Bevisst styring av trafikksikkerhet – hvordan få det til?

Den internasjonale standarden ISO 39001 beskriver en systematisk prosess for styring av risikoer knyttet til veitrafikk. Tanken bak er enkel:

Risikoene for at folk blir skadet i veitrafikken vil bli redusert hvis alle virksomheter som påvirker og påvirkes av trafikken implementerer et system for styring av trafikksikkerhet (STS).

I mai 2018, fem år etter at standarden kom til Norge, hadde kun åtte virksomheter her i landet blitt sertifisert i ISO 39001.

Tyder dette på manglende interesse for trafikksikkerhet blant transportbedrifter, skoler, sykehus, rørleggerbedrifter og andre virksomheter? Eller ligger andre faktorer til grunn for denne trege implementeringen?

I en ny rapport bruker vi transportsektoren som case for å se på faktorer som fremmer og hemmer implementering av STS i norske virksomheter.

Vi finner at to sentrale faktorer hindrer implementering: (i) ledelsens holdninger til sikkerhetsstyring og (ii) rammebetingelser, hvor (i) ofte er skapt av (ii).

For å fremme videre implementering kreves tydeliggjøring av behovet for STS, dessuten tydeliggjøring av innholdet i og målet for et STS-system. Sentrale aktører i en bransje bør samarbeide om å sørge for at slik tydeliggjøring blir formidlet, og for at trafikksikkerhetsarbeidet blir tilpasset ulike typer virksomheter.

Hva er et system for styring av trafikksikkerhet (STS)?

Et system for styring av trafikksikkerhet (STS) innebærer en systematisk gjennomgang av policy, roller og ansvar knyttet til sikkerhet. I tillegg innebærer det gjennomtenkte prosesser for risikostyring, datainnsamling og kontinuerlig læring.

Ved innføring av STS, det være seg ISO 39001 eller andre STS-er, reduserer virksomheten risikoene for at dens aktiviteter går ut over trafikksikkerheten.

Er det bryet verdt?

En mulig forklaring på manglende implementering er at ledelsen ikke tror at STS er bryet verdt.

Vi påstår i vår rapport at implementering av STS kan rettferdiggjøres overfor virksomheter dersom det kan påvises at (i) virksomheter påvirker trafikksikkerheten, og (ii) implementering av STS har positive effekter på trafikksikkerhet og produktivitet.

Både vi og andre forskere mener at (i) kan påvises, men at det ikke finnes robuste empiriske bevis for (ii). Det er imidlertid to typer indirekte bevis som indikerer at STS kan føre til bedre trafikksikkerhet.

Det første er korrelasjonsstudier, hvor STS-lignende prosesser er funnet å ha en sammenheng med trafikksikkerhet. Det andre er studier som viser at tiltak som gjerne kan knyttes opp til innføring av STS, øker trafikksikkerheten.

Hva hemmer bred implementering av STS?

Vår analyse – basert på systemteori, litteraturgjennomgang og intervjuer – indikerer at følgende faktorer påvirker implementeringen av STS i godstransporten i Norge:

• Implementering av STS i enkeltvirksomheter er ofte ikke synlig for andre virksomheter i samme bransje fordi (i) transport er en fragmentert sektor og (ii) fordi det er en mangel på koordinering av arbeidet med å få bedrifter til å fokusere på sikkerhetsstyring

• Det tas sjelden høyde for STS i ulykkesgranskninger og tilsyn (et unntak er rapportene fra Statens havarikommisjon)

• Transportkjøperes holdninger/kontrakter fremmer etterlevelse av regelverk blant transportoperatører, fremfor å drive frem proaktiv sikkerhetsstyring

• Mangel på gode eksempler/gode rollemodeller i form av offentlige virksomheter som i anskaffelsesprosesser stiller krav til innføring av STS

• Manglende samfunnsmessige krav om strengere trafikksikkerhetsnivå i godstransportbedrifter

• Transportoperatører ser i større grad ut til å prioritere kvalitet og miljømessige hensyn

• Større virksomheter med betydelige investeringer i egne STS-er ønsker potensielt ikke å få tilpasset en generisk ISO 39001, som i liten grad er skreddersydd for deres spesifikke behov og som krever økt transparens overfor konkurrenter

• Europeiske markedskonkurranseregler begrenser norske myndigheters muligheter til å innføre særkrav knyttet til STS

Vi understreker særlig viktigheten av kontrakter og transportkjøpers krav når det gjelder det å forbedre virksomheters trafikksikkerhetsstyring. Vi finner også at mange mindre operatører i godstransporten i Norge ikke har ressurser nok til å lære om eller rettferdiggjøre implementering av formelle STS-er.

Hvordan få til en bred implementering av STS?

Vår rapport presenterer forslag som kan bidra til å endre sentrale holdninger blant ledere i virksomheter, altså endre holdninger som kan hindre bred implementering av STS. Tabell 1 viser noen eksempler.

Tabell 1. Eksempler på holdninger blant ledere, holdninger som kan hindre implementering av STS, og forslag til hvordan slike holdninger kan endres. 3 av 9 eksempler gitt i rapporten.

Vi peker også på behov for et mer samordnet budskap om at virksomheter som indirekte og direkte er involvert i veitrafikk, og virksomheter med ansatte som kjører i arbeid, skal styre risikoene knyttet til trafikksikkerhet.

Sentrale aktører i en bransje kan for eksempel utvikle en strategi for formidling av et slikt budskap, og distribuere informasjon om STS-tilnærminger som passer for ulike typer virksomheter.

Den enkelte aktør kan også jobbe sammen med andre i bransjen for å identifisere felles indikatorer for STS, og evaluere og fremme fordelene ved å ta dem i bruk, f. eks. fordeler som kartlegging (benchmarking) av sikkerhetsstyring, informasjonsdeling og kontinuerlig læring.

Åpenhet og kunnskapsdeling rundt trafikksikkerhet kan også bli fremmet av ny digital teknologi som tillater virksomheter å dele data.

Med tanke på andre aktiviteter, kan det gjøres forsøk på å i større grad synliggjøre fordelene som oppleves av virksomheter som har implementert NS ISO 39001 eller andre STS-er.

Økt synliggjøring av STS kan også oppnås gjennom fagpublikasjoner, håndbøker, konferanser osv., og gjennom case-studier.

Enda en mulighet er profilering av transportkjøpere som krever STS av transportoperatøren, og iverksetting av tiltak for å få flere kjøpere til å kreve STS.

Verktøy for å håndtere trafiksikkerhetsstyring i anskaffelsesprosedyrer kan utvikles med utgangspunkt i ETSC PRAISE-rapporter. NS ISO 39001 eller NLF (Norges Lastebileier-Forbund) sine eksisterende akkrediteringsordninger kan vektlegges som mulige måter å få kjøpere til å vurdere transportkvalitet og -sikkerhet på. Lignende ordninger som passer for mindre transportører (for eksempel basert på Sikkerhetsstigen) kan også utvikles for bruk i anskaffelsesprosesser.

Med tanke på samfunnsmessige påvirkninger, vil muligens Trygg Trafikk, Statens vegvesen og kanskje andre kunne bidra til å tydeliggjøre trafikksikkerhet som en sosial utfordring på linje med sosial dumping, klima/miljøet og samfunnssikkerhet.

Når det gjelder regulering, kan det være verdt å jobbe med/drive lobby-virksomhet overfor EU med tanke på å få etablert en mer eksplisitt behandling av STS i HMS-lovgivningen.

Referanser

ETSC-PRAISE rapporter kan lastes ned fra https://etsc.eu/category/publications/

If Aktiv Sikkerhet. http://issuu.com/modul.no/docs/718_if_aktiv_sikkerhet_brosjyre_sid?e=2015963/55418494

Nævestad, T.-O., Blom, J. & Phillips, R.O. (2018). Sikkerhetskultur, sikkerhetsledelse og risiko i godstransportbedrifter på veg. TØI rapport 1659/2018.

NS-ISO 39001:2012 Styringssystemer for trafikksikkerhet – Krav med bruker veiledning. Utgave 1 (2013-04-01). Tilgjengelig fra www.standard.no

Phillips, R. O., T. O. Nævestad and G. N. Jordbakke (2018). Hvordan styrke implementeringen av styringssystem for trafikksikkerhet blant norske transportorganisasjoner? (På engelsk.) TØI rapport 1664/2018.