Du er her

  • Hjem
  • /
    Byvekstavtale i konflikt med veiprosjekter

Byvekstavtale i konflikt med veiprosjekter

LITT AV HVERT: Kommunene rundt Bergen kan ikke leve med nullvekst i personbiltrafikken. Det vil avfolke distriktene og sette eksisterende veiprosjekter i fare, mener kommuneansvarlige. Men dersom kommunene skal få ta del i godene staten tilbyr gjennom en byvekstavtale, kan de bli tvunget til å redusere trafikken.

 

Av Otto von Münchow (tekst og foto)
Frilansjournalist, Bergen

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Ove Trellevik, stortingsrepresentant for Høyre fra en av omegnskommunene til Bergen, har anbefalt omegnskommunene å si nei til byvekstavtalen slik den foreligger nå. Han går dermed imot sin egen regjering i dette spørsmålet.

– Det er ganske visst for tidlig å skrote byvekstavtalen. Det kan bli en god avtale, men det kommer helt an på hva som kommer til å ligge i den, sier Trellevik.

Før forhandlingene om en byvekstavtale blir videreført, ønsker han seg en større analyse av Bergen og omegnskommunene der en ser på hva som kan løse de store trafikale utfordringene.

– Staten har vært litt for rask til å peke på bompenger som løsning. Men vi har nådd et tak på bompenger, vi kan ikke rettferdiggjøre enda mer bompenger, sier han til Samferdsel.

Trafikkreduserende insentiv

I fjor inngikk Bergen kommune en byvekstavtale med staten. Dette er en avtale som større kommuner frivillig kan inngå med staten. En byvekstavtale innebærer at staten går inn med 50 prosent finansiering av lokale samferdselstiltak. Motytelsen fra kommunen er at den skal legge til rette for en reduksjon av personbiltrafikken.

Byvekstavtalen har blant annet sikret Bergen statlige midler til bygging av Bybanen, omtalt ved flere anledninger i Samferdsel. Nå skal avtalen reforhandles, og regjeringen ønsker å inkludere omegnskommunene i avtalen.

Kommunene som i tillegg er invitert til forhandlingsbordet – Askøy, Lindås, Os og Fjell – er imidlertid langt fra fornøyd med premissen som regjeringen har lagt på bordet. Skal disse kommunene redusere personbiltrafikken, risikerer de at allerede påbegynte bompengeprosjekter mister sitt finansieringsgrunnlag.

Smak av statlig diktat

Et krav om nullvekst i biltrafikken vil være utfordrende blant annet for Fjell kommune. For øykommunen er det allerede vedtatt utbygging av en ny Sotrabro mellom Fjell og Bergen. Bompengeandelen er på 7,3 milliarder kroner.

Noe tilsvarende gjelder en ny motorvei mellom Os og Bergen, der det i inntektsgrunnlaget er lagt inn en sju prosent økning i trafikken. Også Askøy og Lindås har bompakker som vil sprekke dersom trafikken skal reduseres.

Ordfører Jon Askeland (Sp) i Lindås kommune understreker at han ikke er negativ til byvekstavtalen, men han har gått kraftig i rette med det han oppfatter som et statlig diktat. I det første forhandlingsmøtet, i juni, opplevde han at det ikke var rom for forhandlinger.

– Vi måtte innordne oss statens krav. Staten forlanger blant annet at ingen kommunale arealplaner skal være hellige, sier Askeland til Samferdsel.

I byvekstavtalen skal kommunene, som nevnt, innføre tiltak for å redusere personbiltrafikken.  Det kan skje både gjennom måten det bygges boliger på, for eksempel ved å satse på fortetting, eller gjennom tilretteleggelsen av bil- og kollektivtrafikken. Askeland kan ikke akseptere at kommunens arealplaner uten videre skal tilsidesettes i dette arbeidet.

Sentraliserende byvekstavtale

– Jeg vil heller satse på kollektivutbygging med rushtidsavgift. Her i kommunen er det greit å stramme inn bilbruken rundt Knarvik, men det vil ikke fungere utenfor. Det må være lov å bruke bil for dem som bor ute på landet.

Knarvik er kommunesenteret der flertallet av innbyggerne bor. Men Lindås er en langstrakt kommune. En skal ikke lang utenfor Knarvik før det blir langt mellom bosetningene. Her er kollektivtilbudet dårlig utbygd.

– Vi må ikke avfolke distriktene, påpeker Askeland, som kaller statssekretærens og veidirektørens fait accompli under første forhandlingsmøte for tidenes sentralisering.

Utenom Bergen har Oslo og Akershus, Trondheim og Nord-Jæren inngått en byvekstavtale. De øvrige områdene som har fått tilbud om slik avtale er Kristiansand, Tromsø, Buskerudbyen, Nedre Glomma og Grenland. Det er en frivillig ordning.

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS