Du er her

  • Hjem
  • /
    FORSKNING
  • /
    Hvordan verdsette luftforurensing fra transport?

Hvordan verdsette luftforurensing fra transport?

«Alle vet at å puste inn forurenset luft er dårlig for helsa», skriver artikkelforfatteren. «Men dersom man skal kunne gjøre fornuftige og konsekvente prioriteringer i transportpolitikken, er det en fordel å vite hvor dårlig det er, og hvordan denne belastningen skal verdsettes

Av Paal Brevik Wangsness
Forsker II, Transportøkonomisk institutt (TØI)

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Lokal luftforurensing fra transportaktiviteter knyttes til utslipp av miljø- og helseskadelige stoffer fra kjøretøy.

Transportaktivtetene forurenser gjennom eksosutslipp, og for vegtrafikk oppstår forurensing også fra slitasje på dekk og bremser og oppvirvling av vegstøv.

Alle vet at å puste inn forurenset luft er dårlig for helsa. Men dersom man skal kunne gjøre fornuftige og konsekvente prioriteringer i transportpolitikken, er det en fordel å vite hvor dårlig det er, og hvordan denne belastningen skal verdsettes.

Og slike prioriteringer er viktige. Derfor er det ønskelig å gi et innblikk i denne verdsettingen for et bredere publikum enn de som leser forskningsrapporten Eksterne kostnader ved transport i Norge (TØI-rapport 1704/2019).

Metodikken, gjerne kalt effektkjedetilnærmingen (SFT, 2005), baserer seg på en logisk årsaksvirkningskjede fra første trinn, som beskriver den forurensende økonomiske aktiviteten, til siste trinn med verdsatte helse- og miljøeffekter. En skisse av effektkjeden er gitt i Figur 1.

Figur 1: Skisse av effektkjedetilnærmingen. Kilde: SFT (2005)

Vi får ikke gjennomgått alle trinnene i effektkjeden i denne artikkelen, så jeg vil rette mest oppmerksomhet mot trinn 4 og 5. Det er her vi går inn på helseutfall og verdsetting av disse. Forståelsen av disse prinsippene er nemlig nyttig for å forstå tallene. Av plassbegrensning fokuserer vi også kun på forurensing av PM10 og NO2.

Trinn 4 – Dose-responsfunksjoner

Vi benytter oss av dose-responsfunksjoner som er anbefalt av Verdens helseorganisasjon (WHO, 2013). Der hvor WHO (2013) ikke oppgir dose-responsfunksjoner, men det var gjort beregninger i LEVE-prosjektet (Rosendahl, 2000), benytter vi oss av de samme dose-responsfunksjonene som i sistnevnte.

 

Figur 2: Øverst: Rapport med anbefalte dose-responsfunksjoner fra WHO (2013). Underst: Tabell med dose-responsfunksjoner fra Rosendahl (2000).

 

De underliggende beregningene for marginale eksterne kostnader baserer seg på at en økning i årsmiddelkonsentrasjon øker den relative risikoen for ulike helseutfall i befolkningen. Man får med andre ord X % endring i risiko for et gitt helseutfall for hvert mikrogram økning i konsentrasjon.

Når det er endring i relativ risiko som danner grunnlag for endring i marginale kostnader, trenger man å kjenne den underliggende basisrisikoen for de ulike helseutfallene i befolkningen. Blant annet trenger beregningene et estimat på den underliggende dødelighetsraten for hjerte- og karsykdommer i befolkningen, andel uføre i befolkningen med KOLS o.l.

Av pedagogiske grunner gjennomgår vi forventet endring i helseutfall dersom konsentrasjonen av lokal forurensing øker med ett mikrogram/m3 for 1000 personer. Det forutsettes at disse 1000 personene som utsettes for en marginal økning i årsmiddelkonsentrasjon deler samme karakteristika som Norges befolkning med tanke på basisrisikoer, aldersfordeling, sykefravær etc.

Det er mye usikkerhet i disse estimatene (som i underlagskildene gjenspeiles med store usikkerhetsspenn), og de bør oppdateres etter hvert som det samles inn sikrere informasjon.

Dersom 1000 personer utsettes for en økning i årsmiddelkonsentrasjon på ett mikrogram/m3 PM10, forventer vi følgende:

Langtidseffekt:

Endring i fysiske enheter

Økning i antall personer som etter en 5-årsperiode dør 8 år før forventet levealder som følge av hjerte-kar og lungesykdommer utenom lungekreft

0.01

Økning i antall personer som etter en 30-årsperiode dør 11 år før forventet levealder som følge av lungekreft

0.002

Økning i antall spedbarn som dør før fylte 12 måneder

0.0002

Økning i antall barn som utvikler bronkitt

0.05

Økning i antall personer som utvikler KOLS

0.03

Økning i antall liggedøgn på sykehus for KOLS

0.18

Økning i årlige tapte timeverk som følge av uførhet pga. KOLS

6.35

Korttidseffekt:

Endring i fysiske enheter

Økning i antall personer som dør ett år før forventet levealder (antas fanget opp i langtidseffektene ifølge WHO (2013))

0.01

Økning i antall liggedøgn på sykehus for luftveislidelser

0.17

Økning i antall liggedøgn på sykehus for hjerte- og karsykdommer (inkl. slag)

0.08

Økning i antall barn som får øvre luftveissymptomer

0.005

Økning i antall barn med nedre luftveissymptomer

0.0003

Økning i arbeidstimeverk tapt som følge av sykefravær

235

Økning i antall personer som er sterkt plaget av partikkelforurensning

8.07

 

Dersom 1000 personer utsettes for en økning i årsmiddelkonsentrasjon på ett mikrogram/m3 NO2, forventer vi følgende:

Langtidseffekt:

Endring i fysiske enheter

Økning i antall personer som etter en 5-årsperiode dør 8 år før forventet levealder som følge av hjerte-kar og lungesykdommer utenom lungekreft (fratrukket for 17 % av tilfeller som er antatt allerede telt med av PM10-effekten)

0.01

Økning i antall barn som utvikler bronkitt

0.014

Korttidseffekt:

Endring i fysiske enheter

Økning i antall personer som dør ett år før forventet levealder

0.002

Økning i antall liggedøgn på sykehus for luftveislidelser

0.16

Økning i antall personer som er sterkt plaget av NO2-forurensning

1.79

 

Trinn 5 – Verdsetting av endring i responsene

For å beregne skadekostnader fra utslipp, er virkninger av typen markedsbaserte kostnader, helseutfall og andre velferdskostnader blitt verdsatt. Fra forrige avsnitts gjennomgang av forventet endring i helseutfall dersom konsentrasjonen av lokal forurensing øker med ett mikrogram/m3 for 1000 personer, vil vi her gjennomgå verdsettingen av disse virkningene.

Beregningene er nesten identiske med de som har dannet grunnlag for verdsettingene fram til nå (Rosendahl, 2000), men har fått oppdaterte risikofaktorer, befolkninger, befolkningssammensetninger, verdsettinger av helseeffekter, liggedøgn og tapte arbeidsdager.

På ett område skiller vi oss fra tidligere beregninger. Der hvor det tidligere har vært ulik praksis på verdsetting av dødsfall med Verdien av et Statistisk Liv (Value of Statistical Life – VSL) eller det avledede Verdien av et Statistisk Leveår (Value of Life Year – VOLY), har vi konsekvent brukt VOLY-er.

Det er verdt å kommentere avveiningen mellom å bruke VSL eller VOLY-er. Vi anerkjenner motforestillingene mot å bruke VOLY-er istedenfor VSL for nyttekostnadsanalyser (NKA), f.eks. at bruk av VOLY-er gir en implisitt høyere verdsetting av dødsfall hos unge mennesker enn eldre mennesker, noe som ikke er etisk problemfritt. En fin diskusjon om bruken av VOLY-er opp mot bruken av VSL finnes i rapporten til Hagen-utvalget (NOU 2012:16, 2012).

Vi mener likevel at fordelen ved bruken av VOLY-er utveier ulempene. Vi legger vekt på NKA som verktøy for på konsistent vis å balansere samfunnsnytte opp mot samfunnskostnader. I transportsektoren innebærer det balansering av ulykkeskostnader opp mot forurensingskostnader opp mot tidskostnader opp mot investeringskostnader.

Bruk av VOLY-er for forurensingskostnader gir konsistens opp mot ulykkeskostnader, da forventede tapte leveår er vesentlig høyere for ulykker. Bruk av VOLY-er gir også mer konsistens med samfunnsøkonomiske analyser gjennomført i helsesektoren, som vil øke sammenlignbarheten mellom analyser.

Dersom 1000 personer utsettes for en økning i årsmiddelkonsentrasjon på ett mikrogram/m3 PM10, forventer vi følgende endring i kostnader:

Langtidseffekt:

Endring i 1000 kr per 1000 eksponerte

Verdsetting av VOLY-er for personer som etter en 5-årsperiode dør 8 år før forventet levealder som følge av hjerte-kar og lungesykdommer utenom lungekreft og 11 før forventet levealder som følge av lungekreft

156

Verdsetting av VSL for spedbarn som dør før fylte 12 måneder

15

Verdsetting av tilfeller hvor barn utvikler bronkitt

149

Verdsetting av tilfeller hvor personer som utvikler KOLS

179

Kostnadene til helsevesenet for endringen i liggedøgn på sykehus for KOLS

3

Påfølgende velferdskostnad for pasient

2

Skattekostnad for endring i liggedøgnskostnader for offentlig sektor

0.5

Verdien av årlige tapte timeverk som følge av uførhet som følge av KOLS

2

Skattekostnader for endringer i trygdeutbetalinger for uføre pga. KOLS

0.4

Korttidseffekt:

Endring i 1000 kr per 1000 eksponerte

Kostnadene i helsevesenet for endringen i liggedøgn på sykehus for luftveislidelser

3

Påfølgende velferdskostnad for pasient

2

Kostnadene i helsevesenet for endringen i liggedøgn på sykehus for hjerte- og karsykdommer (inkl. slag)

1

Påfølgende velferdskostnad for pasient

0.9

Skattekostnad for endring i liggedøgnskostnader for offentlig sektor

0.9

Verdsetting av endring i antall barn som får øvre luftveissymptomer

0.002

Verdsetting av endring i antall barn med nedre luftveissymptomer

0.0004

Verdien av endring i arbeidstimeverk tapt som følge av sykefravær (tapte arbeidsdager)

93

Verdsetting av endring i antall sterkt plagede av partikkelforurensning

130

 

 

Summert kostnad marginal økning av PM10 årsmiddelkonsentrasjon

738

 

Dersom 1000 personer utsettes for en økning i årsmiddelkonsentrasjon på ett mikrogram/m3 NO2, forventer vi følgende endring i kostnader:

Langtidseffekt:

Endring i 1000 kr per 1000 eksponerte

Økning i antall personer som dør 8 år før forventet levealder som følge av hjerte-kar og lungesykdommer utenom lungekreft (fratrukket for 17 % av tilfeller som er antatt allerede telt med av PM10-effekten)

84

Verdsetting av endring i antall barn som utvikler bronkitt

39

Korttidseffekt:

Endring i 1000 kr per 1000 eksponerte

Verdsetting av endring i antall personer som dør ett år før forventet levealder

4

Kostnadene i helsevesenet for endringen i liggedøgn på sykehus for luftveislidelser

3

Påfølgende velferdskostnad for pasient

2

Skattekostnad for endring i liggedøgnskostnader for offentlig sektor

0.5

Økning i antall personer som er sterkt plaget av NO2-forurensning

29

 

 

Summert kostnad for marginal økning i NO2 årsmiddelkonsentrasjon

160

 

Marginale skadekostnader av utslipp fordelt på områdetyper

Når vi beregner de forventede fysiske effektene av en marginal økning i årsmiddelkonsentrasjon og verdsettingen av disse effektene sammen med forventet økning i årsmiddelkonsentrasjon som følge av utslipp til luft for de ulike tettstedene, finner vi til slutt forventet marginal kostnad av utslipp for populasjonen på de ulike tettstedene. Vi viser både beregnede skadekostnader for både utslipp fra eksos og fra veistøv og fra et vektet snitt av disse.

Det gir oss følgende marginale skadekostnader for PM10:

Tabell 1: Marginale skadekostnader fra PM10 for ulike områdetyper

 

Tettsted (15 000–100 000 innb.)

Tettsted (>100 000 innb.)

NOK per kg PM10 - eksos

355

3 205

NOK per kg PM10 - veistøv

857

7 732

NOK per kg PM10 – vektet for eksos og veistøv

610

5 500

 

Vi gjør tilsvarende beregning for NO2 og får følgende marginalkostnader:

Tabell 2: Marginale skadekostnader for NO2 for ulike områdetyper

 

Tettsted (15 000–100 000 innb.)

Tettsted (>100 000 innb.)

NOK per kg utslipp

88

394

For mer spredtbygde strøk er eksponeringen til luftforurensing fra veitrafikk ansett som såpass liten at det ikke er gjort inngående analyser på det.

Norge har imidlertid forpliktet seg til Gøteborgprotokollen fra 1999, med oppdaterte utslippsforpliktelser for 2010 for utslipp av bl.a. NOX og PM2,5. Så selv om vi ikke har beregnet noen marginal skadekostnad for utslipp i spredtbygde strøk, har praksis siden SFT (2005) vært å anbefale å anvende den marginale tiltakskostnaden for å nå utslippsmålene for NOX i Gøteborgprotokollen.

I Ibenholt, Magnussen, Navrud, and Skjelvik (2015) anbefaler de å anvende en marginal tiltakskostnad for NOX lik dagens avgiftsnivå for NOX. I 2019 er den på 22.27 kr/kg[1]. Vi støtter denne anbefalingen, både fordi det sammenfaller med anslagene fra Miljødirektoratet et al. (2014), og fordi store deler av norsk næringsliv vil tilpasse seg NOX-avgiften med tiltak som på marginen forventes å være lik avgiftssatsen, så det vil være hensiktsmessig at analyser benytter seg av en tiltakskostnad som tilsvarer dette.

Grunnleggende miljøøkonomi tilsier at for å nå et utslippsmål på kostnadseffektivt vis bør tiltakskostnaden være lik i alle sektorer (se f.eks. Førsund & Strøm, 2000), som også fungerer som et godt prinsipp for samfunnsøkonomisk planlegging.

Noen avsluttende merknader

I denne artikkelen har vi vist noen av beregningene og forklart noen av prinsippene for/bak hvordan vi er kommet fram til oppdaterte verdier som skal brukes i samfunnsøkonomiske analyser til arbeidet med Nasjonal transportplan (NTP).

Dette vil innebære analyser av omfattende prosjekter til milliarder av kroner som vil berøre millioner av mennesker, så det er viktig at analyseunderlaget er så godt som mulig. Det er også en fordel at dette arbeidet kommuniseres bredere utover de berørte fagmiljøene.

Vi vil avslutningsvis poengtere at det er en del usikkerhet knyttet til disse beregningene. Vi har kun verdsatt en håndfull utslipp og kun en håndfull helseutfall. Selv om dette burde dekke det viktigste, er ikke bildet komplett.

I rapporten legger vi stor vekt på at analysene i NTP bør ta hensyn til dette i følsomhetsanalyser. Det er viktig at konklusjonene om prosjekters samfunnsøkonomiske lønnsomhet er robust mot usikkerheten i analyseunderlaget.

 

Referanser

Førsund, F., & Strøm, S. (2000). Miljø-økonomi (4. utg. ed.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Ibenholt, K., Magnussen, K., Navrud, S., & Skjelvik, J. M. (2015). Marginale eksterne kostnader ved enkelte miljøpåvirkninger. Retrieved from https://www.regjeringen.no/contentassets/ea2de2ab99474b96b9fe163e0eb7a5a5/va-rapport2015-19.pdf

Miljødirektoratet, Sjøfartsdirektoratet, Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet, Statens vegvesen, & NOx-fondet. (2014). Tiltaksanalyse NOx 2014 Retrieved from Oslo: http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2014/Oktober-2014/Tiltaksanalyse-NOx-2014/

NOU 2012:16. (2012). Samfunnsøkonomiske analyser. Oslo: Departementenes servicesenter.

Rosendahl, K. E. (2000). Helseeffekter og samfunnsøkonomiske kostnader av luftforurensning. Luftforurensninger–effekter og verdier (LEVE). Retrieved from

Rødseth, K. L., Wangsness, P. B., Veisten, K., Elvik, R., Høye, A. K., Klæboe, R., . . . Nilsson, J.-E. (2020). Eksterne skadekostnader ved transport i Norge - Estimater av marginale skadekostnader for person- og godstransport [TØI-rapport 1704/2019]. Retrieved from https://www.toi.no/publikasjoner/eksterne-skadekostnader-ved-transport-i-norge-estimater-av-marginale-skadekostnader-for-person-og-godstransport-article35997-8.html

SFT. (2005). Marginale miljøkostnader ved luftforurensning - Skadekostnader og tiltakskostnader. Retrieved from Oslo: http://www.miljodirektoratet.no/old/klif/publikasjoner/luft/2100/ta2100.pdf

WHO. (2013). Health risks of air pollution in Europe—HRAPIE project recommendations for concentration–response functions for cost–benefit analysis of particulate matter, ozone and nitrogen dioxide. World Health Organization Report.

 

[1] For mer informasjon om avgiften, se https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/avgifter/saravgifter/om/nox/. Avgiften omfatter utslipp av NOx fra følgende kilder:
1) Fremdriftsmaskineri med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW. 2) Motorer, kjeler og turbiner med samlet installert effekt på mer enn 10MW. 3) Fakler på offshoreinstallasjoner og anlegg på land

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS