Veitrafikkutslippene av NOX og avgasspartikler (PM10) er på rask vei nedover og vil ventelig synke med henholdsvis 72 og 86 prosent fra 2015 til 2030. De tunge dieseldrevne kjøretøyene er blitt atskillig renere de siste 20–30 år. Etter hvert som de eldre kjøretøyene tas ut av trafikken, vil utslippene gå kraftig ned. På personbilsiden vil overgangen til utslippsfrie kjøretøy også bidra til merkbart bedre byluft.
Det finnes mye kunnskap om tiltak som virker for å få mer miljøvennlig transport i byene, men vi ser ofte at slike tiltak ikke blir implementert, mens kanskje tiltak vi vet har mindre effekt, blir implementert. Spørsmålet blir: Hvorfor gjør vi ikke mer av det som virker og mindre av det som ikke virker?
«At nullvisjonsmålet hva gjelder barneulykker i dag nesten er nådd, illustrerer de store samfunnsendringer som har skjedd de seneste 40–50 årene», skriver TØI-forsker Marika Kolbenstvedt i dette tilbakeblikket på sin lange forskerkarriere. Barn og trafikksikkerhet har vært et av hennes arbeidsområder, trafikkens miljøbelastninger et annet.
Selvkjørende kjøretøy har potensialet til å bedre effektiviteten, mobiliteten og trafikksikkerheten i transportsystemet. Det er fortsatt knyttet stor usikkerhet til om de vil bidra positivt eller negativt miljømessig. De fleste tror at selvkjørende kjøretøy vil medføre økt kjøring, mens virkningene på kø, energi- og arealbruk er mer usikker.
«Med byvekstavtalene begir landets største byområder, sammen med regionalt og statlig nivå, seg inn i ukjent terreng», skriver artikkelforfatterne. «Det er en kompleks avtalestruktur, som innebærer nye former for samarbeid, finansiering, måling og oppfølging.»
Først ut var bilprodusenter som ble tatt for å jukse med dieselbilutslippene, og så oppsto det mistanke om kartellvirksomhet i bransjen. Men brukerne og transportselskapene kan jukse, de også.
Utslippskravene er blitt strengere og strengere, med den følge at bybusser er blitt renere og renere – i laboratoriet. Men hva når bussene kommer ut på veien i vanlig rutetrafikk? Svaret regner vi med å kunne gi i løpet av vinteren, ved å måle utslipp fra busser i Helsinki.
Kjøretøyer med kraftigere batteripakker og bygging av flere hurtigladestasjoner i bysentra vil åpne nye muligheter for bruk av elektriske kjøretøyer i bylogistikk, fremholder artikkelforfatterne.
Jo tidligere støjforhold inddrages i planlægning af nye veje, jo mere effektivt og jo billigere kan støjproblemerne normalt håndteres! Dette er den røde tråd i den nye ON-AIR håndbog som præsenteres i denne artikel.
Sentral kontra mindre sentral lokalisering av nye boliger og arbeidsplasser gir flere kollektivturer, færre bilturer og lavere antall kjøretøykilometer for bil. Effektene varierer avhengig av om vi ser på bosatte, ansatte eller totale tall, og fra sted til sted.
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern