LITT AV HVERT: Bergen kommune har bestemt at statens bompengeforlik – tilskuddet som regjeringen vedtok i fjor til å redusere bompengetakstene – helt og holdent skal gå til utslippsfrie biler.
I lys av samferdselsminister Knut Arild Hareides budskap om prioritering av klima og trafikksikkerhet må Hareide «avvise ideene om høyere fart og bygging av smal firefelts motorvei istedenfor to-/trefeltsvei med midtrekkverk», skriver Holger Schlaupitz i dette innlegget. «Noe annet ville vært oppsiktsvekkende», tilføyer han.
Da byrådet i Bergen lanserte sin byrådsplattform etter valget i fjor, meldte det med brask og bram at Bergen skulle bli den grønneste byen i Norge, blant annet gjennom en kraftig reduksjon av personbiltrafikken. Beregninger som Statens vegvesen har sluppet (før koronatiltakene ga trafikknedgang, red. anm.), viser imidlertid at allerede et halvt år senere ligger trafikknedgangen bak skjema.
«Fram og tilbake er som kjent like langt – bilistene vurderer neppe om litt veibruksavgift er byttet ut med CO2-avgift når de handler drivstoff til pumpepriser på 16–17 kroner per liter», skriver Kjell Werner Johansen i denne kommentaren til regjeringens nye budsjettforslag.
Bompenger er en het potet. Følelsene er sterke på begge sider. Noen hater dem, andre elsker dem. Men hva er de rasjonelle, faglige argumentene for og imot? Fins de?
Mens ferjefri E39 og mulige broer og tunneler til flere hundre milliarder kroner er under utredning i Norge, har Danmark kommet lengre med sitt Fehmarn Belt-prosjekt. Investeringen skal bompengefinansieres, og forutsetningene som denne er bygget på skaper debatt.
«Det er trolig fullt ut mulig å forme ut et avgiftssystem på bilbruk i de største byområdene som ikke bare skaffer penger til investeringsprosjekter under hensyn til trafikkstyring, klimamål og miljømål, men som også har en sosial profil», skriver Harald Minken i dette innspillet.
«Med byvekstavtalene begir landets største byområder, sammen med regionalt og statlig nivå, seg inn i ukjent terreng», skriver artikkelforfatterne. «Det er en kompleks avtalestruktur, som innebærer nye former for samarbeid, finansiering, måling og oppfølging.»
Selv om de fleste korte ferjesamband har blitt erstattet av broer og tunneler, planlegges det også i dag flere store ferjeavløsningsprosjekter. Erfaring fra tidligere prosjekter viser at trafikkveksten kan bli stor når ferjer erstattes av bro eller tunnel.
Norge vil bli det første landet der grunnlaget for drivstoffavgifter forvitrer fordi vi går over til elektriske kjøretøy. Dette, sammen med den kostbare men stadig mer omseggripende innkrevingen av bompenger, gjør det nødvendig å finne fram til smartere måter å finansiere veiene på. Satellittbasert veiprising er svaret. Dersom et slikt system skal kunne innføres om åtte-ti år, må utredning og planlegging starte nå.
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern