– Som havn må vi være en del av det grønne skiftet. Det betyr blant annet å vurdere hvilke virkemidler vi tar i bruk, forteller miljøleder Even Husby i Bergen Havn.
Som en del av sin miljøprofil, har Bergen Havn iverksatt tiltak overfor cruiseskip innen tre områder.
Det ene er insentivordninger, slik som det nye miljøregnskapet. Det andre er å tilby energiløsninger ved anløp, som landstrøm og etter hvert LNG og hydrogen. Det siste er å koordinere anløpene slik at maksimalt tre cruiseskip samtidig vil ligge i havn.
Den nye miljøskåren som Bergen Havn innfører fra mai, går fra 0 til 100, og 30 regnes som nullpunktet. Disse cruiseskipene får verken et påslag eller en rabatt på havneavgiften.
Skip med dårligere miljøskår, ofte eldre skip, kan få opptil 150 prosent, eller rundt 200 000 kroner, som en ekstra miljøavgift, mens skip med bedre miljøskår kan få opptil 17,5 prosent, eller 27 000 kroner, i miljørabatt.
Belønner grønn satsing
Miljøskåren, eller Evironmental Port Index (EPI), som den egentlig kalles, klassifiserer skipene etter drivstofftype som benyttes, energiforbruk i havn, rensesystemer ombord og skipenes utslipp.
– Alle skip som anløper havnen skal møte minimumskravene som vi har satt, men vi vil belønne dem som gjør det bedre.
For eksempel gir bruk av landstrøm stor uttelling. Også drivstoffkvaliteten utgjør en viktig parameter.
Etter hvert vil det også kunne bli aktuelt å se på andre aspekt, som støy, avfallsbehandling og utslipp fra skip til vann.
– Det må bli en årlig revisjon av hva som vektlegges, sier Husby.
Stor interesse
Bergen Havn har tatt initiativ til å utvikle miljøskåren for cruiseskip og har etter hvert fått med andre havner i landet. Både Stavanger og Trondheim vil være i gang i år. I løpet av 2020 regner Husby med at 12 havner har tatt i bruk miljøskåren.
DNV GL har utviklet den digitale løsningen. Husby understreker at det er opptil de enkelte havnene å bestemme insentivene. Samtidig understreker han at det er viktig at mange havner blir med for at tiltaket skal få effekt.
Også internasjonalt er det interesse for løsningen som Bergen Havn og DNV GL har utviklet. Etter at en har vist at systemet virker, regner Husby med at det blir flere havner i verden som henger seg på.
Hvert enkelt cruiseskip legger i utgangspunktet selv inn de ulike måltallene som bestemmer miljøskåren. Men det vil bli foretatt stikkprøver av fagfolk som går om bord og leser av loggene når cruiseskipene ligger i havn.
Systemet er dynamisk slik at miljøskåren oppdateres etter hvert havneanløp, bestemt av skipets konkrete miljøavtrykk ved anløpet.
Et budskap til næringen
Det nye miljøregnskapet må også kunne sees i sammenheng med at de største cruisedestinasjonene i Norge i midten av februar signerte en avtale om felles miljøkrav til cruisenæringen. Akkurat som miljøregnskapet, vil de felles kravene være et sterkt budskap til næringen om at det er nødvendig med en grønn omstilling.
– Det er for tidlig å si noe om hva systemet vil gi i miljøgevinst. Det er mange fasetter i det grønne skiftet. EPI må blant annet sees i sammenheng med landstrøm, sier Even Husby.
– Alt som bidrar til en grønnere havn er positivt.
DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!
Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.
Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen