggere.

Norges fortsatt sikrest

De endelige tallene viser 17,3 drepte per million innbyggere i Norge og 19,8 drepte per million innbyggere i Sverige. Det fremgår av den årlig PIN-rapporten fra European Transport Safety Council (ETSC), som ble lagt fram 15. juni.

Norge beholder dermed for sjette år på rad stillingen som det mest trafikksikre land i verden, muligens unntatt noen små øystater i Stillehavet. ETSC følger utviklingen i 32 land. Det er 27 medlemsland i EU, pluss Storbritannia, Norge, Sveits, Serbia og Israel.

Antall drepte i trafikken i Norge gikk i 2020 ned fra 108 til 93. Det var nedgang i antall drepte i nesten alle land ETSC omtaler i 2020.

Sveits har de siste årene hatt nesten like få drepte per million innbyggere som Norge. Men Sveits var ett av få land der antall drepte i trafikken økte i 2020.

Ikke bare positivt i Norge

Foreløpige tall for 2021 til og med mai måned tyder på at nedgangen i antall drepte i trafikken i Norge fortsetter. Hvis det fortsetter slik resten av året, kommer vi under 100 drepte også i år.

Antall hardt skadde i trafikken i Norge økte derimot i 2020. Det var en økning fra 565 til 627. Det er den største økningen som er registrert siden 2002. Summen av drepte og hardt skadde økte dermed i Norge i 2020.

Som figur 1 viser, betyr dette at målet om høyst 350 drepte og hardt skadde i 2030 er blitt vanskeligere å nå. Det er i teorien mulig å komme ned i 50 drepte. Men ingen av de analyser av trafikksikkerhetstiltak TØI har gjort tyder på at det er mulig å komme ned mot, eller under, 300 hardt skade i 2030.

 
Figur 1: Utvikling i antall drepte og hardt skadde 2000–2020 og målkurve fram til 2030.

EUs mål

EU har satt som mål å halvere antall drepte og hardt skadde i trafikken fra 2020 til 2030. Man hadde tilsvarende mål for reduksjon av antall drepte i tiårene 2000–2010 og 2010-2020. Disse målene ble ikke nådd. 

Fra 2010 til 2020 gikk antall drepte ned med mer enn 50 % i bare to europeiske land: Norge og Hellas. For alle land sett under ett, var nedgangen i antall drepte fra 2010 til 2020 på drøyt 36 %.

Det blir stadig mer krevende å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken. Analyser av trafikksikkerhetstiltak tyder på at det er lettere å redusere antall drepte enn antall hardt skadde. Fra 2010 til 2019 gikk antall hardt skadde i trafikken i de 32 landene ETSC inkluderer ned med bare 14 %.

En ny jappetid?

De som er på min alder eller kanskje litt yngre, husker kanskje den såkalte «jappetiden» i 1980-årene. Da steg biltallet raskt, mange unge kjøpte tung motorsykkel og antall drepte i Norge kom opp i 452 i 1986 etter å ha vært nede i 338 i 1981. 

Går vi mot lignende tider nå? Vil folk «feire» slutten på pandemien ved å slippe seg skikkelig løs i trafikken?

ETSC frykter det. I så vil nok antall drepte øke snarere enn å gå ned. Så lenge antall drepte fortsetter å gå ned, vil den politiske interessen for trafikksikkerhet fortsette å være lav.

Du vinner flere velgere ved å gå inn for 120 km/t på motorveg enn ved å kreve at EU innfører en tvingende intelligent fartssperre på biler, ikke bare den informerende de vil kreve fra 2022. 

Den informerende fartssperren informerer deg om fartsgrensen, men tvinger deg ikke til å holde den. Likevel vil den, når bilparken er fornyet, fjerne en dårlig unnskyldning fartsovertredere kommer med: Jeg visste ikke, eller husker ikke, hva fartsgrensen var her. Var det 60? Sier du det?
 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS