Sjekk samfunnsnytten av enkle kollektivtiltak

Det er om lag ti år siden TØI laget et opplegg for virkningsberegning av enkle kollektivtiltak (Fearnley og Killi, 2006). Ved lanseringen den gangen spurte jeg i Samferdsel: Er et leskur lønnsomt? (Fearnley, 2007).

Svaret var, da som nå, at enkle tiltak for å tilrettelegge kollektivtransporten stort sett alltid gir langt større gevinster for samfunnet enn hva de koster.

Målt i samfunnets nytte per krone brukt på tiltaket (nyttekostnadsbrøk), vil for eksempel et leskur, en benk eller god belysning på holdeplassen lett feie ethvert NTP-tiltak av banen. Med god margin.

Kollektivkalkulatoren følger gjeldende håndbøker og veiledere for nyttekostnadsanalyser (NKA), og kan derfor brukes til å sammenligne og rangere mot alle andre investeringer i samferdselssektoren.

Det viste seg raskt å være veldig godt egnet til å dokumentere nytten av tiltak for universell utforming (Hagen og Odeck, 2007) – noe som senere har bidratt til å skape en del internasjonal interesse for dette norske arbeidet.

Imidlertid har verktøyet levd et forholdsvis anonymt liv i Norge, i form av TØI-rapportene 857/2006 og 1121/2010, samt en oppdatering i 2015 av det medfølgende Excel-baserte beregningsopplegget. Utover noe spredt NTP-arbeid, har det vært lite brukt både til å synliggjøre gevinstene og til å prioritere tiltak.

Dette ønsket man å gjøre noe med da Deltasenteret (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet) i 2017 finansierte et arbeid for å gjøre NKA-verktøyet mer tilgjengelig og brukervennlig.

Dette arbeidet har pågått gjennom 2017 i regi av 7ern, ved web-utvikler Syver Enstad, og undertegnede.

Resultatet er TØIs kollektivkalkulator på nett: toi.no/kollektivkalkulator – et virkningsberegningsverktøy for enkle tiltak og universell utforming i kollektivtransporten.

Kollektivkalkulatoren er en lett tilgjengelig ressurs for å virkningsberegne enkle kollektivtiltak, med vektlegging av tiltak for universell utforming. Tiltakene er sortert i seks grupper:

• Holdeplass

• Informasjon

• Trygghet

• Kjøremateriell

• Strekning og fremkommelighet

• Tilgjengelighet

Herfra kan man ved å legge inn noen enkle fakta om tiltaket få ut en fullverdig nyttekostnadsberegning av tiltaket. Som hjelpemiddel har vi også laget en grafisk fremstilling av hvordan samfunnsnytten varierer med disse input-dataene.

Men hva er vitsen? Bør ikke universell utforming være obligatorisk krav til enhver offentlig tjeneste? Jo da, men i praksis fins ikke alle pengene som trengs til alle viktige formål.

Én sak er å øremerke budsjetter til mindre kollektivtiltak og universell utforming. En annen er, som allerede nevnt, at disse tiltakene har stor og dokumenterbar gevinst for samfunnet – langt større gevinst enn det meste annet man kan investere i innen samferdselssektoren. I tillegg til å finansiere tiltakene over egne, øremerkede budsjetter, kan de derfor prioriteres i konkurranse mot andre gode prosjekter. En tredje er at disse tiltakene også konkurrerer mot hverandre. Nå fins det et enkelt verktøy for å prioritere dem.

Nyttekostnadsverktøyet fins. Nå er også brukerterskelen lav. Oppfordringen går derfor til alle med ansvar eller interesse for universell utforming og tilrettelegging i kollektivtransporten: Bruk Kollektivkalkulatoren til å promotere enkle kollektivtiltak og universell utforming i kollektivtransporten.

Referanser

Fearnley, Nils og Marit Killi, 2006. Veileder: Virkningsberegning av enklere kollektivtransporttiltak. TØI-rapport 857/2006

Fearnley, Nils, 2007. Er et leskur lønnsomt? Samferdsel nr. 7/2007

Hagen, Trine og James Odeck, 2007. Svært lønnsomt å investere i universell utforming. Samferdsel nr. 9/2007