REPORTASJE: Hamburg havn genererer mer enn 600 000 arbeidsplasser. I tillegg kommer skatter og avgifter til stat og kommune med nesten 26 milliarder kroner, viser ny forskningsrapport.
FORSKNING: «Værhardt klima, rural bosetning og spredt ressursbasert næringsvirksomhet karakteriserer mange regioner i Norge», skriver artikkelforfatterne. «Konsekvensene av dette er høyst relevante å vurdere i en samfunnsøkonomisk analyse av samferdselstiltak i disse områdene.»
FORSKNING: Store og ikke minst snarlige utslippskutt fra transportsektoren er nødvendig dersom målene om utslippsreduksjoner fra Parisavtalen skal oppnås. Denne artikkelen viser at opplæring i økonomisk kjøring – og etterfølgende oppfølging av sjåførene – er en lavthengende frukt i arbeidet med å oppnå utslippsreduksjoner fra lastebiltransport på kort sikt.
FORSKNING: Mens koronapandemien har redusert etterspørselen av varetransport til fysiske butikker, har netthandelen økt og gitt nye forretningsmuligheter i transport- og logistikkmarkedet.
FORSKNING: For å møte konkurransen fra nye digitale møteplasser, bør etablerte speditører satse på merverdi utover verdien de har som møteplass for kjøpere og selgere av transporttjenester.
FORSKNING: For norsk fiskeeksport vil en oppsigelse av EØS-avtalen (NOREXIT) innebære økt tidsbruk ved grensepassering på grunn av veterinærkontroll med stikkprøvekontroll og laboratorietest av fisken. Dette kan forsinke de transportene som kontrolleres og gi betydelig høyere transportkostnader i tillegg til redusert salgspris for fisken.
Etter år med sulteforing, tyder mye på at elve- og kanaltransporten i Tyskland får et nytt gjennombrudd. Godt over 100 nye stillinger i vannveiadministrasjonen skal få fart på vedlikehold og nybygg.
Kursing og aktiv oppfølging av kjøreadferd kan gi betydelige reduksjoner i drivstofforbruk, kostnader og utslipp. En minipilot, der en gruppe yrkessjåfører fikk kursing i økonomisk kjøring og aktiv oppfølging i etterkant, viste en reduksjon i drivstofforbruk på 7–8 % målt mot en kontrollgruppe som kjørte de samme bilene og rutene.
Fellesnordiske tiltak kan bidra til at gods som importeres til Norge blir transportert på jernbane fremfor på veg, men tiltakskostnadene kan være store i forhold til klimagevinsten.
De klart største godsvolumene fra Kina til Europa går sjøveien, som ikke desto mindre er utsatt for en voksende konkurranse fra jernbanen.
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern