Du er her

Sykling for milliarder – eller?

Det høres jo helt fantastisk ut: I løpet av neste transportplanperiode (2018-2029) er transportetatene blitt enige om at det bør bygges ekspressveier for syklister for 7,8 milliarder kroner i landets ni største byområder.

Av Are Wormnes
Med min bakgrunn som journalist i over 40 år, mange med ansvar for bil-, motor- og veitrafikkstoffet i Aftenposten, og siden 2005 som redaktør i Samferdsel, reflekterer jeg i denne spalten fritt rundt mer eller mindre sentrale temaer knyttet til samferdsel.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Vignett. RefleksjonMålet er å få sykkelandelen opp til mellom 10 og 20 prosent av de daglige reisene i disse byene.

Så flott!

De nye ekspressveiene for de tohjulte skal dimensjoneres for 30-40 km/t, og de skal anlegges der de kan få noe å si for trafikkavviklingen. Og det er jo bra når all fremtidig vekst i persontransporten skal fanges opp av sykling, gåing og kollektivtransport.

Jeg sier bare: Tror transportetatene faktisk på det de sier og skriver?

Foto. Sykkeltellestasjon.Jeg vil ikke være surmulende negativ. Det er bra at det satses på sykling. Det hadde vært enda bedre om det ble satset litt på gåing også. Men er det fornuftig bruk av skattepengene å bygge ekspressveier for de relativt få ekspressyklistene, hvorav mange sykler på harde livet som trening til «Birken» og dermed skremmer vannet av oss andre som forsøker å ta sykkelen i bruk?

Trenger vi ikke heller en storsatsing på de gående og syklende der folk bor og der vi ikke ønsker for mange biler? Der hvor vi stille og rolig og trygt kan sykle til butikken, barnehaven, T-banen eller bussen på et sammenhengende og finmasket sykkelveinett hvor det også er tenkt på at sykler må parkeres et eller annet sted?

Vi har sett det allerede. I Oslo-området, hvor jeg bor, er det noen få vintersvarte sykkelveier – veier som forsøksvis, ved hjelp av en massiv og langt fra gratis maskininnsats, holdes is- og snøfrie vinteren igjennom mellom Oslo sentrum og et par nabokommuner. Der er det også satt opp telleapparater som viser hvor mange syklister som passerer. Vinterstid er det ikke mange.

 

Trenger vi ikke heller en storsatsing på de gående og syklende der folk bor og der vi ikke ønsker for mange biler?

Jeg har en el-sykkel. Den kan nok la seg presse opp i 30-40 km/t i nedoverbakke, men noen elektrisk bistand får jeg ikke om jeg passerer 25 km/t. Det er ikke tillatt. Og om vinteren har jeg ikke en gang noen mulighet til å komme meg frem til den vintersvarte asfalten på forsvarlig vis – for veiene dit er langt fra svarte, og ofte ikke engang forsøksvis brøytet.

Jeg skal ikke reflektere for mye rundt hva som skal til for å få flere til å bruke beina til å gå eller sykle med, bare kort antyde at også gående nok hadde satt pris på fremkommelighet vinterstid.

Dersom alt snakket om å fange opp den fremtidige veksten i persontransport-behovene skal være troverdig, må de kollektive transportmidlene settes i stand til å møte behovet også når bilistene og syklistene av ulike grunner må la bilene og syklene sine stå.

Syklisme. foto.Hvem tør si at dette gjelder for dagens kollektive transporttilbud? Og hvem tør love at dette vil være på plass i overskuelig fremtid?

Jeg sykler gjerne, både på tur og til butikken, på min elsykkel. Denne vinteren fikk den til og med påsatt piggdekk fordi intensjonene om å bruke den gjennom vinteren var sterkt til stede. Men den har i hele vinter stått stille, ferdig ladet, i boden. Det har ikke vært forsvarlig å ta den i bruk.

Jeg har også notert meg at det her ved min arbeidsplass, hvor altså forskningssenteret for miljø og samfunn, CIENS, holder til og hvor det sommerstid flommer over av el- og andre sykler i de mange sykkelstativene, har vært langt mellom syklene i vinter (og ellers i året på gufne regnværsdager). Så helt uvitenskapelig og helt uten å ha forsket på det, tør jeg påstå at også sykkelentusiaster lar seg påvirke av vær og føre.

Nå har transportetatene og Avinor levert sine tanker og prioriteringer til samferdselsministeren for videre behandling. Stortingsmeldingen skal legges frem om et år.

Det blir spennende å se om politikerne vil prioritere etatenes ekspress-sykkelsatsing når pengene etter hvert skal fordeles, eller om de heller velger å bruke dem til noe annet matnyttig. Som for eksempel et sammenhengende sykkelveinett for oss som sykler sakte.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI
ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE
ABONNERE
TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Webmaster/nettredaktør: Are Wormnes. Telefon mobil: 911 47 978. Epost: awo@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS