Drømmen om å fly

AV ARE WORMNES
Tegning: Niels Poulsen. nils.poulsen@mail.dk

Da han kom til Samferdsel  i 2005, hadde Are Wormnes arbeidet i Aftenposten i 26 år, de fleste av dem med ansvar for bl.a. bil-, motor- og veitrafikkstoffet

Da kunne jeg komme til flyplassen med billetten min, sjekke inn meg selv og bagasjen og bli ønsket god reise. Deretter var jeg i flyselskapets varetekt til jeg var vel fremme, og bagasjen og jeg var gjenforent. Underveis vanket det gjerne både vått og tørt i ulike varianter.

Jeg likte å bli ivaretatt på den måten.

Billetten kunne jeg den gan­gen kjøpe et år i forveien, og jeg kunne regne som sik­kert at flyet gikk i henhold til det som sto på billetten, med mindre en naturkatas­trofe rammet eller noe vitalt teknisk på flyet sviktet i siste øyeblikk. Da sørget flyselska­pet for å få meg med et annet fly, gjerne med et annet selskap om nødvendig.

Når jeg iblant var på langtur til andre kontinenter, var det som å komme hjem når SAS som regel fikk ta hånd om meg på de siste etappene på returen. De snakket språ­ket, serverte kjent mat og drikke og var til og med stort sett vennlige enten vi reiste med dyr eller billig billett.

Men slik er det ikke lenger.

For å sikre oss billetter til Nice i påsken i april neste år, kjøpte min kone reisen av SAS på nettet 2. oktober. SAS var ikke bil­ligst, men de hadde de beste avgangstidene, og de kunne fly oss direkte fra Gardermoen. Bekreftet og betalt, ikke refunder­bar billett kom prompte som e-post.

Så, en måned senere, ville jeg legge inn reisen i min oversikt på mobilen. Jeg skrev inn referanse­nummeret og fikk opp en helt annen reise enn den som var kjøpt og betalt for til sammen 5368 kroner. Både utreise og hjemreise var kansellert, vi var booket inn på andre avganger på helt andre tidspunkter og dessuten omdirigert via København. Hverken min kone eller jeg hadde hørt noe fra selska­pet om disse endringene. Det var en ren til­feldighet at jeg oppdaget dem.

Mitt første forsøk på å få kontakt med SAS Customer Contact Center endte hos en telefonsvarer som kunne fortelle at det var omtrent 28 minutter å vente, men jeg kunne bli oppringt når det ble min tur om jeg tastet 1. Jeg tastet 1 og hørte aldri noe mer.

Min kone klarte å komme igjennom til et menneske dagen etter. Vedkommende kunne ikke gi noen forklaring på hvorfor vi ikke var blitt kontaktet. «Kanskje vi ikke hadde rik­tig telefonnummer eller e-postadresse?» Det hadde de. Reisen ble kansellert og pengene tilbakebetalt. Men vi satt tilbake uten billet­ter, og alle alternative muligheter for avreise den aktuelle dagen var borte.

Vi klarte å få plass hos Norwegian ved å flytte avreisen en dag frem. Det betyr ett ekstra døgn på hotell og tilsvarende for leiebilen.

Nå er ikke mine erfaringer med Norwe­gian heller noe særlig å skryte av når det gjel­der billetter som er kjøpt lenge før avreise. Nesten uten unntak har også de endret avgangstidene mellom kjøps- og avreisetids­punktet. Men de har i det minste informert meg om at de har gjort det og gitt meg valget om jeg vil akseptere de nye tidene, eller ikke.

Nå er det fortsatt lenge til april, så jeg må leve i spenning om Norwegian denne gangen faktisk vil klare å levere den varen de har solgt.

Flyselskapene oppfører seg mer og mer som busselskaper, og det er i og for seg greit. Deres oppgave er å frakte meg og min baga­sje til avtalt sted til avtalt tid og pris. Klarer de ikke det, forventer jeg at de i det minste prøver å minimere mine ulemper så mye som mulig. Jeg forventer, som en av kundene de lever av, å bli ivaretatt!

Til og med Ruter – som driver kollektiv­trafikken i Oslo og Akershus – har en reisega­ranti som, i hvert fall teoretisk, gjør det mulig for meg å komme dit jeg skal med drosje når Ruters baner og busser står.

Jeg kan levende forestille meg hvordan jeg ville reagert dersom jeg hadde stilt på Gardermoen 19. april med min opprinnelige billett som var betalt og bekreftet et halvt år tidligere.

Det hadde ikke blitt noen pen forestilling.

comments powered by Disqus