Mye tyder på at selvkjørende kjøretøyer vil forbedre effektiviteten og sikkerheten i norsk samferdsel. Samtidig vet vi at ny teknologi både påvirker og påvirkes av et komplekst samspill mellom sosiale og strukturelle komponenter i systemer, på måter som er vanskelig å forutse.
En versjon av kardemommeloven «synes å være utgangspunktet for moralfilosofiske drøftinger av om det fortsatt skal være lov å kjøre bil når selvkjørende biler er blitt sikrere enn biler kjørt av mennesker», skriver kronikkforfatteren.
I lys av samferdselsminister Knut Arild Hareides budskap om prioritering av klima og trafikksikkerhet må Hareide «avvise ideene om høyere fart og bygging av smal firefelts motorvei istedenfor to-/trefeltsvei med midtrekkverk», skriver Holger Schlaupitz i dette innlegget. «Noe annet ville vært oppsiktsvekkende», tilføyer han.
Selvkjørende biler vil fungere bra på motorveger. Der kan de høyst sannsynlig både bedre trafikkavvikling og trafikksikkerhet. Men hva med bytrafikk?
En evaluering av det første året med elsparkesykkel i Danmark viser at flertallet av brukerne faktisk følger de fleste reglene for bruk av kjøretøyet. Evalueringen viser imidlertid også at ulykkesrisikoen er høy.
Selvkjørende biler kan, hvis individuell eie og bruk av bil fortsetter som i dag, gi trafikkvekst i byene. Reisetidene kan likevel bli litt kortere enn i dag.
Det pågår en enorm forskning om utvikling av selvkjørende biler og deres mulige virkninger. Optimistene tror at selvkjørende biler vil fjerne eller sterkt redusere de uønskede virkningene av transport – køer, forurensning og ulykker. Men mange av de virkninger selvkjørende biler kan ha er svært usikre eller ukjente.
Brede vindusstolper foran på moderne biler – de såkalte A-stolpene mellom frontruta og sidevinduene – kan hindre sikten for føreren og dermed medvirke til farlige trafikksituasjoner og i verste fall ulykker.
For bare 15 år siden hadde vi mange samfunnsøkonomisk svært lønnsomme trafikksikkerhetstiltak – eksempelvis vegbelysning og rundkjøringer – som ikke ble gjennomført i det omfang som lønte seg. I dag er situasjonen en helt annen. Nå brukes samfunnsøkonomiske analyser som argument for tiltak som vil øke antall drepte og skadde i trafikken.
Du skal en tur inn til sentrum og tenker å reise kollektivt. For å komme til bussholdeplassen må du krysse en tett trafikkert vei med fartsgrense 60 km/t. Det finnes ingen gangfelt eller åpenbart trygge steder for å krysse, annet enn nedsenket kantstein på begge sider som antyder et mulig kryssingssted. Hva gjør du?
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern