For de som har fulgt hydrogen en stund, har nok ikke alle dager vært like gode.  

Professor ved NTNU og Handelshøyskolen BI, Knut Anton Mork, skrev i Samferdsel 10. juni at «Ingen vil bygge hydrogenstasjoner før mange nok vil bruke dem; og ingen vil kjøre med hydrogen før stasjonene er på plass. Dette burde være et skoleeksempel på en statlig oppgave. Og det burde passe perfekt inn i neste satsing på miljøvennlig samferdsel.» 

Mork har helt rett, og skal vi tro det vi leser i avisene om dagen, er det flere partier på Stortinget som virkelig ønsker å satse på hydrogen. 

EU la i sommer fram en svært ambisiøs plan for å oppskalere bruken av hydrogen. EUs visepresident Frans Timmermanns utropte hydrogen til «rockestjernen i energisystemet».

Gjenreisning av Europa etter korona

Hydrogen skal hjelpe Europa til å nå målet om karbonnøytralitet og bidra til gjenreisningen av Europa etter korona. Innenfor transportsektoren ser EU at hydrogen blir viktig i de sektorene som er mer krevende å konvertere fra fossilt, som tungtransport, marine, tog, og på sikt fly.

EU setter klare produksjonsmål for hydrogen og legger 320–458 milliarder euro på bordet fram mot 2030. Men EU peker på noe annet viktig: Hverken privat næringsliv eller det enkelte land, kan gjøre dette alene. Det krever et samarbeid. 

Samferdselsminister Knut Arild Hareide inviterte i september til innspillsmøte for Nasjonal transportplan for perioden 2022–2033. Der påpekte jeg at den store elbilsuksessen som vi ser i Norge, viser at det er mulig å få til en krevende endring når de riktige virkemidlene er på plass.

Hydrogen og batteri – ja takk, begge deler!

Norge er et langt land, med en lang kyst. Her vil hydrogen spille en viktig rolle – og gi batteriene nødvendig drahjelp. Hydrogenelektriske og batterielektriske løsninger dreier seg ikke om et enten eller, men om ja takk, begge deler! Hydrogenkjøretøy og hydrogenskip må også ha batteri, men hydrogentanken gjør at de kommer litt lenger. 

Kravene til reduserte CO2-utslipp fra personbiler og tunge lastebiler har slått igjennom hos bilprodusentene, som nå framskynder satsingen på hydrogen og brenselceller.

Toyota har ambisjoner om å tidoble produksjonen av hydrogenbiler, og ta steget fra nisjeproduksjon til masseproduksjon i løpet av året. Daimler og Volvo har inngått en intensjonsavtale. Mercedes presenterte nylig sin første hydrogenlastebil. I sommer ble de første Hyundai-lastebilene levert til Europa – og det foreligger konkrete planer for utrulling også i Norge. 

Tyskland vil bygge 400 hydrogenstasjoner innen 2025. To nye hydrogenstasjoner åpnet i Meckenheim i september, og en bussflåte med 35 hybridbusser med brenselceller rulles ut. Hydrogenbusser i London kan vise til 35 000 driftstimer, og Wrightbus skal ha 3000 hydrogenbusser på veien i Storbritannia innen 2024. Ruter sine hydrogenbusser har rullet i Oslos gater i mange år. Det er et stort potensial for hydrogen på de lange og transregionale bussrutene i Norge. 

Ikke bare biler, også tog og skip 

Det ruller også tog på hydrogen i Europa. Tyskland går nå inn i prosjektfase to, der 14 av dagens dieseltog skal skiftes ut med hydrogen fra 2022. I september startet testingen av hydrogentog på en eksisterende linje for persontransport i Wien i Østerrike. Norge bør også gripe denne muligheten og kan velge hydrogen på Røros-, Rauma- og Nordlandsbanen. 

Både transportører og vareprodusenter ønsker å redusere sine karbonavtrykk. Og dette gjelder ikke bare vei og på bane. Heidelberg Cement og Felleskjøpet vil bygge nullutslippsskip – og ser på hydrogen som den mest sannsynlige løsningen.

Norge har lange tradisjoner innenfor maritim sektor. Ved å satse på hydrogendrevne ferger, hurtigbåter og andre fartøy, kan Norge videreføre og forsterke sin posisjon som en ledende verfts- og shippingnasjon. 

Skal vi lykkes med hydrogensatsingen, er det helt avgjørende at det stilles krav til nullutslipp i offentlige anskaffelser og at det gis støtte til etablering av nødvendig infrastruktur og – i den første fasen – til anskaffelse av kjøretøy.

Ingen tid å miste …

14 europeiske land har lagt inn hydrogen i sine nasjonale planer for alternativ infrastruktur. Norge bør gjøre det samme. 

Skal vi nå klimamålene vi har satt oss for 2030, må det skje noe nå. Vi kan ikke lenger snakke om «høna og egget», vi må lage et veikart og komme i gang. 

Tidligere artikler i serien om korona og samferdsel:

Nytenkning om prissetting av kollektivtransporten

Nærskipsflåten – en viktig brikke

Hva med norsk luftfart etter pandemien?

Tiden kan være inne for å satse på MaaS

Hjemmekontor – mindre kø, færre transportprosjekter

Nye reisevaner til jobb med korona

Kan korona endre transportpolitikken?

Tid for å nedskalere luftfarten til bærekraftig nivå

Fortsatt reising, men på andre måter

Koronaen – hva nå med samferdselen?