Du er her

  • Hjem
  • /
    FORSKNING
  • /
    Stort behov for informasjon i kollektivtransporten

Stort behov for informasjon i kollektivtransporten

«Det hjelper ikke med detaljert informasjon om innstegshøyder og andre forhold, hvis det ikke er mulig å komme om bord og gjennomføre kollektivreisa», lyder en av artikkelforfatternes konklusjoner.

Av Liv Øvstedal, Rune Kristian Sperlin, Brede Dammen og Anne Camilla Maurud
Øvstedal arbeider i Vegdirektoratet, Sperlin og Dammen i Entur, Maurud i Jernbanedirektoratet

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Kollektivtrafikanter etterspør at mange typer opplysninger og detaljert informasjon er tilgjengelig både før reisen og underveis. På oppdrag fra Entur har Opinion AS undersøkt hvilke opplysninger som er viktige for personer med ulike funksjonsnedsettelser.

Entur – det statlige selskapet som tilbyr salgs- og billettløsninger for jernbanesektoren og reiseplanlegger for kollektivtransporten i hele Norge – lanserte en nasjonal reiseplanlegger i 2017, med åpne API-er (programvaregrensesnitt). Selskapet videreutvikler planleggeren for at det skal være enkelt for deg og meg å reise kollektivt i hele Norge.

Rutedata gjøres offentlig tilgjengelig på en konkurransenøytral plattform som støtter reiseplanleggere, billettsystemer mm. Enturs rutedatabase og nasjonale stoppestedsregister med åpne API-er er grunnlag for små og store aktører som vil tilby sine løsninger. 

Ett sentralt spørsmål er hvilken informasjon om tilgjengelighetsforholdene ulike aktører kan bidra med i en reiseplanlegger. Det er derfor lagt opp til en fleksibel dataplattform der ulike typer data kan legges inn og presenteres.

Ulike aktører – som eiere og operatører av transportmidler, veier, bane og kollektivknutepunkt – har informasjon om deler av reisekjeden som de har ansvar for. Felles for denne informasjonen er at den er samlet inn på flere måter med forskjellige formål. Den vil i varierende grad være fullstendig, oppdatert og i en form som er nyttig for den som skal reise.

Mangel på informasjon er en av flere barrierer for å reise kollektivt (Lodden 2001). Men hvilken tilgjengelighetsinformasjon etterspør de som skal reise?

Entur, i samarbeid med Jernbanedirektoratet og Vegdirektoratet, initierte en undersøkelse (se faktaoppstilling nederst i artikkelen) for å få mer kunnskap om hva trafikantene har behov for å vite når de planlegger og gjennomfører kollektivreiser.

Hensikten er å involvere de trafikantene som opplever utfordringer, for å få innsyn i deres erfaringer fra reisehverdagen og hvilken informasjon de etterspør.

En av hovedhensiktene med prosjektet har vært å få innspill til hva slags tilgjengelighetsinformasjon en reiseplanlegger bør inneholde, sett fra brukernes perspektiv.

Intervju og spørreskjema til fire målgrupper

Opinion AS gjennomførte dybdeintervju og en spørreundersøkelse for å få innblikk i informasjonsbehovet ved kollektivreiser. Den kvalitative delen består av dokumentgjennomgang, ekspertintervju, dybdeintervju og deltakende observasjon, mens den kvantitative delen er en spørreundersøkelse til målgruppene.

Oppdragsgiver definerte følgende målgrupper for undersøkelsen: Personer med nedsatt bevegelse og/eller nedsatt syn, nedsatt hørsel og nedsatt kognitiv funksjon.

Medlemsorganisasjoner bisto med å finne aktuelle personer for dybdeintervju og videreformidlet spørreundersøkelsen til sine medlemmer.

Det ble gjennomført 19 dybdeintervju, 4–5 for hver målgruppe og minst to av disse hjemme hos informanten. Dokumentgjennomgang og ekspertintervjuer ga grunnlag for en semistrukturert intervjuguide om transportbruk og reise- og informasjonsbehov før avreise og underveis.

Informantene bor i ulike deler av landet, har ulike reisebehov og forskjeller i kollektivtilbud. Deltakende observasjon ga utfyllende innblikk i bruken av hjelpemidler på reiser og hvordan reiseinformasjon innhentes i hverdagen.

Spørreundersøkelsen rangerer behov og problemstillinger for tilgjengelighetsinformasjon, basert på funn og hypoteser fra kvalitativ fase. Den ble gjennomført som nettbasert spørreundersøkelse i oktober og november 2018, supplert med 5 telefonintervju, med totalt 721 svar som fordeler seg ulikt mellom målgruppene.

Siden man ikke kjenner til hvor mange som har mottatt undersøkelsen, er det ikke beregnet svarprosenter og feilmarginer. Utvalget er et bekvemmelighetsutvalg og resultatene er ikke vektet.

Informasjonsbehov ved kollektivreiser 

Rapporten beskriver ulike forhold ved reiser, bruk av hjelpemidler og innhenting av informasjon for de ulike målgruppene. Innledningsvis bekrefter undersøkelsen noen selvfølgeligheter:

 

God tilgjengelighet er viktigere enn informasjon. Det hjelper ikke med detaljert informasjon om innstegshøyder og andre forhold, hvis det ikke er mulig å komme om bord og gjennomføre kollektivreisa.

Tilgjengeligheten må være ivaretatt for den enkelte før detaljert informasjon om tilgjengelighetsforholdene er nyttig for trafikanten. Tilgjengelighetsinformasjon kan derfor ikke sees isolert fra tilgjengeligheten.

 

Bedre tilgjengelighetsinformasjon gir bedre reiseopplevelser. Personer med nedsatt funksjonsevne har samme behov for informasjon som andre reisende, som informasjon om billettering, rutetider og annonsering av avgang og ankomst.

Men informasjonen er viktigere for dem. Mange med nedsatt funksjonsevne har nytte av detaljert informasjon, og informasjonen må formidles i en form som er tilgjengelig for dem. Med stor usikkerhet og bekymring underveis vil mange med nedsatt funksjonsevne begrense kollektivreiser til kjente transportmidler og ruter.

Miljøelastisitetshypotesen[1] (Lawton & Nahemow 1973) beskriver et samspill der betydningen av omgivelsene for aktivitet og deltakelse, øker med grad av funksjonsnedsettelser.

Tilsvarende øker viktigheten av tilgjengelighetsinformasjon. For mange er det marginale forhold som kan avgjøre om en reise kan gjennomføres. Da blir detaljene viktige for å kunne beslutte å reise og gjøre nødvendige forberedelser.

 

Informasjonsbehovene er mange og detaljerte. For mange er detaljert informasjon om de fysiske forholdene viktig..

Informasjonen må være konkret, å oppgi antall cm er bedre enn beskrivelser som lav, middels eller høy. Et eksempel kan være at man ønsker å vite om trappene på stasjonen har rekkverk med håndlist.

Men folk er forskjellige og har ulike forutsetninger, derfor er det stor bredde i hvilken informasjon vi etterspør.

For å finne fram i informasjonen, kan det være behov for å kunne velge detaljeringsgrad og hvilke kategorier man ønsker informasjon om.

Eksempler på tilpasning i reiseplanlegger kan være å minimere avstand og høydemeter i ganglenker, å overstyre gangtider for å rekke overgang til nytt transportmiddel, å motta presis og utfyllende veiledning ved bytte av transportmiddel, og å kunne velge tidspunkt for varsling før avgang og ankomst. 

 

Valgbare formidlingsformer, toveiskommunikasjon og assistanse. Reiseinformasjon må være tilgjengelig før avgang og underveis på ulike format; auditivt, skriftlig, lettlest, med standard rekkefølge og visuelle elementer.

Flere av respondentene ønsker assistanse om bord og underveis. De ønsker mulighet til å informere om sine spesielle behov på forhånd, enten ved kjøp av billett eller påstigning.

 

Informasjon om reiseruter, avganger og billetter før reise

Flere av deltakerne i undersøkelsen forberedte nye reiseruter grundig, og mente at god planlegging reduserer stress underveis. De ønsker at mest mulig informasjon er tilgjengelig før reise og underveis.

Svært mange ønsker å vite om de kan kjøpe billett for hele reisa, hvor billetten kan kjøpes, om man kan spesifisere plassreservasjon nært toalett eller utgang, og hvordan billetten skal aktiveres eller valideres underveis.

Det oppleves utfordrende å finne, komme inntil og bruke valideringsutstyr på stoppested og om bord, samtidig som dette skal utføres under tidspress. Erfaringsmessig er det også uforholdsmessig utfordrende å finne ut av evt. billettering for ledsager på de ulike etappene av en sammensatt reise.

I dybdeintervjuene kom det fram at billettering, validering og billettkontroll bidro til usikkerhet og stress på grunn av utfordringer i kommunikasjon med personale.

Det er størst andel blant personer med nedsatt hørsel som mener det er viktig med ruteinformasjon, annonsering av avvik og hvor og hvordan billetten kjøpes. Dette indikerer at de ønsker å ha informasjonen tilgjengelig, slik at de i minst mulig grad må spørre andre eller være avhengig av høyttalerinformasjon.

Det er noe flere blant personer med nedsatt syn enn i de andre gruppene som mener at det er viktig med informasjon om aktivering og validering av billetten og om man kan kjøpe billett for hele reisa.

Ruteinformasjon er sentralt for alle. Omlag halvparten oppgir at det også er viktig å vite hvilke avganger som har mange passasjerer, flest blant personer med nedsatt kognitiv funksjon, men også mange med nedsatt bevegelse. For rullestolbrukere vil det spesielt være nyttig å få vite om rullestolplassen er opptatt.

Informasjon om veien, holdeplassen og på- og avstigning er viktig blant flest personer med nedsatt bevegelse, som avstand mellom stoppesteder ved bytte av transportmidler, om det er mulighet for assistanse, hvor det er tilgjengelig toalett, hvordan stoppestedet og transportmidlet er utformet, og utforming og utstyr om bord i transportmidlet.

Mange, spesielt de under 40 år, ønsker kart og bilder som gir oversikt over stasjoner og holdeplasser. Denne informasjonen etterspørres også av personer med nedsatt syn, og for assistanse også blant personer med nedsatt kognitiv funksjon.

En undersøkelse om tilgjengeligheten ved kollektivreiser for Ruter (Melbye, Kristiansen & Holmefjord 2018) bekrefter at personer med vesentlig nedsatt bevegelse opplever at mangel på informasjon om tilgjengeligheten gjør planlegging vanskelig.

Om stoppestedet og veien dit

Informasjon om veien til holdeplass er viktigst for de som har nedsatt bevegelse eller nedsatt syn. De bruker f.eks. Google Maps eller annen karttjeneste, men har liten nytte av tidsestimatet som oppgis.

Vær og føreforhold påvirker både turen til holdeplass og forholdene ved påstigning. 3 av 4 personer med nedsatt bevegelse og 2 av 3 personer med nedsatt syn mener informasjon om avstand er viktig.

Utfordringene er litt forskjellige, men i begge grupper er det mange som mener det er viktig med informasjon om vær og føreforhold, veien til holdeplass (rute, veivalg, stigning, trinn, trapper, plattform), avstand ved bytte av transportmiddel, og avstanden mellom plattform og transportmiddel.

For personer med nedsatt syn er informasjon om trygge kryssingssteder og risikosituasjoner ved avstigning viktig, f.eks. fra buss i trafikkerte gater og plasser.

Informasjon om avvik er vesentlig, som veiarbeid, heiser som er ute av drift og midlertidig flytting av busstopp. Det må være tydelig merking av midlertidig flytting av busstopp.

På stoppestedet

Trafikantene har behov for informasjon om alle ankomne linjer på stoppestedet og plassering eller rekkefølge, og om de vil kjøre fram til merket påstigningssted.

Annonsering av hvilke linjer som kommer og av avviksinformasjon er viktig blant flest med nedsatt syn eller nedsatt hørsel. Dette bekreftes i undersøkelsen for Ruter (Melbye, Kristiansen & Holmefjord 2018), som også peker på behov for tydelige reisekart og bekreftelse av hvilket stoppested man er på.

Flere med nedsatt syn og nedsatt hørsel ønsker en løsning der de kan varsle at de står på holdeplassen og hvilken linje de skal reise med. For personer med nedsatt hørsel er avviksinformasjon over høyttaler svært krevende. Å kunne motta samme informasjon på skjerm og/eller egen mobil vil fungere vesentlig bedre.

For personer med nedsatt bevegelse, er det viktig med informasjon om utformingen av holdeplassen, som høydeforskjeller, trapper, ramper, heiser, belysning, og tilgang til toaletter og HC-parkering. De ønsker nøyaktig informasjon om hvor transportmidlet stopper, og avstand og høyde ved på- og avstigning av transportmidlet (for aktuell dør eller vogn).

Viktig informasjon for personer med nedsatt bevegelse er hvor man bør plassere seg på plattform, som gir enklest påstigning samt avstigning på ønsket stoppested, eller hvor man bør plassere seg i transportmidlet for å komme av på hensiktsmessig del av plattformen. Denne informasjonen etterspørres også av personer med nedsatt syn og nedsatt kognitiv funksjon.

3 av 5 personer med nedsatt bevegelse og 1 av 2 personer med nedsatt kognitiv funksjon etterspør informasjon om personell er tilgjengelig for assistanse.

Om bord i transportmidlet

Alle målgrupper mener at det er viktig med annonsering, både visuelt og på høyttaler, av stoppesteder ombord. Annonsering av stoppesteder og avviksinformasjon er aller viktigst for de som har nedsatt syn eller nedsatt hørsel, gjerne med varsling i god tid før avstigningssted.

Trafikantene ønsker bekreftelse på at de er på riktig rute, informasjon om vogna er bemannet og hvordan de eventuelt kan ta kontakt for assistanse.

Om lag halvparten av personer med nedsatt bevegelse, etterspør informasjon om utforming og utstyr ombord. For de som benytter rampe ved på- og avstigning er det vesentlig å ha informasjon om type rampe med arealmål og vektbegrensninger, størrelse og plassering av rullestolplass, festeanordning, og om man kan se sanntidsinformasjonen fra rullestolplass.

For andre er det viktig med informasjon om plassering av knapper for døråpning og stoppsignal, trinn, bredder på seter, plassering av reserverte seter, plass til hund, teleslynge, tilgjengelig toalett ombord mv.

Jo bedre informasjon, jo bedre reiseopplevelser

Tilgjengelighetsinformasjon gir bedre kjennskap til fysiske og praktiske barrierer for kollektivreiser, og om det er mulig å unngå/omgå disse barrierene. Andre barrierer er kognitive, emosjonelle og sosiale.

For å velge å reise kollektivt må den reisende vite før avreise om det er et trygt reisealternativ, og underveis oppleve å få informasjon som er til hjelp for å fullføre reisa. På den måten blir selve reiseopplevelsen bedre for den enkelte, selv om ikke nødvendigvis flere fra målgruppene velger å reise kollektivt.

Undersøkelsen inngår i vurderingen av hvilken informasjon om fysiske forhold som bør inngå i reiseplanleggere. Videre arbeid innebærer å vurdere aktuelle datasett, ambisjonsnivå og presentasjonsform, for å oppdatere håndbøker og legge til rette for at aktører kan levere tilgjengelighetsinformasjon. Dette arbeidet må sees i sammenheng med nasjonalt aksesspunkt for trafikkdata.

I tillegg blir det viktig å komme i gang med enklere tiltak som kan gjøres relativt raskt, som å la brukerne tilpasse sin reiseplanlegger ved å stille inn hvor fort de beveger seg, og hvor lang tid de trenger på overgang ved skifte av transportmiddel. I Entur-appen er dette allerede innarbeidet. Der kan minste overgangstid settes lengere enn standarden, og det kan – alternativt eller i tillegg –  registreres at man forflytter seg sakte.

Videre blir det sett på muligheter for enhetlig bruk av piktogrammer og standardtekster i bransjen.

Ut fra innsikten fra undersøkelsen bør reiseplanleggere kunne videreutvikles både for økt individuell tilpasning, og for bedre guiding underveis.
 

Fakta:

Tilgjengelighetsinformasjon fra et brukerperspektiv

Et samarbeidsprosjekt mellom Jernbanedirektoratet, Vegdirektoratet og Entur 2018–2019, finansiert med midler fra tilskuddsordning for universell utforming administrert av BUFDIR. Entur og Vegdirektoratet har kartlagt potensielle datakilder for informasjon om tilgjengelighetsforhold i reisekjeder.

Hoveddelen er en undersøkelse utført av Opinion AS, se rapporten Tilgjengelighetsinformasjon fra et brukerperspektiv. Undersøkelsen består av en kvalitativ del med dokumentstudier, ekspertintervju, 19 dybdeintervju og deltagende observasjon (følgereiser) og en kvantitativ del med spørreundersøkelse blant fire definerte målgrupper; personer med nedsatt bevegelse, syn, hørsel og kognitiv funksjon. Totalt 721 personer besvarte spørreundersøkelsen:

  • 70 personer med nedsatt syn
  • 399 personer med nedsatt hørsel
  • 119 personer med nedsatt bevegelse
  • 82 personer med lese- og skrivevansker eller nedsatt kognitiv funksjon
  • 52 personer med andre funksjonsnedsettelser eller helseproblemer med varighet 6 måneder eller mer.

Hørselshemmedes Landsforbund, Norges Handikapforbund, Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Dysleksi Norge, Hjernesvultsforeningen og KABB deltok i referansegruppe.

 

Referanser:

Clausen, N., Andersen, S.T., Kilsti, S., Bjørnøy, L., Tveito, V. (2019): Tilgjengelighetsinformasjon fra et brukerperspektiv. Oslo: Opinion AS.

Lawton, MP., Nahemow, L. (1973): Ecology and the aging process. In C. Eisdorfer & M. P. Lawton (Eds.): The psychology of adult development and aging (pp. 619-674). Washington, DC, US: American Psychological Association.

Lodden, U. (2001): Enklere kollektivtilbud. Barrierer mot kollektivbruk og tiltak for et enklere tilbud. TØI-rapport 540/2001. Oslo: Transportøkonomisk institutt.

Melbye, P., Kristiansen, L. & Holmefjord, H. (2018): Rapport - Universell utforming. Oslo: Ipsos Game Changer.

Øvstedal, L., Øderud, T., Barham, P., Jones, S. (2008): Indicators describing the accessibility of urban public transport. Deliverable 2.2, Mediate – Methodology for Describing the Accessibility of Transport in Europe. Mediate consortium.

 

[1] Environmental docility hypothesis

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS