«Både regeletterlevelsen og ulykkesrisikoen er høyere blant brukere av elrullebrett og ståhjulinger enn blant brukere av elsparkesykler», konkluderer artikkelforfatterne etter å ha evaluert en dansk forsøksordning for slike mikromobilitet-kjøretøyer.
«Norge har trolig best trafikksikkerhet i verden», skriver artikkelforfatteren, som likevel mener at dagens norske trafikksikkerhetspolitikk må «betegnes som svak.» Han ser at ikke minst mer politikontroll kan bidra til en vedvarende norsk lederstilling.
I Danmark har rådgivningsselskapet Via Trafik tatt i bruk betegnelsen «Superfortau», og det foreslår at det betegnelsen står for, innføres i verktøykassen for fremme av gåing. «Betegnelsen kan også ha store relevans for Norge», skriver artikkelforfatteren.
Mye tyder på at selvkjørende kjøretøyer vil forbedre effektiviteten og sikkerheten i norsk samferdsel. Samtidig vet vi at ny teknologi både påvirker og påvirkes av et komplekst samspill mellom sosiale og strukturelle komponenter i systemer, på måter som er vanskelig å forutse.
Selvkjørende biler blir dyrere enn dagens biler. Hvor mye dyrere vet vi ikke sikkert, men studier antyder 100 000–400 000 kroner dyrere (etter dollarkurs på 10 kr). Har vi råd til det, og er vi villige til å spandere så mye ekstra på en bil? Studier som er gjort til nå, tyder på at bare noen få vil kjøpe en selvkjørende bil som er så mye dyrere enn en konvensjonell bil.
En evaluering av det første året med elsparkesykkel i Danmark viser at flertallet av brukerne faktisk følger de fleste reglene for bruk av kjøretøyet. Evalueringen viser imidlertid også at ulykkesrisikoen er høy.
Selvkjørende biler kan, hvis individuell eie og bruk av bil fortsetter som i dag, gi trafikkvekst i byene. Reisetidene kan likevel bli litt kortere enn i dag.
Det pågår en enorm forskning om utvikling av selvkjørende biler og deres mulige virkninger. Optimistene tror at selvkjørende biler vil fjerne eller sterkt redusere de uønskede virkningene av transport – køer, forurensning og ulykker. Men mange av de virkninger selvkjørende biler kan ha er svært usikre eller ukjente.
Brede vindusstolper foran på moderne biler – de såkalte A-stolpene mellom frontruta og sidevinduene – kan hindre sikten for føreren og dermed medvirke til farlige trafikksituasjoner og i verste fall ulykker.
For bare 15 år siden hadde vi mange samfunnsøkonomisk svært lønnsomme trafikksikkerhetstiltak – eksempelvis vegbelysning og rundkjøringer – som ikke ble gjennomført i det omfang som lønte seg. I dag er situasjonen en helt annen. Nå brukes samfunnsøkonomiske analyser som argument for tiltak som vil øke antall drepte og skadde i trafikken.
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern