Du er her

Refleksjoner:

Den gjør Norge flatere

Den forventede veksten i persontransporten i og rundt byene våre skal i årene fremover fanges opp av kollektivtrafikk, sykkel og apostlenes hester. Dette er den offisielle politikken for tiden, og den er meget tydelig nedfelt i langtidsplanen, Nasjonal transportplan (NTP) 2014–2023, som Stortinget behandlet i juni i fjor.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Da han kom til Samferdsel  i 2005, hadde Are Wormnes arbeidet i Aftenposten i 26 år, de fleste av dem med ansvar for bl.a. bil-, motor- og veitrafikkstoffet

Av ARE WORMNES
awo@toi.no
Foto: Heidi Anne Johnsen.

I den 325 sider tykke planen er formuleringen «sykkel og gange» benyttet 43 ganger, som regel i kombinasjon med kollektivtransport eller kollektivtrafikk. Det er altså ting som tyder på at de som styrer mot fremtiden på våre vegne mener alvor, og at intensjonene bak Klimaforliket fra 2008 skal følges opp. 

Regjerende samferdselsminister i juni i fjor, Marit Arnstad, kunne da også gledesstrålende fortelle at det i løpet av planperioden skulle brukes 8,2 milliarder kroner til tiltak for syklister og fotgjengere.

– Med flere syklister i trafikken får vi bedre fremkommelighet, mer miljøvennlig transport og bedre folkehelse. Sykkel må bli et naturlig transportvalg for flere enn i dag, kommenterte hun og understreket at målet er at sykkeltrafikkens andel av den samlede persontransporten skal økes fra fire prosent i dag til åtte prosent i løpet av tiårsperioden.

Samtidig skal bilparken bli renere, og det har allerede skjedd store ting på den fronten – blant annet ved hjelp av verdens trolig beste insentivpakke for el-biler. Resultatet er at antallet el-biler er fordoblet i løpet av ett år og at elektriske biler har tronet på salgstoppen i flere måneder på rad.

Resultatet ser vi allerede; kollektivfeltene fylles opp av el-biler og gjør bussen mindre attraktiv fordi den ikke kommer frem, parkeringsplassene i sentrum fylles opp av el-biler som det ikke betales p-avgift for, og bompengeselskapene ser inntektene svinne fordi stadig flere slipper å betale siden de kjører elektrisk.

Og det er sikkert bra – bortsett fra at elektriske biler tar like stor plass og er like trafikkfarlige som andre biler. Og de bidrar ikke til å flytte flere fra bil- til sykkelsetet. De kan derimot lokke flere fra buss- til el-bilsetet.

Så hvordan har myndighetene da tenkt å bidra til å få flere til å sykle?

De 8,2 bebudede milliardene skal blant annet brukes til flere og bedre vedlikeholdte sykkelveier. Men selv ikke med så mange milliarder kan vi klare å flate ut Norge, stanse regnet og uskadeliggjøre vinden!

Bakker, regn, snø og «nordavind fra alle kanter» bidrar unektelig til å heve terskelen for å forlate det komfortable bilsetet – selv på korte turer.

Men den elektriske sykkelen kan bidra til å senke den igjen – for den flater ut landskapet og gjør motvinden mindre sjenerende. Det har de oppdaget i bakkelandet Sveits og i vindutsatte Nederland og Danmark. Der selger nå el-sykler som varmt hvetebrød.

I Norge har vi så vidt begynt, men tegn i tiden tyder på at salget vil ta av også her – i løpet av våren er det nyetablert to spesialbutikker for el-sykler bare i lille Sandvika i Bærum.

Men det skurrer i mine ører når jeg, som returnerende syklist og debuterende el-syklist, konstaterer at Staten innkasserte 6500 kroner i moms på min investering i helse og miljø. De mange som klarer seg med vanlige sykler, legger også igjen momskroner i statskassen, om enn ikke like mange per sykkel. Det skurrer også at forsikringsselskapet mitt ikke vil ha noe med min nye sykkel å gjøre.

Er dette riktig? De mange el-bileierne har ikke bidratt med fem flate øre i moms! De har isteden fått gavepakker i bøtter og spann og bidrar ikke engang til bedre folkehelse (unntatt kanskje til litt bedre byluft). Og jeg har ikke hørt noe om at el-biler ikke kan forsikres.

Jeg ønsker meg momsfritak for sykler, med og uten el-bistand, og jeg ønsker trygge steder å parkere de dyre el-syklene, gjerne med lademuligheter. En billig forsikringsordning hadde heller ikke vært av veien … 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS