Uriktig bruk av trafikkskilt og vegoppmerking

Er riktig og formålstjenlig bruk av trafikkskilt og vegoppmerking viktig? Ja, og derfor bør skilt og oppmerking håndteres bedre.

Vegnormalene gir føringer på detaljer knyttet opp mot veg- og gateutforming, geometrisk utforming, trafikteknikk og trafikksikkerhet.

Å kunne skilte og merke opp veganlegg slik at vegtrafikklov, trafikkregler og skiltforskrift er i harmoni med det som skal bygges er viktig for at trafikantene lett kan forstå hvilke adferdsregler som gjelder.

Skilt- og oppmerkingskompetanse eller trafikkteknisk kompetanse skal sikre at disse føringene ivaretas i planleggingsprosesser og i senere vegforvaltning.

Selv om ny teknologi åpenbarer nye muligheter er det ingen ting som tyder på at vegmyndighetenes (stat, fylke og kommuners) bruk av tradisjonelle skilt og tradisjonell vegoppmerking vil avta eller endres med det første, snarere tvert imot.

Gode og ikke gode strakstiltak

I hverdagen til mange som jobber med skilt og oppmerking dukker det ofte opp problemstillinger som medfører at strakstiltak med bruk av skilt og oppmerking blir et tema. Noen ganger resulterer det i et meget godt tiltak, andre ganger ikke. Jfr. vedlagte foto, som viser et lite eksempel på det siste.

Kolleger med skilt og oppmerking som ansvarsområde både i Statens vegvesen, fylkeskommuner og kommuner merker press for å ta i bruk løsninger de er faglig uenige i og som er i strid med gjeldende regelverk. Bruk av trafikkreguleringer og andre typer skilt en vet ikke virker er en gjenganger.

Handlekraftige lokalpolitikere som skal «hjelpe noen» kan mange ganger være vrient faglig å forholde seg til.

Trafikkontroll konsentrerer seg i dag stort sett om fartsovertredelser på hovedveger (politiet) og om ulovlig parkering (kommunale og private aktører). Risikoen for å bli kontrollert på andre trafikkreguleringer er nærmest fraværende, noe som kan bety at respekten er liten.

Et stort vedlikeholdsetterslep

Det er mange skilt «der ute» som ikke har noen som helst verdi i dag. Likevel øker skiltparken, og skiltreguleringer blir stadig mer omfattende. Byene betegnes som skiltjungler. Samtidig som nye skilt supplerer vegnettet blir eksisterende skiltpark eldre. Vedlikeholdsetterslepet er stort – og blir stadig større.

Forskning viser at det er en grense for hva man som trafikant kan oppfatte når man skal omsette informasjon fra omgivelsene. Vegvisningskilt, trafikkregulerende skilt, reklameskilt og vegoppmerking krever samhandling trafikanter imellom, at de reagerer og tar beslutninger, alt innenfor et kort tidsrom.

Skiltparken sett under ett er et gedigent informasjonssystem å skulle holde orden på og videreutvikle.

Regionsreform (nye fylker), sammenslåing av kommuner og fremtidens Statens vegvesen (FSVV) betyr nye utfordringer.  Siden regelverket for skilt og oppmerking er hjemlet i vegtrafikklov, gjelder skilt- og oppmerkingsnormalene på alle offentlige veger; riks-, fylkes- og kommunale veger. Betydning av enhetlig bruk og forvaltning bør derfor gis større oppmerksomhet.

God opplæring, en viktig oppgave

Trafikanter bør ikke oppleve at samme type problemstillinger løses på ulike måter i landet med bruk av offentlige trafikkskilt og vegoppmerking. Dette er et lovpålagt ansvar som er bindende for alle skiltmyndigheter.

God oppæring for å styrke kompetansen innenfor dette fagfeltet både for statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter bør derfor være en viktig oppgave.