Du er her

DEBATT

Norge, fjordfergenes rike

TØI har for litt siden levert rapport 1272/2013: Samfunnsøkonomisk lønn­somhet av ferjeavløsningsprosjek­tene på E39 mellom Stavanger og Trondheim. Ved Harald Minken.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

AV ERIK HEIRUNG

Erik Heirung er tidligere fergedirektør, Bekkestua. heirung@hotmail.no

Rapporten som Erik Heirung tar utgangspunkt i, ble omtalt av Harald Minken selv i en kommentar i forrige utgave av Samferdsel nr 8, 2013.

Rapporten påpeker mange «kjedelige» fakta, sett med tunnel- og brotilhengernes øyne. Både tunnelanlegg og vedlikehold viser seg å være overraskende dyrt, samtidig som sikker­hetskravene øker.

Om «Ferjefri E39» står det bl.a.: «er derfor en dårlig idé, og det bør ikke brukes mer plan­leggingsressurser på det.»

TØI anbefaler i stedet å bruke penger på breiere veier med midtdeler, rassikring, veiinn­korting og økt ferjefrekvens.

Det skaper ofte ubehag å kjøre gjennom en bratt dypvannstunnel, mens en fjordtur på en ferge er lystbetont. Ventetiden på kaien gir hvile!

Fjordfergene har en viktig rolle i norsk sam­ferdsel, men er lite påaktet. Antagelig transpor­terer fjordfergene flere tonn gods enn alle kyst­båtene til sammen (har ikke funnet statistikk).

Nå som man i årevis har søkt å overføre gods fra bil til sjø og bane, uten hell, har innen­riksfergene kommet i skyggen. Noe som sikkert skyldes deres nære forhold til lastebilene og landeveistrafikken for øvrig. Både lastebil- og busstransport er bannord i norsk samferdsel, for ikke å snakke om personbiltransport.

Nå som den nye regjeringen skal ruste opp samferdselssektoren, er det viktig at man konsentrerer innsatsen om lønnsomme prosjek­ter og der avkastningen blir størst, kapitalkost­nadene tatt med. De påtenkte jernbaneinveste­ringer er i så måte neppe samfunnsøkonomisk fundert. I det fremtidige transportmønster må bil, fjordferger og veibygging spille sammen og utnytte hverandres fortrinn. Synergi.

Fergene er tilsynelatende effektive med sin roll on-roll off-lasting og -los­sing. Ser man imidlertid nærmere på fergedriften, vil man se at det er store rasjonaliseringsmuligheter.

Det er ingen grunn til at mannskapet skal sove ombord på korte strekninger, bil­lettering kan utføres elektronisk etter forenklede tariffer og derved spare administra­sjon. Med redusert bemanning blir nattseilas vesentlig billigere.

Selve fergekonstruksjonen er et kapittel for seg selv, sterkt influert av førnevnte fakto­rer. Det skjer for tiden store fremskritt når det gjelder matrialvalg, skrog- og fremdriftsformer. F.eks. bioolje, gass, strøm m.m..

Betydelige reduksjoner i landets transportkostnader, samt bedre service, burde kunne opp­nås hvis fergesektoren ble underkastet en grundig analyse. Med sin brede kompetanse og nøytrale status burde TØI være kva­lifisert til en slik oppgave.

For å bli inspirert foreslås det at det først gjennomfører en studie av de svenske innenriksfergene. Som sik­kert mange av Samferdsels lesere vet, er de gra­tis, har ubetjent maskinrom og én- til tomanns besetning.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS