Hvordan kjenner man igjen en dinosaur?

I forrige utgave av Samferdsel ga to skribenter uttrykk for at TØI framstår som en dinosaur, ettersom det er en majoritet av menn som skal forelese på TØI- kurset, dessuten en majoritet av menn som sitter i TØI-ledelsen og i Samferdsels redaksjonsråd.

Klassisk dinosaurforskning sier at man må ha mer enn tre observasjoner før man kan være overbevist om at man ser en dinosaur. Nå sier skribentene i og for seg bare at TØI kan «framstå» som en dinosaur, og muligens holder det da med færre observasjoner.

Vi har (se vedstående oppstilling) sett på styret, ledergruppa, forskningslederne og alle ansatte på TØI (1/1/2015). Vi har også noen observasjoner fra Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet, men er klar over at begrepet ledelse ikke dekker det samme alle steder.

Når det gjelder styret og forskningslederne, har TØI i dag en god representasjon av kvinner. Ledergruppa har en majoritet av menn og består av lederne for de respektive avdelinger (4 stk.) samt av kommunikasjonslederen og direktøren.

Det ville naturligvis være ønskelig med en jevnere kjønnsfordeling, men når en ny avdelingsleder ansettes, skal mye passe inn vedrørende fag, kompetanse og erfaring. I dag har den beste miksen gitt flere menn enn kvinner, men slik har det ikke alltid vært.

Av internasjonal erfaring vet vi at transportforsking tradisjonelt har attrahert menn. Det ser vi også på TØI. Men jeg er sikker på at dette kommer til å forandre seg i årene som kommer. Så, nei – en dinosaur ser ikke jeg. Snarere et aktivt, internasjonalt anerkjent forskningsmiljø med en god andel ledende kvinnelige forskere.

Men jeg ser også at det finnes plass for (flere) kvinner i Samferdsels redaksjonsråd.