KRONIKK: Sette seg på toget i Oslo og gå av i Stockholm under tre timer senere? Ikke science fiction, men en høyst reell mulighet hvis norske og svenske myndigheter åpner for ny organisering og finansiering av jernbane.
HVA NÅ? Regjeringen satte i gang de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid grunnet den pågående korona-pandemien. Selv om samfunnet ble stengt ned og helsevesenet ble satt på prøve, fortsatte den landsomfattende transportlogistikken. Varer kom frem, og beviset for at det ikke var noe grunn for å hamstre, ble stadig bekreftet.
HVA NÅ? «Korona har utløst et behov for nytenkning i norsk samferdsel», skriver Einar Spurkeland i dette innspillet. «Samfunnet trenger derfor ny kunnskap om hvordan fremtidig transportetterspørsel vil være.»
Norge har en vid naturgitt infrastruktur for sjøtransport med store investeringer i farleder og havneanlegg. Dette er en transportstruktur som vil kunne ta hånd om vesentlig større volumer enn i dag.
Kursing og aktiv oppfølging av kjøreadferd kan gi betydelige reduksjoner i drivstofforbruk, kostnader og utslipp. En minipilot, der en gruppe yrkessjåfører fikk kursing i økonomisk kjøring og aktiv oppfølging i etterkant, viste en reduksjon i drivstofforbruk på 7–8 % målt mot en kontrollgruppe som kjørte de samme bilene og rutene.
Fellesnordiske tiltak kan bidra til at gods som importeres til Norge blir transportert på jernbane fremfor på veg, men tiltakskostnadene kan være store i forhold til klimagevinsten.
«Mens importen med norskregistrerte lastebiler er betydelig redusert etter finanskrisen og importen med svenske lastebiler har økt noe, er importen med andre utenlandskregistrerte lastebiler enn svenske nesten blitt doblet», skriver artikkelforfatterne. Statistikken viser at importen med jernbane stort sett har falt fra år til år.
Verdien av raskere godstransport varierer mye mellom ulike varer, og er høy blant annet for fersk fisk. Nye tall for verdien av spart transporttid gir et bedre grunnlag for å beregne lønnsomhet av tiltak som gagner godstransporten.
DEBATT: Våren med fuglekvitter, bjørkeløv og markblomster er her for fullt. Likevel bør vi ikke glemme det som skjer hver vinter, nemlig at en rekke vogntog kjører seg fast eller kjører av vegen. Enten fordi bilene ikke er skodd for norske vinterforhold eller fordi sjåførene ikke har nødvendige ferdigheter til å kjøre på vinterveger. Eller en kombinasjon av dette.
Regjeringen la onsdag 10. april frem forslag til ny havne- og farvannslov. Det var knyttet store forventninger til dette i næringen, men skuffelsen ble stor. Forslaget vil ikke bidra til mer sjøtransport.
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern